Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | [21] | (31) | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Firtannveronika Veronica austriaca subsp. teucrium er en flerårig, halvmeter høy urt (staude) fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den formerer seg med frø og har dessuten klonal vekst med jordstengler. Den kan være sjølinkompatibel og trenge to genetisk ulike individer for frøformering. Alle norske forvillete forekomster synes å være klonale.
Siden første funn i 1890 i Vf Tjøme er firtannveronika funnet noen få ganger per 20-årsperiode, litt hyppigere siden 1950 enn tidligere, med kjent utbredelse begrenset til søndre Østlandet, Sørlandet og Vestlandet nord til Sogn. På de fleste tidlige lokalitetene er den trolig forsvunnet. Arten har dukket opp nokså tilfeldig, først med importert korn ved møller, senere med frøblandinger. Den anvendes hyppig som prydplante og forekommer nå hovedsakelig nær gartnerier og spredt fra hager. Firtannveronika er handelsvare og markedsføres med herdighet 7, for bruk i fjellhage og rabatter. Den har derfor potensial til å etablere seg i store deler av landet, men synes ikke å ekspandere eller danne særlig langvarige bestander.
Underarten er hovedsakelig innført som hagestaude og forvillet fra dyrkning. Den er potensielt frøspredt, men aktuell spredningmåte i Norge i dag synes å være med utløpere og er ekstremt lokal.
Invasjonspotensialet er lågt med usikkerhet opp til moderat. Dette er en kombinasjon av bregrenset (til moderat) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.
Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til underarten.
Firtannveronika vurderes til låg økologisk risiko i norsk natur, utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Den er funnet på tilsådde steder og gressbakker, i parker, i veikanter og ulike typer skrotemark. Den har dukket opp spredt og tilfeldig i fylkene rundt Oslofjorden og sørover, fra Oslo/Akershus til Rogaland og noen få ganger i Hordaland og Sogn og Fjordane. Den har ikke vist tendens til å etablere seg i mer stabile naturtyper, men vil kunne overleve noen tid på skrotemark o.l. i større deler av landet. Den har potensiale til å etablere seg i store deler av landet, men synes ikke å ekspandere eller danne svært langvarige bestander.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år ⇑
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 80 | 2 | 3 | 5 | 160 | 240 | 400 | |
Utbredelsesområde (km2) | 82000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 240 | 360 | 600 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ||
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ||
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ||
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Siden første funn i 1890 i Vf Tjøme er firtannveronika funnet noen få ganger per 20-årsperiode, litt hyppigere siden 1950 enn tidligere, med kjent utbredelse begrenset til søndre Østlandet, Sørlandet og Vestlandet nord til Sogn. På de fleste tidlige lokalitetene er den trolig forsvunnet. Arten har dukket opp nokså tilfeldig, først med importert korn ved møller, senere med frøblandinger. Den anvendes hyppig som prydplante og forekommer nå hovedsakelig nær gartnerier og spredt fra hager. Firtannveronika er handelsvare og markedsføres med herdighet 7, for bruk i fjellhage og rabatter. Den har derfor potensial til å etablere seg i store deler av landet, men synes ikke å ekspandere eller danne særlig langvarige bestander.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1881 | 1900 | Vf Tjøme: Vasser 1890 |
4
( 4 * 1) |
Ve | |||
1901 | 1920 | Ho Vaksdal: Bruvik Revskreien 1915 |
4
( 4 * 1) |
Ho | |||
1921 | 1940 |
12
( 12 * 1) |
OsA,Sf | ||||
1941 | 1960 |
24
( 24 * 1) |
OsA,Ve,Te,Va,Ho | ||||
1961 | 1980 |
16
( 16 * 1) |
OsA,Op,Bu,Ho | ||||
1981 | 2000 |
28
( 28 * 1) |
OsA,Op,Bu,Ve,Va | ||||
2001 | 2016 |
44
( 44 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Ro | ||||
1890 | 2016 |
124
( 124 * 1) |
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Sf |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1890 | Vf Tjøme: Kilen på Vasserland, "vistnok tilfældig indført" |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T42 | Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Ukjent | Ukjent | Pågående | |
av frø | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående | Med grasfrø. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Veronica austriaca teucrium, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 7. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/950