Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Digitalis lanata prydrevebjelle

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Prydrevebjelle Digitalis lanata kommer opprinnelig fra Sørøst-Europa og Tyrkia og dyrkes en sjelden gang som prydplante. Den er en kortlevd (oftest 2-3 år), flerårig urt med frøformering.

Arten er bare funnet forvillet to ganger - i Oslo: Hovedøya 1951 og Ak Nesodden: Hellvik 2010 (sistnevnte opplysning ligger ikke inne i vedhengte excel-fil), men arten har potensial for etablering i de varmeste delene av Sørøst-Norge. Begrensningen ligger i at den dyrkes så sjelden.

Arten har potensial til å forville seg fra beplantninger gjennom frøformering.

Arten har et lavt invasjonspotensial på grunn av en kort median levetid i Norge sammen med manglende ekspansjon.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten hos oss. Den angis imidlertid som invasiv i USA (se NRCS-lenke) hvor det står at den "...grows in single species stands and is a potential threat to savanna and prairie communities" (men i GBIF er det ytterst få opplysninger om forekomster i USA). Vi har ikke tilsvarende økosystemer hos oss og kan ikke angi den som en mulig trussel her med bildet vi har i dag.

Konklusjon

Prydrevebjelle vurderes til ingen kjent risiko i norsk natur på grunn av en kombinasjon mellom et lavt invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter hos oss.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
To funn av en kortlevd flerårig art på 65 år tilsier den laveste kategorien for estimert levetid; ved bruk av rødlistas D1-kriterium blir rødlistekategorien CR.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Det er ingen nye funn siden 2010. Anslått økning i forekomstareal siste år settes derfor til 0.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er trolig begrenset til de sørligste delene av landet, i boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 4 1 2 3 4 8 12
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten er funnet kun to ganger i Norge i 1951 (Oslo: Hovedøya) og 2010 (Ak Nesodden: Hellvik), og det er ikke mulig å anslå noe om hvor en slik art i framtida eventuelt vil kunne komme til å dukke opp. Vi setter potensielt utbredelsesområde til de mest sommervarme delene av Østlandet og antar ingen økning i forekomstareal.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4 8 12

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er bare funnet forvillet to ganger - i Oslo: Hovedøya 1951 og Ak Nesodden: Hellvik 2010 (sistnevnte opplysning ligger ikke inne i vedhengte excel-fil), men arten har potensial for etablering i de varmeste delene av Sørøst-Norge. Begrensningen ligger i at den dyrkes så sjelden.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1951 1951 Oslo: Hovedøya 1951 4
( 4   *  1) 		OsA
2010 2010 Ak Nesodden: Hellvik 2010 4
( 4   *  1) 		Informasjon ikke digitalisert. OsA

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Sørøst-Europa og Lilleasia (Tyrkia).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Dyrkes en sjelden gang, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1951

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1951 Oslo: Hovedøya

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32-C-7 sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Planten er giftig for folk og fe og inneholder stoffer som er brukt i hjertemedisiner (trolig tilsvarende vår hjemlige revebjelle; cf. Urtekildens planteleksikon).
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Rolv Hjelmstad. Urtekildens planteleksikon: Revebjelle - Digitalis purpurea

URI

  • Natural Resources Conservation Service: Pest Management - Invasive Plant Control Grecian foxglove

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Digitalis lanata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. July) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/929