Trisetum flavescens gullhavre

Gullhavre Trisetum flavescens er et flerårig gress som vokser i løse tuer. Det formeres med frø. Arten kommer fra Mellom- og Sør- Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia.
De tidligste dokumenterte funnene er fra Oslo og Bu Øvre Eiker i 1803, noe som tyder på at arten er kommet inn til landet før 1800 og kanskje også etablert i norsk natur. Hartvig (2015) diskuterer om den er hjemlig eller innført i Danmark og anfører at den regnes som hjemlig i hele Tyskland. Han opplyser at det første dokumenterte funn i Danmark er fra 1767.

Gullhavre ble funnet i Oslo og Bu Øvre Eiker: Fiskum i 1803. Deretter er neste funn i Oslo i 1861. Blytt (1861) angir import med ballastjord, men påpeker at forekomsten i Eiker ikke passer med dette. En del av de tidlige importene skjedde nok med ballastjord, f.eks. langs sørlandskysten, men hoveddelen av tidlige forekomster synes skyldes innførsel med grasfrø, dels som bevisst innblanding som fôrgras, dels som forurensning. Arten var kjent fra 13 forekomster i 5 fylker inntil 1900. Den etablerte tidlig langvarige populasjoner noen steder, f.eks. Ak Asker: Sem 1889-1932 og Oslo: Smestad 1939-1962. Til tross for store gap i rapportserien, synes også mange forekomster i Telemark, Aust-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal være av meget langvarig natur, permanente så lenge engene der den opptrer ikke blir for sterkt forandret. Arten har imidlertid vært i langsom tilbakegang siden 1930-tallet, trolig på grunn av at importen praktisk talt opphørte i kombinasjon med omlegginger i jordbruket. Arten fant seg best til rette i ikke for intensivt drevet og gjødslet eng. Videre etableringer (om noen) vil nok avhenge av tilfeldige tilførsler av frø. Den har neppe særlig etableringsmulighet ut over boreonemoral og sørboral sone i kyststrøk.

Arten er innført som fôrgras, med grasfrø ellers, og noen få ganger med ballastjord. Spredning av frø skjer over nokså korte distanser med vind og dyr, over lengre distanser med forflytning av gras/høy.

Invasjonspotensialet er lite, en kombinasjon av begrenset median levetid og ingen (eller negativ) ekspansjon.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Gullhavre vurderes til ingen kjent økologisk risiko. De fleste funnene er gjort i nysådd eng, gammeleng og andre typer gressmark samt på skrotemark og veikanter. Gullhavre er funnet oftest i lavlandsområder fra Oslo og Akershus til Vest-Agder. I Vestlandsfylkene (Rogaland - Møre og Romsdal) har den forekommet spredt, men med mange stabile populasjoner helt opp til nåtid. Videre spredning vil nok avhenge av om det skjer nye tilførsler av frø. Gullhavre angis å være bofast i "kjerneområdet" i sør (Telemark til Aust-Agder) og i vest (Hordaland til Nordmøre), men har neppe mulighet til å etablere seg ut over boreonemoral og sørboreal sone. Den er ikke rapportert å inngå i mer naturlige voksesteder og vurderes å ha liten effekt på hjemlige arter og naturtyper.