Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Halerpestes cymbalaria saltsoleie

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Med usikkerhet: LO (PH)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] (41)
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Saltsoleie Halerpestes cymbalaria er en langlevd flerårig urt med utløpere og vegetativ formering og i tillegg med stor frøreproduksjon. Fruktene (smånøtter) og smårosettene spres med havstrømmer og med dyr og folk (tråkk). Arten etablerer seg i Norge bare i øvre soner i strandeng.

Utbredelseshistorikken til saltsoleie er trolig annerledes enn det som kommer fram basert på herbariefunn. Arten ble først funnet i 1916 på Asmaløy i Øf Hvaler, og fram til 1930-tallet var dette og et funn på Kirkøy, også i Hvaler, de eneste kjente. I årene 1932-1936 gjennomførte tre botanikere en båtbasert ettersøkning etter arten i skjærgården i Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler og fant den på ca. 50 steder, i hovedsak på småøyer og holmer uten bosetning og uten husdyr. Arten har trolig hatt vansker med å etablere seg på de større øyene med gårdsbruk og sterk beiting av strandenger. Det er derfor trolig at saltsoleie har vært mye lengre i landet enn fra 1916 (skriptanalysen gir 1906 som beste anslag for første etablering, men grensen for nedre kvartil i 1885). Den mest nærliggende hypotesen er at den er kommet til Norge med ballastjord i den perioden ballasten fortsatt ble tømt på sjøen når seilskipene kom inn i smult farvatn, mellom Hvalerøyene, før de gikk til kai i Fredrikstad og Sarpsborg. I så fall kan innførselen trolig dateres tilbake til midten av 1800-tallet eller tidligere. Saltsoleie er opplagt kommet direkte fra sitt opphavsområde i Nord-Amerika, og siden spredt med havstrømmer, først i Østfold-skjærgården, i 1960 med første funn på Valløy i VA Mandal, i 1974 på Kommersøya i Vf Sande, og i 1975 ved Kvernkilen i AA Risør. Denne spredningen forventes å fortsette. Arten er meget hardfør i utgangspunktet, med god forekomst inn i arktiske områder i Sibir, Nord-Amerika og Grønland, men vi har kanskje fått inn et mindre hardført materiale.

Arten er innført med ballastjord, og sprer seg videre med frø og kanskje med små rosetter med havstrømmer.

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til stort, som en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Arten har et godt etablert utbredelsesområde, men den relativt låge ekspansjonshastigheten kan skyldes at egnete strandenger blir stadig mindre hyppige på grunn av gjengroing. Spredning fra Østfold til VA Mandal (som vi antar), antyder et visst potensial.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Arten 'integreres' i strandeng-vegetasjonen uten å føre til noen merkbar fortrengning. Den er blitt en tilsynelatende naturlig del av de sørlige strandengene.

Konklusjon

Saltsoleie vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til potensielt høg risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er opplagt kommet med ballastjord direkte fra sitt opphavsområde i Nord-Amerika ettersom den norske forekomsten var den første i Europa (og lenge den eneste kjente, senere også funnet i Finland). Trolig skyldes den norske forekomsten én enkelt innførsel. Fra en kjerne i søndre Østfold har den langsomt spredt seg på havstrender ved Oslofjorden og på Agderkysten. Den naturaliseres totalt og er aldri funnet på skrotemark i vid betydning. Den går inn som et tilsynelatende hjemlig, underordnet element i tangvoll-, grusstrand- og strandengvegetasjon, uten å fortrenge noen andre arter i noen signifikant grad, og uten å ha noen kjente negative effekter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Med 66 kjente forekomstruter, middels stort mørketall, og stort antall individer, har arten trygg populasjon i Norge. Det estimerte forekomstarealet er på 1320 km2, noe som tilsier VU etter B2-kriteriet, men vi angir usikkerhet oppover fordi arten er solid etablert over et stort område.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
177
Nedre kvartil
149
Øvre kvartil
201

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 264 2 5 8 528 1320 2112
Utbredelsesområde (km2) 9500
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arten er i langsom spredning langs Skagerrak-kysten. Det økologisk potensielle utbredelsesområdet omfatter alle kystfylker i Norge (til og med Finnmark), men spredningen synes å være ganske begrenset og innen 50 år når den neppe ut over Østlandet og Sørlandet. Vi forventer en langsom økning i forekomstareal med ca. 50 % de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 760 2000 2500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Utbredelseshistorikken til saltsoleie er trolig annerledes enn det som kommer fram basert på herbariefunn. Arten ble først funnet i 1916 på Asmaløy i Øf Hvaler, og fram til 1930-tallet var dette og et funn på Kirkøy, også i Hvaler, de eneste kjente. I årene 1932-1936 gjennomførte tre botanikere en båtbasert ettersøkning etter arten i skjærgården i Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler og fant den på ca. 50 steder, i hovedsak på småøyer og holmer uten bosetning og uten husdyr. Arten har trolig hatt vansker med å etablere seg på de større øyene med gårdsbruk og sterk beiting av strandenger. Det er derfor trolig at saltsoleie har vært mye lengre i landet enn fra 1916 (skriptanalysen gir 1906 som beste anslag for første etablering, men grensen for nedre kvartil i 1885). Den mest nærliggende hypotesen er at den er kommet til Norge med ballastjord i den perioden ballasten fortsatt ble tømt på sjøen når seilskipene kom inn i smult farvatn, mellom Hvalerøyene, før de gikk til kai i Fredrikstad og Sarpsborg. I så fall kan innførselen trolig dateres tilbake til midten av 1800-tallet eller tidligere. Saltsoleie er opplagt kommet direkte fra sitt opphavsområde i Nord-Amerika, og siden spredt med havstrømmer, først i Østfold-skjærgården, i 1960 med første funn på Valløy i VA Mandal, i 1974 på Kommersøya i Vf Sande, og i 1975 ved Kvernkilen i AA Risør. Denne spredningen forventes å fortsette. Arten er meget hardfør i utgangspunktet, med god forekomst inn i arktiske områder i Sibir, Nord-Amerika og Grønland, men vi har kanskje fått inn et mindre hardført materiale.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1901 1920 Øf Hvaler fra 1916 8
( 8   *  1)
Øs
1921 1940 Øf Halden fra 1935, Sarpsborg fra 1935, Fredrikstad fra 1932, Hvaler 160
( 160   *  1)
Øs
1941 1960 Øf Fredrikstad, Hvaler. VA Mandal fra 1960 64
( 64   *  1)
Øs,Va
1961 1980 Øf Fredrikstad, Hvaler; Vf Sande fra 1974; AA Risør fra 1975; VA Mandal 68
( 68   *  1)
Øs,Ve,Aa,Va
1981 2000 Øf Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler; Vf Sande 60
( 60   *  1)
Sikkert også i Aust-Agder og Vest-Agder Øs,Ve
2001 2016 Øf Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler 80
( 80   *  1)
Trolig også i Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder Øs
1916 2016 264
( 264   *  1)
Øs,Ve,Aa,Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Polart -
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Sør-Amerika
Nordre Asia, arktiske, tempererte og subtropiske deler av Nord- og Sør-Amerika, Vest-Grønland.

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Trolig kommet inn fra naturlig utbredelsesområde i Nord-Amerika med ballastjord.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1916

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1916 Øf Hvaler: Asmal, Skibstadsand

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Sørlig strandeng EN 0.0-1.9
0.0

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T12-C-2 strandenger i øvre geolitoral og supralitoral
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Halerpestes cymbalaria.xlsx (62791 kB)
  • Halerpestes cymbalaria.csv (19525 kB)
    Analyse med mørketallsintervall 2-8 og knekkpunkt for observerbarhet. Kurveforløpet er unikt, med knekkpunkt i 1949 og 135 ganger så stor sjanse for observasjon FØR dette tidspunktet. Årsaken er trolig en målrettet undersøkelse på 1930- og 1940-tallet fulgt av en mer tilfeldig funnobservasjon etterpå.

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Halerpestes cymbalaria, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/896