Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Digitalis lutea gul revebjelle

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Gul revebjelle Digitalis lutea er en relativt kortlevd flerårig art som opprinnelig kommer fra Mellom- og Sør-Europa. Den har effektiv frøformering.

Arten er trolig innført som hagestaude. Den er bare funnet sju ganger i Norge, fram til 2000 var alle funn i Oslo: "Mellemtøyen" mellom 1876 og 1900 (samlet av Axel Blytt, men ikke nevnt i hans flora avsluttet i 1876), Ravnås ved Holmlia 1998, og Blindern 2000. De siste par årene er den dokumentert med hele 3 forekomster i VA (Kristiansand, Flekkefjord og Sirdal i 2015) og i Op Ringebu 2016. Arten reproduserer i Norge, og den først observerte forekomsten var opplagt en reproduserende og etablert bestand som siden gikk ut. Årsakene til at den ennå ikke er fullt etablert noe sted, er trolig at den dyrkes sjelden (prydplante, men nokså sær) og at dyrkningsplassene ikke ligger opp til naturtyper der den kan etablere seg. Den er i sine hjemområder i Mellom- og Sør-Europa og er en skogkantart under frodige forhold.

Arten er trolig spredd fra dyrkning, men så langt bare i begrenset grad.

Invasjonspotensialet til arten er begrenset, en kombinasjon av begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Det har vært en økning i antall rapporterte forekomster, med 4 av de totalt 7 forekomstene konsentrert til de to siste årene. Dette kan være tilfeldig, men det kan også representere en trend.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Gul revebjelle vurderes til lav risiko i norsk natur, og utelukkende på grunn av et begrenset invasjonspotensial. Arten er, som de andre revebjellene, giftig og brukes i hjertemedisin, men den er visstnok mindre giftig enn vår hjemlige revebjelle og den fremmede prydrevebjellen. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012, hvor arten ble vurdert til ingen kjent risiko, skyldes nok at halvparten av funnene for arten er funnet i etterkant.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
En drøy håndfull forekomster gir ved bruk av D1 CR og laveste estimerte levetid, mens D2 gir VU og skår 3. Velger EN som ligger mellom disse (og som også svarer til en estimert forekomstareal på 60 km2 etter B2-kriteriet).
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
3,2
Beskriv underliggende antakelser og data
4 funn på 15 år gir en anslått årlig økning i forekomstareal på 4/15*3(mørketall)*4=3,2
Ekspansjonshastighet i m/år
118.1

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten vil nok ha størst sjanse i sørlige deler av landet, i boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 20 2 3 5 40 60 100
Utbredelsesområde (km2) 15000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Antar at et par av forekomstene, inkludert den eldste, ikke finnes lenger. Arten dyrkes sjelden, og det er ikke godt å si hvor den eventuelt kan dukke opp igjen. Fire nye forekomster (av totalt 7) i årene 2015-2016 tilsier at arten trolig er i økning. Vi anslår potensielt utbredelsesområde til de sørligste fylkene og ca 50 % økning i framtidig forekomstareal.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 60 90 150

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er trolig innført som hagestaude. Den er bare funnet sju ganger i Norge, fram til 2000 var alle funn i Oslo: "Mellemtøyen" mellom 1876 og 1900 (samlet av Axel Blytt, men ikke nevnt i hans flora avsluttet i 1876), Ravnås ved Holmlia 1998, og Blindern 2000. De siste par årene er den dokumentert med hele 3 forekomster i VA (Kristiansand, Flekkefjord og Sirdal i 2015) og i Op Ringebu 2016. Arten reproduserer i Norge, og den først observerte forekomsten var opplagt en reproduserende og etablert bestand som siden gikk ut. Årsakene til at den ennå ikke er fullt etablert noe sted, er trolig at den dyrkes sjelden (prydplante, men nokså sær) og at dyrkningsplassene ikke ligger opp til naturtyper der den kan etablere seg. Den er i sine hjemområder i Mellom- og Sør-Europa og er en skogkantart under frodige forhold.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1876 1900 Oslo: Mellemtøien (etablert bestand) 4
( 4   *  1) 		OsA
1981 2000 Oslo: Holmlia 1998 og Blindern 2000 8
( 8   *  1) 		OsA
2001 2016 16
( 16   *  1) 		Op,Va
1876 2016 28
( 28   *  1) 		OsA,Op,Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Afrika
Mellom- og Sør-Europa, Nordvest-Afrika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten dyrkes sjelden, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1876-1900

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1876-1900 Oslo: Mellemtøyen, "forvildet" og "som vild"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Arten er giftig og brukes til en viss grad sin hjertemedisin. Den er angitt å være mindre giftig enn vår hjemlige revebjelle og prydrevebjelle.
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

URI

  • Medicinal herbs: Yellow Foxglove - Digitalis lutea

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Digitalis lutea, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/930