Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Dianthus plumarius fjærnellik

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,2D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B

Økologisk effekt: 2D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Fjørnellik Dianthus plumarius er en langlevd flerårig urt med mattevekst. Arten stammer fra fjellstrøk i Mellom-Europa og er kommet inn som hagestaude, hovedsakelig i nyere tid. Arten har frøreproduksjon. Frøene spres over korte avstander.
Fjørnellik er lik hagenellik D. caryophyllus, spesielt i vegetative trekk, og vi har ikke hatt kapasitet til å revidere herbariematerialet. Det er sannsynlig at mange belegg bestemt til den ene arten heller hører til den andre, og omvendt.

Fjørnellik er en populær hageplante og forviller seg med frø. Den illustrerer noe av problemene med manglende registreringer av fremmede planter. Det første funnet ble gjort i 1936 på Bygdøy i Oslo. Den neste observasjonen fra samme sted ble gjort 70 år senere (2006), trolig fra samme populasjon. Det samme gjelder det nest eldste funnet, fra skråningene ned mot Bøvra ved Lom kirke i Op Lom i 1953. Her ble arten først observert igjen, som en solid populasjon, 55 år senere i 2008. Arten er nå registrert med spredte funn i sju fylker nord til Sunnmøre (MR Ålesund og Norddal).

Arten forviller seg fra beplantninger med frø som spres over relativt korte avstander. Den vokser også ut fra beplantninger og er hyppig på dumpeplasser for hageavfall, spesielt på uoffisielle og ulovlige slike. Den er trolig såpass godt etablert enkelte steder at den også sprer seg fra noen av forekomstene i norsk natur.

Arten har et moderat invasjonspotensial, en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt. Den er noe invasiv på grunnlendt kalkmark i låglandet østpå (Oslofeltet, prioritert naturtype), der den danner små bestander/kloner som medfører fortrengning av truete planter, men den påvirker kun en liten del av disse artenes totale bestander (dvs. bare i "lokal" skala).

Konklusjon

Fjørnellik vurderes til låg økologisk risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten finnes med anslagsvis i underkant av 20 forekomster, med et estimert forekomstareal på 350 km2, noe som gir EN etter B2-kriteriet. Vi setter usikkerhet oppover på grunn av langlevd og rimelig trygg bestand.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
171
Nedre kvartil
167
Øvre kvartil
176

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 2   Liten effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten danner lokale bestander/kloner på grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone (prioritert naturtype) og medfører litt fortrengning av truete planter.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 70 3 5 7 210 350 490
Utbredelsesområde (km2) 130000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 40

Potensiell utbredelse

Denne arten virker mer stabil i sine forekomster enn D. barbatus. Noen av de eldste funnene (Oslo: Bygdøy 1936 og Op Lom 1953; sistnevnte ligger ikke inne i fila vår) er fra lokaliteter der arten er blitt gjenfunnet mange tiår senere (hhv 2006 og 2008). Det er likevel grunn til å tro at noen av forekomstene har vært relativt kortvarige, så det totale forekomstarealet justeres noe ned i forhold til det kumulative gjennom hele perioden. Vi antar at arten også finnes i de andre fylkene sør i landet, inkludert Hedmark, og at den også vil kunne komme til å spre seg noe nordover de kommende tiårene. Vi anslår en dobling av forekomstarealet de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 400 700 1000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Fjørnellik er en populær hageplante og forviller seg med frø. Den illustrerer noe av problemene med manglende registreringer av fremmede planter. Det første funnet ble gjort i 1936 på Bygdøy i Oslo. Den neste observasjonen fra samme sted ble gjort 70 år senere (2006), trolig fra samme populasjon. Det samme gjelder det nest eldste funnet, fra skråningene ned mot Bøvra ved Lom kirke i Op Lom i 1953. Her ble arten først observert igjen, som en solid populasjon, 55 år senere i 2008. Arten er nå registrert med spredte funn i sju fylker nord til Sunnmøre (MR Ålesund og Norddal).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 Oslo: Bygdøy 1936 4
( 4   *  1)
OsA
1941 1960 VA Kristiansand: Bjørndalen 1948 4
( 4   *  1)
Va
1981 2000 28
( 28   *  1)
OsA,Bu,Sf,Mr
2001 2016 76
( 76   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Va,Mr
1921 2016 92
( 92   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Va,Sf,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Østlige Mellom-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Dyrkes som hageplante, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1936

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1936 Oslo: Bygdøy 1989 Oslo: Lindøya

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 0.0-1.9
0.0

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_B2: Bartrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Dianthus plumarius, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/924