Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Delphinium elatum hageridderspore

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Hageridderspore Delphinium elatum avgrenses her vidt til også å inkludere hagehybrid-komplekset D. x cultorum, hvor D. elatum er en av de viktigste stamartene. Den spontane arten er vidt utbredt i Europa og Sibir, nord til boreal sone og til eller over grensa til Arktis i Russland. Arten har frøformering, men frøformeringen er kanskje dårlig hos hagehybridene. Den har noe klonal vekst og kan danne ganske store kolonier.

Spontantypen av hageridderspore er bare sikkert påvist i Fi Sør-Varanger, der den i perioden 1998-2004 ble funnet som etablert på fem ulike steder. Alle disse stedene er plasser for tyske leirer eller andre militæranlegg under andre verdenskrig, og arten er sikkert kommet inn med fôr som tyskerne importerte fra Mellom-Europa til Kirkenes-området til det store antallet hester de brukte på Litsafronten på Kolahalvøya i 1941-1944. At arten har stått uoppdaget fra tidlig 1940-tall til 1998 er interessant og reflektert hos en lang rekke andre arter (Alm et al. 2009). Arten er tydeligvis stabil i Sør-Varanger, men ekspanderer ikke.

Vi har inkludert også hageformer av D. elatum og det hagehybrid-komplekset som kalles D. x cultorum. Slike planter er funnet spredte steder fra et første funn i He Hamar i 1862, men med sterkere økning fra 1970-årene og spesielt i Nord-Norge og i fjellbygdene på Østlandet og i Trøndelag. Arten eller komplekset er nå nokså vanlig å se i veikanter og nær bebyggelse, men blir nesten aldri samlet og dokumentert.

Arten ble innført med tysk hestefôr under andre verdenskrig (spontanplanten) og som prydplante (hagehybridene, kanskje også spontanplanten). Den spres i dag hovedsakelig med utkast fra hager (hagehybridene).

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten er trolig underestimert, men det påvirker ikke kategorien for invasjonspotensial.

Arten er fortsatt så lokal, og med så begrensete kolonier, at den ikke gjør nevneverdig økologisk skade.

Konklusjon

Hageridderspore vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten har trygg og økende forekomst i Norge (frøreproduksjon og/eller som gjenstående), men den ekspanderer lite.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Over 50 forekomster (forekomstareal 220 km2, estimert med mørketall 1280 km2), med lang levetid for den enkelte forekomst (ofte mer enn 50 år), men uten merkbar spredning fra forekomstene. Vi setter VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
122
Nedre kvartil
115
Øvre kvartil
129

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 160 4 8 12 640 1280 1920
Utbredelsesområde (km2) 200000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Vi antar at potensielt utbredelsesområde for stabil forekomst er de indre Østlandsfylkene, Trøndelag og Nord-Norge, særlig i noe høgtliggende strøk, og ut fra ekspansjonshastigheten at forekomstarealet kan bli doblet de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1200 2400 4000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Spontantypen av hageridderspore er bare sikkert påvist i Fi Sør-Varanger, der den i perioden 1998-2004 ble funnet som etablert på fem ulike steder. Alle disse stedene er plasser for tyske leirer eller andre militæranlegg under andre verdenskrig, og arten er sikkert kommet inn med fôr som tyskerne importerte fra Mellom-Europa til Kirkenes-området til det store antallet hester de brukte på Litsafronten på Kolahalvøya i 1941-1944. At arten har stått uoppdaget fra tidlig 1940-tall til 1998 er interessant og reflektert hos en lang rekke andre arter (Alm et al. 2009). Arten er tydeligvis stabil i Sør-Varanger, men ekspanderer ikke.

Vi har inkludert også hageformer av D. elatum og det hagehybrid-komplekset som kalles D. x cultorum. Slike planter er funnet spredte steder fra et første funn i He Hamar i 1862, men med sterkere økning fra 1970-årene og spesielt i Nord-Norge og i fjellbygdene på Østlandet og i Trøndelag. Arten eller komplekset er nå nokså vanlig å se i veikanter og nær bebyggelse, men blir nesten aldri samlet og dokumentert.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 He Hamar: Mølstad 1862 4
( 4   *  1)
He
1901 1920 VA Kristiansand 1920 4
( 4   *  1)
Va
1921 1940 Tr Tromsø: "byen" 1922 4
( 4   *  1)
Tr
1941 1960 ST Røros: "Sandhaugene" (Kvitsanda) 1941; No Lurøy: Lurøy 1950 8
( 8   *  1)
St,No
1961 1980 Op Lom 1965; ST Oppdal 1975; No Flakstad 1976; Tr Bardu 1969 16
( 16   *  1)
Op,St,No,Tr
1981 2000 48
( 48   *  1)
Bu,Va,No,Tr,Fi
2001 2016 148
( 148   *  1)
OsA,He,Op,Ve,Ro,St,No,Tr,Fi
1862 2016 212
( 212   *  1)
OsA,He,Op,Bu,Ve,Va,Ro,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Europa og Sibir.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn med tysk hestefôr under andre verdenskrig (fra naturlig utbredelsesområde) og innført og forvillet som hageplante (uvisst hvorfra).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1862

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1862 He Hamar: Mølstad 1998 Fi Sør-Varanger: Elvenes og Jarfjordbotn

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående
av fôr eller agn Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Alm, T., Pirainen, M. & Often, A. 2009. Centaurea phrygia subsp. phrygia as a German polemochore in Sør-Varanger, NE Norway, with notes on other taxa of similar origin. Bot Jahrb. Syst. 127: 417-432

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Delphinium elatum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/913