Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Weigela florida klokkebusk

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Klokkebusk-slekta Weigelia stammer fra Øst-Asia og omfatter flere arter. Det dyrkete materialet som forvilles, er trolig en blanding av arter og hybrider mellom W. florida A.DC., W. praecox L.H.Bailey, W. japonica Thunb., W. coraeensis Thunb. og W. floribunda (Siebold & Zucc.) K.Koch (se Hartvig 2015). Vi behandler aggregatet kollektivt som W. florida. Dette er busker med frøformering, men vi vet ikke om de frøformerer seg i Norge, og spesielt ikke om de gjør det i norsk natur. De er nesten bare funnet som resultat av utkast av hageavfall.

Klokkebusk har hittil vært for varmekrevende til å reprodusere og danne bestand i Norge. Arten (eller artene og hybridene) er populære hagebusker, men er bare funnet fire ganger som gjenstående eller fra utkast: Ho Bergen: Tveitavatnet 1989, Ro Time: Time 2007, Ak Sørum: Sørumsand 2008, og Te Notodden: Notodden 2012. Vi regner med at arten(e) er oversett(e) i norsk natur og at mørketallet kan være høgt.

Innførte hagebusker med passiv frøspredning, i hovedsak eller alltid spredt ut med hageavfall.

Arten(e) har et begrenset invasjonspotensia, et resutat av en begrenset median levetid og en begrenset ekspansjonshastighet. Artsgruppen forvilles noe lengre sør i Europa og i østlige Nord-Amerika. I Danmark er artsgruppen pr i dag kjent fra seks forekomstruter, et svært lågt tall (Hartvig 2015).

Det er ingen kjent negativ økologisk effekt knyttet til arten(e).

Konklusjon

Klokkebusk vurderes til lav økologisk risiko. Den er i dag ikke kjent å reprodusere med frø i Norge. Den blir av og til kastet ut med hageavfall og kan stå i tiår etter slik spredning. Dens potensial for reproduksjon vil kunne øke med de forventete endringene i temperatur de neste 50 årene.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Fire eller fem forekomster i norsk natur, hver av dem trolig med enkeltbusker. Arten er langlevd og det tilsier rødlistekategori EN, med usikkerhet nedover når det gjelder eksisterende bestand.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
4,28
Beskriv underliggende antakelser og data
Tre nye forekomster de siste 28 år, med mørketall 10, tilsier 4,28 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
96.07

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Reproduksjon og spredning trolig begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 16 5 10 15 80 160 240
Utbredelsesområde (km2) 16400
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Klokkebusk dyrkes som prydbusk i økende omfang og nord til og med Trøndelagsfylkene. Ut fra klimaet i dens naturlige utbredelsesområde skulle arten kunne formere og spre seg i norsk natur, men frøformering er foreløpig ikke rapportert. Vi regner med at arten er på steget til en mulig ekspansjon ut i norsk natur. Vi antyder Sør- og Midt-Norge som potensielt utbredelsesområde og anslår 50 % økning i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 120 240 360

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Klokkebusk har hittil vært for varmekrevende til å reprodusere og danne bestand i Norge. Arten (eller artene og hybridene) er populære hagebusker, men er bare funnet fire ganger som gjenstående eller fra utkast: Ho Bergen: Tveitavatnet 1989, Ro Time: Time 2007, Ak Sørum: Sørumsand 2008, og Te Notodden: Notodden 2012. Vi regner med at arten(e) er oversett(e) i norsk natur og at mørketallet kan være høgt.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1981 2000 Ho Bergen: Tveitavatnet 1989 4
( 4   *  1) 		Ho
2001 2016 12
( 12   *  1) 		OsA,Te,Ro

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Øst-Asia: Nord-Kina, Korea, Japan.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Hagebusk som trolig er blitt innført til Norge fra europeiske naboland.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1936

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1936 Ho Kvinnherad: Fjelberg kirkegård
Norsk natur 1989 Ho Bergen: Tveitavatnet

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
til grøntanlegg Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Weigela florida, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/937