Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Datura stramonium piggeple

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Med usikkerhet: NK (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] (21) 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1 , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Piggeple Datura stramonium er en ettårig seksuelt frøreproduserende art fra Amerika, trolig fra Nord-Amerika. Den har dukket opp i åker (korn og grønnsaker), nyanlagt eng, på importplasser for sojabønner og korn, og på mange andre typer skrotemark. I senere tid har den fått noen få semi-stabile forekomster på tanggjødslet havstrand.
Arten forekommer i to varieteter - kvit piggeple var. stramonium og blå piggeple var. tatula. De to er funnet i omtrent samme naturtyper, men med kvit piggeple som den langt hyppigste. De er ikke vurdert separat.

Piggeple kom trolig inn til landet før og på midten av 1800-tallet med grasfrø (Oslo og Bu Modum). Den har også noen få ballast-funn. Arten ble kun funnet sjelden fram til 1940- og 50-tallet hvor den nærmest eksploderte i funnfrekvens, trolig på grunn av at importen av korn etter 2. verdenskrig gikk over fra europeisk og russisk til amerikansk (piggeple er et amerikansk åkerugras). Arten har hatt regelmessige opptredener ved soja-anleggene i Øf Fredrikstad og Vf Larvik, men trolig basert på frøbank heller enn regelmessig formering. Det vi har vurdert som semi-stabilt areal er på havstrand i Te Kragerø: Stråholmen og Jomfruland (med flere funn knyttet til to lokaliteter i perioden 2008-2016), kanskje også i Øf Hvaler (med funn i 2014 og 2016). Funn i innlandet og lengre nord anses å være av kortvarig art.

Arten har trolig kommet inn som forurensning av grasfrø, korn og sojabønner. Tidligere forekomster har vært avhengig av stadig ny tilførsel, da det har sett ut til at frøene ikke har vært i stand til å overvintre her i landet. Det ser ut til at den nå såvidt er i gang med å reprodusere på egen hånd (funn av mengder av arten i Te Kragerø: Stråholmen på strand/tangvoll). Funn i Vf Larvik ved Felleskjøpets anlegg i 2011 antas å være resultat av spiring fra frøbank ("kommet opp etter riving av gammel silo").

Invasjonspotensialet er lite, med usikkerhet til begrenset, som en kombinasjon av begrenset median levetid (med usikkerhet til både kort og moderat), og liten ekspansjonshastighet. Arten er trolig helt på grensen for hvor den vil være i stand til å kunne danne reproduserende bestand. Det har likevel vært en økning i antall forekomster de siste tiårene som kan skyldes at den er i gang med å formere og etablere seg. Toppen i rapporterte forekomster i perioden 1941-1960 skyldtes trolig stadig ny innførsel (fra amerikansk kornimport), mens økningen som har kommet nå (etter en nedgangsperiode i 1961-2000), heller kan settes i sammenheng med varmere klima som legger forholdene bedre til rette for denne arten. Uten pågående klimaendringer ville arten neppe ha vært i stand til å etablere semi-stabile havstrand-forekomster, og den ville blitt vurdert som ikke-reproduserende i Norge.

Arten går i all hovedsak inn i menneskepåvirkede habitater hvor den trolig ikke gjør særlig skade. Arten anses imidlertid som et ugras i avlinger av ymse slag i nærmere 100 land verden over (se Invasive Species Compendium og referanser i denne).

Konklusjon

Piggeple vurderes til ingen kjent økologisk risiko i norsk natur. Dette skyldes et begrenset invasjonspotensial kombinert med ingen kjente negative økologiske effekter. Arten kan imidlertid være helt i startfasen på en ekspansjon, og det skal også bemerkes at den er giftig for folk og fe og at den dessuten brukes som et narkotium, med vekslende hell (se https://freak.no/forum/showthread.php?t=31708). Ved forrige vurderingsrunde (2012) ble den ikke vurdert. Det er funnene på havstrand i de siste årene som gjør at vi nå anser at den er etablert, eller under etablering, i norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑ ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
De aller fleste forekomstene av denne ettårige arten har vært kortvarige; det er neppe mer enn ca. 5 forekomster som er varige. Dette gir rødlistekategori VU etter D2-kriteriet. Etter D1-kriteriet vil vi trolig havne på CR. Velger derfor EN som ligger mellom disse to, men med usikkerhet i begge retninger.
Gjeldende rødlistekriterium
D1 D2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
33
Nedre kvartil
21
Øvre kvartil
45

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Uten pågående klimaendringer ville arten neppe ha vært i stand til å etablere semi-stabile havstrand-forekomster, og den ville blitt vurdert som ikke-reproduserende i Norge.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten vil trolig ha potensial til å reprodusere bare i de aller varmeste områdene sør i landet, i boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 12 3 5 7 36 60 84
Utbredelsesområde (km2) 2000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 95

Potensiell utbredelse

Det er vanskelig å gi noe godt anslag på framtida til denne arten. De fleste, hvis ikke alle, de eldre forekomstene var av kortvarig art og avhengig av stadig ny tilførsel utenfra. Arten har vært i stand til å sette frø, men disse har kun i liten grad vært i stand til å overvintre. Etter perioden med mest import av nordamerikansk korn, spesielt etter 2. verdenskrig, har mengden funn gått ned siste del av 1900-tallet for så å øke på igjen de siste tiårene. En mulig hypotese er at økningen skyldes mildere klima som har gitt arten fotfeste på noen få lokaliteter lengst sør i landet. Det er basert på dette grunn til å tro at arten kan øke i omfang også videre framover. Vi anslår potensielt utbredelsesområde til kystfylkene på Øst- og Sørlandet og en mulig fordobling av forekomstareal (som semi-etablert i strandkanter).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 72 120 160

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Piggeple kom trolig inn til landet før og på midten av 1800-tallet med grasfrø (Oslo og Bu Modum). Den har også noen få ballast-funn. Arten ble kun funnet sjelden fram til 1940- og 50-tallet hvor den nærmest eksploderte i funnfrekvens, trolig på grunn av at importen av korn etter 2. verdenskrig gikk over fra europeisk og russisk til amerikansk (piggeple er et amerikansk åkerugras). Arten har hatt regelmessige opptredener ved soja-anleggene i Øf Fredrikstad og Vf Larvik, men trolig basert på frøbank heller enn regelmessig formering. Det vi har vurdert som semi-stabilt areal er på havstrand i Te Kragerø: Stråholmen og Jomfruland (med flere funn knyttet til to lokaliteter i perioden 2008-2016), kanskje også i Øf Hvaler (med funn i 2014 og 2016). Funn i innlandet og lengre nord anses å være av kortvarig art.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo; Uranienborg 1861 og Ruseløkkveien 1865; MR Kristiansund: Gomalandet kirkegård (ballast) 1872 16
( 16   *  1) 		OsA,Mr
1881 1900 Oslo: Tøienløkken 1889 og "Kristiania" 1897 4
( 4   *  1) 		OsA
1901 1920 Øf Fredrikstad: Øra 1903; Oslo: Tøyen 1905 og 1915 8
( 8   *  1) 		Øs,OsA,Te
1921 1940 20
( 20   *  1) 		OsA,Op,Te,Ho
1941 1960 432
( 432   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,Nt
1961 1980 216
( 216   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,Tr
1981 2000 108
( 108   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Aa,Va,Ho,Sf,St,Nt
2001 2016 216
( 216   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,Tr
1861 2016 988
( 988   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,Tr
1820 1860 Bu Modum 4
( 4   *  1) 		Samlet av M.N. Blytt som var aktiv mellom ca 1820 og ca 1860. Bu

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Tropisk -
  • Sør-Amerika
Uklar opprinnelig utbredelse. De fleste kilder antar sørlige/sørøstlige Nord-Amerika, andre antar tropiske områder i Mellom- og Sør-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Tropisk -
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Vidt utbredt i alle varmtempererte, subtropiske og tropiske områder.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten har kommet inn på ulike vis, hovedsakelig med grasfrø og kornimport, og uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1820-1860

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1820-1860 Bu Modum 2008 Te Kragerø: Stråholmen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av mat Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Piggeple er giftig både for folk og fe, brukes tidvis medisinsk og også som et narkotikum.
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Datura_stramonium_ed.csv (14275 kB)
    Fordi de aller fleste forekomster av arten har vært kortvarige, er scriptet kjørt med ny.obs=-1. Det som angis her er det som kalles "trend i forekomster" som angir langtidsendringa i artens forekomster over tid.

Referanser

  • Rolv Hjelmstad. Urtekilden: Datura stramonium

URI

  • Invasive Species Compendium: Datura stramonium
  • https://freak.no/forum/showthread.php?t=31708

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Datura stramonium, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/908