Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Vinca minor gravmyrt

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,4D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Gravmyrt Vinca minor er en flerårig teppedannende urt med krypende, rotslående stengler. Den blomstrer rikelig, men setter ikke frø i Norge, trolig fordi bare én genetisk type er til stede. Den danner store, kompakte matter. Arten kommer opprinnelig fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Man antar at gravmyrt kan ha kommet til Norge som prydplante og kanskje som medisinplante allerede i senmiddelalderen. Den er kjent fra Danmark på 1400-tallet (Hartvig 2015).

Gravmyrt har i hovedsak spredd seg ut i naturen fra private hageanlegg og fra kirkegårder/grøntanlegg. De første funnene ble gjort i Oslo: Bygdøy 1886 og VA Kristiansand: Oddernes 1888, og siden har både spredningen og fortetningen vært jamn og akselererende. Spredningen er størst i kystnære strøk og i våre sørlige fylker. Arten er populær som bunnplante i mange hageanlegg og trenger ikke stell. Fra gammelt av er den blitt plantet på kirkegårder, og flere av dokumentasjonene på gravmyrt i naturen stammer fra nærområdet til kirkegårder. Det er en robust plante som klarer vårt klima meget godt og ytterligere fortetning kan forventes, men dens potensielle utbredelseområde (polygon) er i ferd med å bli nådd. Den sprer seg ut i ulike naturtyper som løvskog, kantkratt, veikanter, åpen grunnlendt mark - både på kalkrik og kalkfattig grunn.

Arten er innført som prydplante. All spredning skjer med utvoksning fra beplantninger, utkast fra hager og ved skuddbiter som spres f.eks. med maskiner langs veier og stier. Skuddbiter rotslår lett og vokser seg raskt ut til svære kloner.

Gravmyrt har et stort invasjonspotensial; den skårer maksimum på både median levetid og ekspansjonshastighet. Til tross for manglende frøsetting sprer gravmyrt seg meget raskt og invaderer skrotemark, ulike typer grasmark, skogkanter og skog. Den tåler både fullt lys og djup skygge og vokser på alt fra mark med frisk fuktighet til tørre bergkoller. På grunn av spredningsmåten dukker arten sjelden opp langt fra bebyggelse, men i bebygde områder av Sør-Norge er den en av de aller hyppigst forvillete hageplanter. Spredningen ut i naturen må regnes som sterkest i Oslofjordområdet og Agderfylkene. Gravmyrt er en robust plante som klarer vårt klima meget godt og ytterligere fortetning kan forventes.

Gravmyrt vurderes å ha stor negativ økologisk effekt. Arten har spredd seg ut i ulike naturtyper som løvskog, kantkratt, kalkfuruskog, veikanter og åpen grunnlendt mark - både på kalkrik og kalkfattig grunn. Arten er påvist på flere lokaliteter med den prioriterte naturtypen åpen grunnlendt kalkmark og her fortrenger den sjeldne og truete arter. Arten vokser på én av de fem lokalitetene vi har i Norge for hvitmure Drymocallis rupestris (Ak Nesodden) og er, på grunn av sin ekspansive vekst, en direkte trussel mot denne arten. Dette gir gravmyrt stor negativ økologisk effekt. Gravmyrt er en robust plante som klarer vårt klima meget godt og spredningen kan forventes å fortsette. Den må regnes som en art som har potensial for å konkurrere ut stedegne arter i alle fylker i Sør- og Midt-Norge. Arten hemmes noe av rådyrbeite (Per Anker Pedersen pers. medd.), men ikke tilstrekkelig til at økologisk risiko reduseres. Den er giftig og beites lite eller ikke av andre dyr enn rådyr.

Konklusjon

Gravmyrt vurderes til svært høg risiko i norsk natur. Arten er meget ekspansiv og fortrenger (kveler) alle andre lågvokste planter der den etablerer seg som et monotont teppe. Den går inn i noen naturtyper med høg andel av sårbare og truete arter og fortrenger opplagt slike, liksåvel som mer vanlige arter. Den er en direkte trussel på en av de fem kjente norske lokalitetene for den truete arten kvitmure Drymocallis rupestris.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Elise’. Navnet er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp). Vi finner svært lite relevant informasjon om denne kultivaren. Det er ikke noe som skulle tilsi at den utgjør en annen risiko enn arten slik den er vurdert. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Vinca minor har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Over 500 kjente forekomster, til dels med store individtall. Estimert forekomstareal på over 6700 km2, noe som tilsier LC etter B2-kriteriet. Økende.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
540
Nedre kvartil
436
Øvre kvartil
618

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Drymocallis rupestris EN Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Ja True
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T2 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 1352 3 5 10 4056 6760 13520
Utbredelsesområde (km2) 172000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Vi anser alle fylker nord til og med Troms som potensielt utbredelsesområde. Vi anslår også, ut fra den ekstremt høge ekspansjonshastigheten (1200-1700 m/år), minst en tredobling av forekomstarealet de kommende 50 år. Vi kunne godt anslått sterkere økning, men arten begynner mange steder å fylle det potensielle forekomstarealet (det høge anslaget er mer enn 10 % av landets samlete forekomstareal).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 12000 20000 40000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Gravmyrt har i hovedsak spredd seg ut i naturen fra private hageanlegg og fra kirkegårder/grøntanlegg. De første funnene ble gjort i Oslo: Bygdøy 1886 og VA Kristiansand: Oddernes 1888, og siden har både spredningen og fortetningen vært jamn og akselererende. Spredningen er størst i kystnære strøk og i våre sørlige fylker. Arten er populær som bunnplante i mange hageanlegg og trenger ikke stell. Fra gammelt av er den blitt plantet på kirkegårder, og flere av dokumentasjonene på gravmyrt i naturen stammer fra nærområdet til kirkegårder. Det er en robust plante som klarer vårt klima meget godt og ytterligere fortetning kan forventes, men dens potensielle utbredelseområde (polygon) er i ferd med å bli nådd. Den sprer seg ut i ulike naturtyper som løvskog, kantkratt, veikanter, åpen grunnlendt mark - både på kalkrik og kalkfattig grunn.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1981 1900 Oslo: Bygdøy 1886; VA Kristiansand: Oddernes kirkegård 1888 8
( 8   *  1)
OsA,Va
1901 1920 12
( 12   *  1)
Ve,Te,Va
1921 1940 48
( 48   *  1)
Øs,OsA,Te,Aa,Va
1941 1960 156
( 156   *  1)
OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho
1961 1980 152
( 152   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro
1981 2000 492
( 492   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf
2001 2017 1352
( 1352   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St
1886 2017 1968
( 1968   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Se http://www.in.gov/dnr/files/Periwinkle.pdf

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Mellom- og Sør-Europa, Sørvest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Hageplante innført til Norge fra andre europeiske land, kanskje også direkte fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1886

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1886 Oslo: Bygdøy, "forvillet"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T2 Åpen grunnlendt mark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T4 Fastmarksskogsmark
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Omfattes av forskrift om omsetningsforbud.
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager, utallige ganger per år og i store mengder.
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København

URI

  • Plants Profile: Vinca minor. USDA

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Vinca minor, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/864