Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Trisetum flavescens gullhavre

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Gullhavre Trisetum flavescens er et flerårig gress som vokser i løse tuer. Det formeres med frø. Arten kommer fra Mellom- og Sør- Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia.
De tidligste dokumenterte funnene er fra Oslo og Bu Øvre Eiker i 1803, noe som tyder på at arten er kommet inn til landet før 1800 og kanskje også etablert i norsk natur. Hartvig (2015) diskuterer om den er hjemlig eller innført i Danmark og anfører at den regnes som hjemlig i hele Tyskland. Han opplyser at det første dokumenterte funn i Danmark er fra 1767.

Gullhavre ble funnet i Oslo og Bu Øvre Eiker: Fiskum i 1803. Deretter er neste funn i Oslo i 1861. Blytt (1861) angir import med ballastjord, men påpeker at forekomsten i Eiker ikke passer med dette. En del av de tidlige importene skjedde nok med ballastjord, f.eks. langs sørlandskysten, men hoveddelen av tidlige forekomster synes skyldes innførsel med grasfrø, dels som bevisst innblanding som fôrgras, dels som forurensning. Arten var kjent fra 13 forekomster i 5 fylker inntil 1900. Den etablerte tidlig langvarige populasjoner noen steder, f.eks. Ak Asker: Sem 1889-1932 og Oslo: Smestad 1939-1962. Til tross for store gap i rapportserien, synes også mange forekomster i Telemark, Aust-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal være av meget langvarig natur, permanente så lenge engene der den opptrer ikke blir for sterkt forandret. Arten har imidlertid vært i langsom tilbakegang siden 1930-tallet, trolig på grunn av at importen praktisk talt opphørte i kombinasjon med omlegginger i jordbruket. Arten fant seg best til rette i ikke for intensivt drevet og gjødslet eng. Videre etableringer (om noen) vil nok avhenge av tilfeldige tilførsler av frø. Den har neppe særlig etableringsmulighet ut over boreonemoral og sørboral sone i kyststrøk.

Arten er innført som fôrgras, med grasfrø ellers, og noen få ganger med ballastjord. Spredning av frø skjer over nokså korte distanser med vind og dyr, over lengre distanser med forflytning av gras/høy.

Invasjonspotensialet er lite, en kombinasjon av begrenset median levetid og ingen (eller negativ) ekspansjon.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Gullhavre vurderes til ingen kjent økologisk risiko. De fleste funnene er gjort i nysådd eng, gammeleng og andre typer gressmark samt på skrotemark og veikanter. Gullhavre er funnet oftest i lavlandsområder fra Oslo og Akershus til Vest-Agder. I Vestlandsfylkene (Rogaland - Møre og Romsdal) har den forekommet spredt, men med mange stabile populasjoner helt opp til nåtid. Videre spredning vil nok avhenge av om det skjer nye tilførsler av frø. Gullhavre angis å være bofast i "kjerneområdet" i sør (Telemark til Aust-Agder) og i vest (Hordaland til Nordmøre), men har neppe mulighet til å etablere seg ut over boreonemoral og sørboreal sone. Den er ikke rapportert å inngå i mer naturlige voksesteder og vurderes å ha liten effekt på hjemlige arter og naturtyper.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig 10-30 semi-stabile og stabile bestander med ofte hundrevis eller tusenvis av skudd, men i tilbakegang. Estimert forekomstareal på 208 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Negativ bestandsutvikling.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset til kystnære områder (noe oseaniske) i boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 52 2 4 6 104 208 312
Utbredelsesområde (km2) 117000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten har hatt rimelig stabil funnfrekvens de siste 130 år mens generell frekvens av observasjoner har økt, dvs. at arten er blitt reelt mer sjelden. Mer stabile forekomster etter 1980 er kjent fra kystfylkene fra Telemark til Møre og Romsdal, og det er her vi regner med at den vil holde seg lengst. Vi forventer en halvering av forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 52 104 156

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Gullhavre ble funnet i Oslo og Bu Øvre Eiker: Fiskum i 1803. Deretter er neste funn i Oslo i 1861. Blytt (1861) angir import med ballastjord, men påpeker at forekomsten i Eiker ikke passer med dette. En del av de tidlige importene skjedde nok med ballastjord, f.eks. langs sørlandskysten, men hoveddelen av tidlige forekomster synes skyldes innførsel med grasfrø, dels som bevisst innblanding som fôrgras, dels som forurensning. Arten var kjent fra 13 forekomster i 5 fylker inntil 1900. Den etablerte tidlig langvarige populasjoner noen steder, f.eks. Ak Asker: Sem 1889-1932 og Oslo: Smestad 1939-1962. Til tross for store gap i rapportserien, synes også mange forekomster i Telemark, Aust-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal være av meget langvarig natur, permanente så lenge engene der den opptrer ikke blir for sterkt forandret. Arten har imidlertid vært i langsom tilbakegang siden 1930-tallet, trolig på grunn av at importen praktisk talt opphørte i kombinasjon med omlegginger i jordbruket. Arten fant seg best til rette i ikke for intensivt drevet og gjødslet eng. Videre etableringer (om noen) vil nok avhenge av tilfeldige tilførsler av frø. Den har neppe særlig etableringsmulighet ut over boreonemoral og sørboral sone i kyststrøk.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo 1861 4
( 4   *  1)
OsA
1881 1900 16
( 16   *  1)
OsA,Aa,Va
1901 1920 36
( 36   *  1)
OsA,Aa,Va,Ho,Sf
1921 1940 48
( 48   *  1)
OsA,Aa,Ro,Ho,Sf
1941 1960 24
( 24   *  1)
Te,Ho,Mr
1961 1980 20
( 20   *  1)
OsA,Te,Aa,Ho,Mr
1981 2000 48
( 48   *  1)
OsA,Te,Aa,Sf,Mr
2001 2016 20
( 20   *  1)
Ve,Te,Sf,Mr
1803 2016 180
( 180   *  1)
OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr
1801 1820 Oslo 1803; Bu Øvre Eiker 1803 8
( 8   *  1)
OsA,Bu

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika, Sørvest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Overveiende kommet inn med grasfrø, trolig mest fra naboland, men sikkert også fra naturlig utbredelsesområde i Mellom-Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1803

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1803 Oslo: "ved Christiania"; Bu Øvre Eiker: "Fiskumstranden på Eker ved Drammen" 1861 Oslo

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til jordbruk (planteproduksjon) Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Trisetum flavescens, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/936