Dracocephalum thymiflorum russedragehode

Russedragehode Dracocephalum thymiflorum er en ettårig, kontinental art fra Øst-Europa og Vest-Asia. Den har frøformering.

Arten ble trolig innført rundt 1870 og ble i løpet av kort tid funnet på en rekke steder, særlig i Oppland (rundt Bagn i Valdres og Lillehammer lengst sør i Gudbrandsdalen) og i Oslo. Arten har opplagt hatt rimelig god reproduksjon i Norge og holdt seg på mange steder i tiår. Tilbakegangen begynte allerede på 1910-tallet og ble ikke kompensert av noen meget få funn ved møller (Oslo: Torshov 1916 og 1919, Te Skien: Bøle 1909, 1910 og 1915). Det er også tegn på at den kan ha vokst ved noen møller på Vestlandet etter som den dukker opp i enger der mølleavfall kan ha blitt brukt som gjødsel. Arten har hatt en klar tilbakegang etter 1920, men med stabil forekomst i Gudbrandsdalen i hvert fall fram til 2012. Det er kun ett dokumentert funn de siste 20 årene, fra Op Sel: Storrustvegen i 2012. Det er godt mulig at arten ikke lenger er stabil i Norge.

Arten er med stor sannsynlighet innført med grasfrø i stor stil rundt 1870 og etablerte seg den gangen med flere selvstendig reproduserende bestander. Den kom trolig også inn til en viss grad ved møller og ble kanskje spredt med mølleavfall.

Invasjonspotensialet er ørlite; arten har vært i tilbakegang i 100 år og er kun dokumentert med én forekomst de siste 20 årene. Både median levetid og ekspansjonshastighet får dermed laveste skår. Den er tilpasset nokså varmt, tørt klima, og med eksisterende klimaprognoser vil den ikke få det bedre i Norge.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Russedragehode vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har hatt stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon) i snart 150 år, men har det kanskje ikke lenger. Arten har dermed et ørlite invasjonspotensiale, og kombinert med ingen kjente negative økologiske effekter blir den vurdert til ingen trussel mot norsk natur.