Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Viola odorata marsfiol

Gjelder for Norge med fastland.

Ikke vurdert - utenfor avgrensingen NR

Arten er en tradisjonell produksjonsart (i utstrakt bruk før 1700).

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert

Begrunnelse

Marsfiol Viola odorata har en lang historie som dyrket i Norge og Norden, muligens tilbake til middelalderen (Marcussen & Karlsson 2010, Hartvig 2015). Den er blitt dyrket som prydplante, for duftens skyld, og også som medisinplante. Arten er omtalt som prydplante i Trondheim (Gartner 1694). Baade (1768) skriver om marsfiol: "en og andensteds" blant de "Tronhiemske Have-Planter". Vi anser den som en tradisjonell hageplante i omfattende bruk før 1700 og unntar den derfor fra risikovurdering. Om den også kan ha vært etablert i norsk natur før 1800, er usikkert.

Marsfiol er en flerårig urt som kommer fra Sør- og Vest-Europa, Middelhavsområdet, Makaronesia, samt Sørvest- og Sentral-Asia. Den har meget effektiv vegetativ formering med overjordsrenninger og formerer seg også seksuelt med frø som spres med maur over korte distanser. Hovedspredningen er at plantene vokser seg for store i hager, blir gravd opp og kastet i naturen. Antall kjente forekomster har økt først langsomt med noen få lokaliteter pr. 20-årsperiode siden første funn i 1829 i Herregårdshaven i Vf Larvik. Det har vært en markert økning i innsamlingene siden 1980, med opp mot 250 nyregistrerte forekomster. Det kan skyldes økt oppmerksomhet på planter som er forvillet fra dyrkning, men også reell spredning fra dyrkning. Per idag er arten nokså vanlig i Oslofjordområdet og langs kysten til og med Vest-Agder. Det er bare enkeltfunn i innlandet (He Ringsaker og Op Gran) og Trøndelag (ST Rissa), og bare gamle, trolig nokså tilfeldige funn på Vestlandet (Ho Bergen, MR Kristiansund) og der bare fra før 1900. Mangelen fra Rogaland til Møre er uforklarlig; arten er ellers utbredt langt vest i Europa. Marsfiol er funnet i en rekke typer voksesteder i åpent lende eller i halvskygge: skogkanter og kantkratt, blandingsskog, edelløvskog, kalkfuruskog og baserike knauser og enger, men vel så ofte på skrotemark, fortauskanter, veikanter, gressmark i og nær hager eller forvillet i gamle grøntanlegg. Marsfiol vurderes imidlertid til å ha nokså liten effekt på hjemlige arter og naturtyper, med noe unntak for i næringsrik lågurtskog og i kalklågurtskog der arten kan danne mer omfattende bestander.

Hybrider med lodnefiol Viola hirta (EN) er påvist i Øf Moss (trolig to steder på Jeløya), Oslo (minst fire steder, med flere delforekomster innen minst to av populasjonene), Bu Hole (Bønsnes) og Te Kragerø (Valberg), dvs. innen en betydelig del av de norske forekomstene av lodnefiol. Hybrid med fagerfiol V. suavis er angitt i Te Kragerø (Valberg), og med bakkefiol V. collina (LC) i Øf Moss (Alby på Jeløya), Ak Bærum (Lysaker og Stabekk), Oslo (mer enn ti steder), Bu Drammen (Bragernesåsen) og Te Kragerø (Valberg). Stace et al. (2015) siterer flere arbeider som tyder på at primærhybridene mellom marsfiol og lodnefiol har liten fertilitet, men at fertiliteten øker i senere generasjoner og at introgresjon er påvist, i alle fall i Tyskland. Marcussen & Karlsson (2010) konkluderer imidlertid med at selv om hybriden mellom marsfiol og lodnefiol er noe fertil, er det bare funnet primærhybrider i Norge og at introgresjon trolig er sjelden i Norden (se Marcussen et al. 2001).

Marsfiol ble ved forrige vurderingsrunde vurdert til svært høy økologisk risiko på grunn av introgresjonsrisikoen med den truete arten lodnefiol. Dersom arten hadde blitt vurdert i inneværende vurderingsrunde, ville den blitt nedgradert til potensielt høg risiko (og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet), fordi introgresjonsrisikoen anses å være ubetydelig i Norge.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²)

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk i Norge

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1821 1840 4
( 4   *  1)
OsA
1841 1860
1861 1880 24
( 24   *  1)
OsA,Ho,Mr
1881 1900 24
( 24   *  1)
Øs,OsA,Aa,Va
1901 1920 44
( 44   *  1)
Øs,OsA,Te,Va
1921 1940 48
( 48   *  1)
Øs,OsA,Ve
1941 1960 88
( 88   *  1)
Øs,OsA,Bu,Te,Aa,Va
1961 1980 128
( 128   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va
1981 2000 392
( 392   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va
2001 2016 592
( 592   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,St
1829 2016 980
( 980   *  5)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Sør- og Vest-Europa, Middelhavsområdet, Macaronesia (Azorene, Madeira, Kanariøyene), Sørvest- og Sentral-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Rapportert som "naturalisert" i Mellom- og Øst-Europa, Øst-Asia, Nord-Amerika og Australasia.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Hageplante som nok opprinnelig ble introdusert fra Danmark i unionstida. Senere innført fra ukjente steder.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - -1700

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) -1700 Diverse
Norsk natur 1829 Vf Larvik: Herregårdshaven

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Velvære og estetiske verdier
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Markussen, T. & Karlsson, T. 2010. Violaceae Flora nordica 6: 12-52
  • Marcussen, T. 2006. Alloozymic variation in the widespread and cultivated Viola odorata in western Eurasia Botanical Journal of the Linnaean Society 151: 563-572
  • Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. 2015.. Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.
  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København
  • Gartner, C. 1694. Hortocultura. Bockenhoffer, København.
  • Marcussen, T., Borgen, L. & Nordal, I. 2001. Viola hirta (Violaceae) and its relatives in Norway. Nord. J. Bot. 21: 5-17

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Viola odorata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/902