Arten kommer sannsynligvis ikke til etablere seg i Norge i løpet av 50 år.
SESvært høy risiko
HIHøy risiko
PHPotensielt høy risiko
LOLav risiko
NKIngen kjent risiko
NRIkke risikovurdert
Begrunnelse
Arten er hovedsakelig kjent fra innendørslokaliteter i Norge, selv om Storm (1898) nevner at den også ble funnt på friland utenfor drivhus i Trondheim. Man må antakelig til Sør-Europa for å finne den regelmessig utendørs (jf. Andersson mfl. 2005). Det er lite trolig at denne arten vil kunne etablere seg i norsk natur.
Bakgrunnsinformasjon
Utbredelse i Norge
Nåværende utbredelse
Kjent
Mørketall (faktor)
Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag
Beste anslag
Høyt anslag
Lavt anslag
Beste anslag
Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:
Potensiell utbredelse
Lavt anslag
Beste anslag
Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)
Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år
Utbredelseshistorikk i Norge
Fra
Til og med
Sted
Antall individ
Forekomstareal km²
Utbredelsesområde km²
Kommentar
Fylker
1886
2011
OsA,Ho,Mr,St
Utbredelseshistorikk i utlandet
De første funnene i Europa stammer fra veksthus i Ungarn, Østerrike, Tyskland og Nederland på slutten av 1800-tallet (Stoev mfl. 2010). Også i Sverige ble den funnet i veksthus i denne perioden (Porat 1889). Den er nå kjent fra over 30 europeiske land.
Dette er de eneste tusenbeinarten som er introdusert til Europa som har klart å etablere seg på friland, i parker og grotter (Stoev mfl. 2010).
Global utbredelse
Naturlig utbredelse
Nåværende utbredelse
Kom til vurderingsområdet fra
Annet sted (utlandet)
Første observasjon i Norge
Første observasjon - 1886
Ikke-forplantningsdyktige individ
Forplantningsdyktige individ
Levedyktig avkom
Bestand
År
Sted
År
Sted
År
Sted
År
Sted
Innendørs
1887
Botanisk hage, Oslo.
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur
<1898
Kalvskinnet, Trondheim (Storm 1898)
Naturtyper
Rødlistede naturtyper
Navn
Kategori
Tidshorisont
Kolonisert areal (%)
Tydelig tilstandsendring
Tydelig påvirka areal (%)
Øvrige naturtyper
Kode
Navn
Dominans skog
Tidshorisont
Kolonisert areal (%)
Tydelig tilstandsendring
Tydelig påvirka areal (%)
Spredningsveier til/i norsk natur
Kategori
Introduksjon til eller spredning i norsk natur
Hyppighet
Abundans
Tidspunkt
Utdypende informasjon
Reproduksjon
Seksuell reproduksjon
Generasjonstid (år):
0
Øvrige effekter
Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden
Datasett
Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
Referanser
Stoev P., Zapparoli M., Golovatch S., Enghoff H., Akkari N. og Barber A. 2010. Myriapods (Myriapoda). Chapter 7.2. I: Roques A. mfl. (red.) Alien terrestrial arthropods of Europe BioRisk 4 (1): 97–130
Storm V. 1898. Myriopoda & Oniscoida ved Throndhjem Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1898 (8): 1–6
Meidell B.A. 1972. En faunistisk undersøkelse av ytre Hardangerfjordens myriapodfauna og en oversikt over norske myriapoders taxonomiske og dyregeografiske status Hovedfagsoppgave i spesiell zoologi, Universitetet i Bergen 262
Porat C.O.v. 1889. Nya bidrag till Skandinaviska halföns myriopodologi Entomologisk Tidskrift 10: 33–148, avbrutt
Simonsen Å. 1981. Faunistisk rapport over norske Diplopoda Hovedfagsoppgave. Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen 93
Andersson G., Meidell B.A., Scheller U., Djursvoll P., Budd G. og Gärdenfors U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Mångfotingar. Myriapoda Artdatabanken. Sveriges lantbruksuniversitet. Uppsala 351
Siden siteres som:
Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Oxidus gracilis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken.
Hentet (2024, 30. September) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/972