Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Doronicum macrophyllum kjempegullkurv

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,3E

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 [33] 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 3E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kjempegullkorg Doronicum macrophyllum er en opptil 2 m høg, flerårig urt (høgstaude). Den har frøreproduksjon. Hvert individ produserer tusenvis av frukter hvert år. Fruktene spres med vind, potensielt over lange distanser (kanskje km). Arten kommer opprinnelig fra Kaukasus.

Kjempegullkorg ble tatt inn til Norge under et tidlig forsøk på å etablere botanisk hage i Tr Tromsø, med oppformering i skogkanten ved Holt forskningsstasjon på Tromsøya fra 1980. Etter hvert som forsøket måtte oppgis, ble plantemateriale distribuert til interesserte hageeiere. Noe landet på Sjøvollsetra i ST Røros, der planten umiddelbart begynte å spre seg ut i einerkratt og langs bekk, i tillegg til setervollen. Arten er senere blitt gitt videre til flere setrer og eiendommer i Nord-Østerdalen og Oppdal, og ytterligere funn kan nok forventes. Arten startet også å spre seg rundt Holt forskningsstasjon, men her ble den aldri samlet/dokumentert. Forekomstene som nå er kjent i Troms, stammer trolig fra prøveplantingen på Holt, mens bakgrunnen for funnene i Tr Harstad og i Fi Porsanger er ukjent. Arten har en enorm frøformering og har potensial for å bli en fremtidig problemart i norsk natur.

Arten ble tatt inn til Norge fra Polar-alpin botanisk hage i Kirovsk på Kolahalvøya, Russland, under et tidlig forsøk på å etablere botanisk hage i Tr Tromsø, med oppformering i skogkanten ved Holt forskningsstasjon på Tromsøya. Etter hvert som forsøket måtte oppgis, ble plantemateriale distribuert til interesserte hageeiere. Arten har så spredt seg videre på egen hånd.

Invasjonspotensialet til arten er moderat basert på en moderat median levetid og en begrenset (foreløpig) ekspansjonshastighet. Datamaterialet for å estimere invasjonspotensialet er noe sparsomt, og arten har utvilsomt anlegg for et større invasjonspotensial.

Det er observert fortrengningseffekter av arten lokalt i ST Røros: Granåsen hvor den opptrer aggressivt (R. Elven, pers. medd.) Arten har en enorm frøformering og en stor potensiell framtid i norsk natur. Den forventes å ville fortrenge stedegne urter og gras overalt der den etablerer seg; den er større og mer ekspansiv enn de aller fleste stedegne norske høgstauder, og den er minst like motstandsdyktig mot beitedyr som vår egen tyrihjelm. Ingenting vokser under bestander av kjempegullkorg.

Konklusjon

Kjempegullkorg vurderes å ha høy risiko i norsk natur på bakgrunn av et moderat invasjonspotensiale kombinert med observerte fortreningseffekter lokalt. Datagrunnlaget er imidlertid sparsomt, og det er ingen informasjon om utilbørlig adferd fra arten i andre land.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten har 9 kjente forekomster, men opptrer i relativt store mengder på disse stedene, på minst en av lokalitetene med over 500 reproduktive individer (før den ble bekjempet). Dette tilsvarer VU både vha D1- og D2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
D1 D2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
6,2
Beskriv underliggende antakelser og data
8 nye forekomster i perioden 1991-2017 gir 8 x 4 x 5 = 160/26 år = 6,2 km2/år. Vi har brukt resultatet fra denne metoden sjøl om (manipulert) gjennomsnittlig ekspansjonshastighet beregnet ved skriptet gir en litt høgere hastighet.
Ekspansjonshastighet i m/år
131.46

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   Middels effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32 Nei Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 36 3 5 7 108 180 252
Utbredelsesområde (km2) 50000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Vi antar at denne arten kan komme til å spre seg ytterligere, kanskje først og fremst i fylkene mellom Sør-Trøndelag og Troms, men også i Hedmark (der den kanskje allerede er til stede) og i Oppland. Vi forventer at forekomstarealet kan bli tredoblet (eller mer) de kommende 50 år. Arten er helt i begynnelsen av en forventet sterk ekspansjon.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 300 600 750

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Kjempegullkorg ble tatt inn til Norge under et tidlig forsøk på å etablere botanisk hage i Tr Tromsø, med oppformering i skogkanten ved Holt forskningsstasjon på Tromsøya fra 1980. Etter hvert som forsøket måtte oppgis, ble plantemateriale distribuert til interesserte hageeiere. Noe landet på Sjøvollsetra i ST Røros, der planten umiddelbart begynte å spre seg ut i einerkratt og langs bekk, i tillegg til setervollen. Arten er senere blitt gitt videre til flere setrer og eiendommer i Nord-Østerdalen og Oppdal, og ytterligere funn kan nok forventes. Arten startet også å spre seg rundt Holt forskningsstasjon, men her ble den aldri samlet/dokumentert. Forekomstene som nå er kjent i Troms, stammer trolig fra prøveplantingen på Holt, mens bakgrunnen for funnene i Tr Harstad og i Fi Porsanger er ukjent. Arten har en enorm frøformering og har potensial for å bli en fremtidig problemart i norsk natur.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1981 2000 ST Røros: Sjøvollsetra fra 1985; Fi Porsanger ca 1995 8
( 8   *  1)
Angitt forekomst fra Fi Porsanger ligger ikke inne i herværende excel-fil. St,Fi
2001 2016 ST Røros 4 forekomster; Tr Harstad 1 forekomst, Tromsø 3 forekomster; Fi Porsanger 1 forekomst. 36
( 36   *  1)
St,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Kaukasus.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Arten kom inn til Norge fra botanisk hage i Kirovsk i Russland under et tidlig forsøk på å etablere en botanisk hage i Tr Tromsø.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1980

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1980 Tr Tromsø: Holt forsningsstasjon
Norsk natur 1985 ST Røros: Sjøvollsetra

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T4-C-18 høgstaudeskog
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Ukjent

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig utsetting Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Gir sterk hudirritasjon og halsproblemer ved handtering (trolig reaksjon på hårene), R. Elven pers. observ.
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Doronicum macrophyllum.xlsx (13702 kB)
  • Doronicum macrophyllum.csv (1676 kB)
    Analyse med mørketallsintervall 3-10. Filen er manipulert fordi antall observasjonsår er under 10 (minstekravet i analysen), men arten er observert årvisst fra 1991 på en forekomst og årvisst fra 2000 på en annen, uten at dette reflekteres i databasen. Det er derfor lagt inn ekstra år for disse to observasjonspunktene.

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Doronicum macrophyllum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 1. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/943