Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
| Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
| 13 | 23 | 33 | 43 | |
| 12 | 22 | 32 | 42 | |
| 11 | [21] | 31 | 41 | |
| Invasjonspotensial | ||||
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Kantmjølke er en flerårig, 30-60 cm høg urt med rikelig frøformering og med klonal vekst ved jordstengler. Frøene har hårdusk og spres med vind, potensielt over rimelig lange avstander (km). Arten stammer fra Europa nord til Sør-Skandinavia, Afrika og Vest-Asia.
Kantmjølke Epilobium tetragonum kan være under etablering, eller kan ha vært etablert i Norge. Den har vært stabil i søndre Østfold (Fredrikstad, kanskje Sarpsborg) siden først observert i 1961-1964. Den har også vært i hvert fall semi-stabil ved Herøya i Te Porsgrunn (observert 1980 og 1999). Noen forekomster i Ak Ås, He Ringsaker og Vf Holmestrand, Larvik og Stokke er trolig mindre stabile og skyldes innførsel med gartnerivarer. Det er helt uvisst hvordan arten er kommet inn, men den er vanlig lengre sør i Skandinavia og Danmark og kan være kommet med hva som helst av transporter og også spontant kommet inn med vindbårne frø i Østfold. Arten viser foreløpig ingen særlige tegn på ekspansjon. Det er et funn fra Øf Fredrikstad i 1879 på ballast, men materialet ligger i Göteborg-herbariet og har ikke vært tilgjengelig for kontroll. Hvis det er riktig bestemt, så kan arten ha vært i søndre Østfold fra ballastperioden.
Arten er kanskje delvis hjemlig, men sikkert også kommet inn med ballastjord og som forurensning i gartnerivarer. Den er blitt vindspredt ut fra etableringspunkter.
Invasjonspotensialet er begrenset, med begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten har trolig kommet til landet nå og da de siste 140 år og har hatt problemer med å etablere permanente bestander. Det er få etablerte forekomster.
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.
Kantmjølke vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av iunvasjonspotensialet. Det er uvisst hvordan kantmjølke er kommet inn, men den kan være en ballastplante fra andre halvdel av 1800-tallet eller kan ha kommet spontant (og dermed være i prinsippet hjemlig). Vi har her valgt å vurdere den som en fremmed art. Den viser lite tegn til ekspansjon og også til å innta annet enn skrotemark i vid betydning og åker/engkanter.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
| Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
| Bestandsstørrelse | ||||||||
| Forekomstareal (km2) | 8 | 1 | 2 | 4 | 8 | 16 | 32 | |
| Utbredelsesområde (km2) | 1 | |||||||
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
|---|---|---|---|
| Potensielt forekomstareal (km²) | 8 | 16 | 32 |
| Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
|---|---|---|---|---|
| Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
| OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
| He | Hedmark | |||
| Op | Oppland | |||
| Bu | Buskerud | ✘ | ||
| Ve | Vestfold | ✘ | ||
| Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
| Aa | Aust-Agder | |||
| Va | Vest-Agder | |||
| Ro | Rogaland | |||
| Ho | Hordaland | |||
| Sf | Sogn og Fjordane | |||
| Mr | Møre og Romsdal | |||
| St | Sør-Trøndelag | |||
| Nt | Nord-Trøndelag | |||
| No | Nordland | |||
| Tr | Troms | |||
| Fi | Finnmark | |||
| Sv | Svalbard med sjøområder | |||
| Jm | Jan Mayen |
Kantmjølke Epilobium tetragonum kan være under etablering, eller kan ha vært etablert i Norge. Den har vært stabil i søndre Østfold (Fredrikstad, kanskje Sarpsborg) siden først observert i 1961-1964. Den har også vært i hvert fall semi-stabil ved Herøya i Te Porsgrunn (observert 1980 og 1999). Noen forekomster i Ak Ås, He Ringsaker og Vf Holmestrand, Larvik og Stokke er trolig mindre stabile og skyldes innførsel med gartnerivarer. Det er helt uvisst hvordan arten er kommet inn, men den er vanlig lengre sør i Skandinavia og Danmark og kan være kommet med hva som helst av transporter og også spontant kommet inn med vindbårne frø i Østfold. Arten viser foreløpig ingen særlige tegn på ekspansjon. Det er et funn fra Øf Fredrikstad i 1879 på ballast, men materialet ligger i Göteborg-herbariet og har ikke vært tilgjengelig for kontroll. Hvis det er riktig bestemt, så kan arten ha vært i søndre Østfold fra ballastperioden.
| Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1861 | 1880 | Øf Fredrikstad: Røds bruk (ballast) 1879 |
4
( 4 * 1) |
Øs | |||
| 1921 | 1940 | Ak Ås: Ringnes 1926 |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
| 1961 | 1980 | Øf Fredrikstad, Sarpsborg; Te Porsgrunn |
16
( 16 * 1) |
Mulig hjemlige forekomster | Øs,Te | ||
| 1981 | 2000 | Øf Fredrikstad; Ak Ås; Te Porsgrunn |
12
( 12 * 1) |
Mulig hjemlige forekomster i Østfold og Telemark | Øs,OsA,Te | ||
| 2001 | 2016 |
24
( 24 * 1) |
Bare ugrasforekomster som skyldes innførsler | Øs,He,Ve | |||
| 1879 | 2016 |
56
( 56 * 1) |
Øs,OsA,He,Ve,Te |
| Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
| Innendørs | ||||||||
| Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
| Norsk natur | 1879 | Øf Fredrikstad: "Kragerøen. Ballast" [Røds bruk] | 1964 | Øf Fredrikstad: Sand, Slevikkilen | ||||
| Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|
| Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| V10 | Semi-naturlig våteng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| V8 | Strandsumpskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|---|---|---|---|---|
| som annen smitte/forurensninger på/med planter | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående | |
| av habitatmateriale, jord o.l. | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
| med ballastvann/sand | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Kun historisk | |
| egenspredning | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Epilobium tetragonum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/999