Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Dracocephalum thymiflorum russedragehode

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Russedragehode Dracocephalum thymiflorum er en ettårig, kontinental art fra Øst-Europa og Vest-Asia. Den har frøformering.

Arten ble trolig innført rundt 1870 og ble i løpet av kort tid funnet på en rekke steder, særlig i Oppland (rundt Bagn i Valdres og Lillehammer lengst sør i Gudbrandsdalen) og i Oslo. Arten har opplagt hatt rimelig god reproduksjon i Norge og holdt seg på mange steder i tiår. Tilbakegangen begynte allerede på 1910-tallet og ble ikke kompensert av noen meget få funn ved møller (Oslo: Torshov 1916 og 1919, Te Skien: Bøle 1909, 1910 og 1915). Det er også tegn på at den kan ha vokst ved noen møller på Vestlandet etter som den dukker opp i enger der mølleavfall kan ha blitt brukt som gjødsel. Arten har hatt en klar tilbakegang etter 1920, men med stabil forekomst i Gudbrandsdalen i hvert fall fram til 2012. Det er kun ett dokumentert funn de siste 20 årene, fra Op Sel: Storrustvegen i 2012. Det er godt mulig at arten ikke lenger er stabil i Norge.

Arten er med stor sannsynlighet innført med grasfrø i stor stil rundt 1870 og etablerte seg den gangen med flere selvstendig reproduserende bestander. Den kom trolig også inn til en viss grad ved møller og ble kanskje spredt med mølleavfall.

Invasjonspotensialet er ørlite; arten har vært i tilbakegang i 100 år og er kun dokumentert med én forekomst de siste 20 årene. Både median levetid og ekspansjonshastighet får dermed laveste skår. Den er tilpasset nokså varmt, tørt klima, og med eksisterende klimaprognoser vil den ikke få det bedre i Norge.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Russedragehode vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har hatt stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon) i snart 150 år, men har det kanskje ikke lenger. Arten har dermed et ørlite invasjonspotensiale, og kombinert med ingen kjente negative økologiske effekter blir den vurdert til ingen trussel mot norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten har vært i tilbakegang i 100 år og har én dokumentert forekomst de siste 20 årene. Arten er kanskje utgått, men havner på CR ut fra D1-kriteriet med laveste forventede levetid.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Kun én forekomst de siste 20 årene, og en klar tilbakegang de siste 100 årene gir en anslått årlig økning i forekomstareal som strengt tatt er negativ. Settes til 0.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Synes være begrenset til meget kontinentale seksjoner i boreale soner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 16 2 4 6 32 64 96
Utbredelsesområde (km2) 500
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Det kumulerte forekomstarealet gir ikke mening; arten har vært i tilbakegang fra rundt 1920 og er kun dokumentert et fåtall ganger de senere 50 årene. Forekomstarealet justeres derfor ned til det antall forekomster som er dokumentert de senere 25 årene (4 forekomster), som også kanskje er en overestimering. Det er umulig å anslå hvor denne arten eventuelt vil kunne dukke opp framover; den kan like gjerne gå helt ut. De gjenlevende forekomstene er i Gudbrandsdalen, og vi angir Oppland som eneste potensielle utbredelsesområde og med et synkende forekomstareal.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 12 24

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble trolig innført rundt 1870 og ble i løpet av kort tid funnet på en rekke steder, særlig i Oppland (rundt Bagn i Valdres og Lillehammer lengst sør i Gudbrandsdalen) og i Oslo. Arten har opplagt hatt rimelig god reproduksjon i Norge og holdt seg på mange steder i tiår. Tilbakegangen begynte allerede på 1910-tallet og ble ikke kompensert av noen meget få funn ved møller (Oslo: Torshov 1916 og 1919, Te Skien: Bøle 1909, 1910 og 1915). Det er også tegn på at den kan ha vokst ved noen møller på Vestlandet etter som den dukker opp i enger der mølleavfall kan ha blitt brukt som gjødsel. Arten har hatt en klar tilbakegang etter 1920, men med stabil forekomst i Gudbrandsdalen i hvert fall fram til 2012. Det er kun ett dokumentert funn de siste 20 årene, fra Op Sel: Storrustvegen i 2012. Det er godt mulig at arten ikke lenger er stabil i Norge.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Op Sør-Aurdal 1870-1874; Oslo: Hasle 1872 og Sinsen 1880; Op Lillehammer 1876 1878 28
( 28   *  1)
OsA,Op
1881 1900 64
( 64   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Ho
1901 1920 100
( 100   *  1)
OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Sf
1921 1940 32
( 32   *  1)
OsA,Op,Bu,Te
1941 1960 48
( 48   *  1)
He,Op,Bu
1961 1980 Op Sør-Fron: Harpefoss 1968 4
( 4   *  1)
Op
1981 2000 Op Nord-Fron 1996, Sel 1991; Oslo: Bygdøy 1993 12
( 12   *  1)
OsA,Op
2001 2016 Op Sel: Storrustvegen 2012 4
( 4   *  1)
Op
1861 2016 292
( 292   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Ho,Sf

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Øst-Europa og Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Arten har trolig kommet inn som forurensning av korn og grasfrø, fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1870

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1870 Op Sør-Aurdal: Sør-Aurdal prestegård, Lensmannsjordet og Klokkermoen, i kunstig eng

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Kommet inn med grasfrø og korn.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Dracocephalum thymiflorum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 1. August) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/957