Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Verbascum lychnitis melkongslys

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Mjølkongslys Verbascum lychnitis er en storvokst, toårig art med god frøreproduksjon. Den stammer fra søndre Mellom-Europa og Middelhavsområdet, dvs. fra områder med vesentlig varmere klima enn hos oss. Arten krever åpen jord for etablering og er varmekrevende for frøspriring. Den er funnet ved møller, i nysådde enger, bl.a. kløvereng, i skrotemark og langs veier og jernbaner. Den er også tatt på andre typer skrotemark.

Mjølkongslys ble først funnet i 1832 i Oslo, men først fra 1880-årene ble den funnet flere ganger her og der i fylkene rundt Oslofjorden og i de søndre delene av Hedmark og Oppland, trolig som resultat av hyppig innførsel med utenlandsk grasfrø. Bare ett funn er fra det nordafjellske, fra ST Skaun: ved Pienes mølle i Buvika. Arten er kommet inn med kornimport (funn ved møller) og med grasfrøblandinger, vist med mange funn i ulike typer eng og gressmark. Det er liten grunn til å tro at arten vil bli noe mer hyppig i umiddelbar framtid, men den har vært stabil på i hvert fall én lokalitet i Norge i over 130 år.

Arten er kommet inn med grasfrø. Den er senere tilfeldig spredt med forflytning av masser og muligens med kjøretøy.

Arten har et lite invasjonspotensial i Norge; median levetid er begrenset og ekspansjonshastigheten er låg. Arten kommer inn sjelden og sprer seg ikke vesentlig fra de populasjonene den har etablert. Det er ikke forventet stor endring i dette i rimelig framtid.

Det er ikke kjent noen negativ økologisk effekt knyttet til arten. Det er imidlertid rapportert hybrider med to stedegne arter: mørkkongslys V. nigrum (Øf Fredrikstad: Vikene 1902, og Oslo: Operaen 2013) og filtkongslys V. thapsus (Oslo: Vestre Akerselvkai 2010). Vi antar at hybridene er frøsterile og ikke innebærer noen risiko for introgresjon med hjemlige arter.

Konklusjon

Mjølkongslys vurderes til ingen økologisk risiko i norsk natur, til det er dens invasjonspotensial for lågt og dens økologiske effekter for svake. Det er liten grunn til å tro at arten vil bli noe mer hyppig i umiddelbar framtid.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig 2-3 stabile bestander med noen titall individer årlig, én av forekomstene stabil over mer enn 130 år.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
28
Nedre kvartil
23
Øvre kvartil
35

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er begrenset til de varmeste deler av boreonemoral sone på Østlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 12 1 3 5 12 36 60
Utbredelsesområde (km2) 7000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten er kjent som etablert eller semi-etablert tre steder i Buskerud og Vestfold: i Kongsberg hvor den har vært på én lokalitet 1883-2016, i Holmestrand 1956-1990 og i Re 1987-2007 (mangel på observasjon betyr ikke fravær). Den har potensial i de mer sommervarme delene av boreonemoral sone nord til Mjøsområdet og i hvert fall sørvest til Telemark. Vi antar stabilitet eller en svak økning (50 %) de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 20 52 88

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Mjølkongslys ble først funnet i 1832 i Oslo, men først fra 1880-årene ble den funnet flere ganger her og der i fylkene rundt Oslofjorden og i de søndre delene av Hedmark og Oppland, trolig som resultat av hyppig innførsel med utenlandsk grasfrø. Bare ett funn er fra det nordafjellske, fra ST Skaun: ved Pienes mølle i Buvika. Arten er kommet inn med kornimport (funn ved møller) og med grasfrøblandinger, vist med mange funn i ulike typer eng og gressmark. Det er liten grunn til å tro at arten vil bli noe mer hyppig i umiddelbar framtid, men den har vært stabil på i hvert fall én lokalitet i Norge i over 130 år.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1821 1840 Oslo: "Fundet ved Christiania" 1832 4
( 4   *  1)
OsA
1881 1900 48
( 48   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu
1901 1920 32
( 32   *  1)
Øs,OsA,Te,Va
1921 1940 8
( 8   *  1)
Øs,OsA
1941 1960 12
( 12   *  1)
OsA,Ve,St
1961 1980 12
( 12   *  1)
Bu,Ve
1981 2000 16
( 16   *  1)
Bu,Ve
2001 2016 20
( 20   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Søndre Mellom- og Sør-Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Innført som forurensning med grasfrø og korn, trolig fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1832

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1832 Oslo: "ved Christiania" 1883 Ak Asker; He Hamar og Ringsaker; Bu Kongsberg, kanskje også Øf Halden

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Verbascum lychnitis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/949