Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | [32] | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3A
Økologisk effekt: 2F
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Filtmispel Cotoneaster nebrodensis (tidligere omtalt som C. tomentosus) er en langlevd busk fra fjellstrøk i Mellom- og Sørøst-Europa og Tyrkia. Arten har frøreproduksjon, trolig seksuell. Den har nokså store mengder med røde bærepler som spises av fugl som sprer frøene, potensielt over nokså store avstander (kilometer).
Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Filtmispel er rapportert å være tetraploid, men reproduksjonssystemet er ikke kjent (Fryer & Hylmö 2009, som C. tomentosus). Den langsomme ekspansjonen tyder på at den er seksuell.
Fryer & Hylmö (2009) diskuterer bruken av navnene C. tomentosus og C. nebrodensis. De kommer fram til at det dreier seg om to arter i to ganske ulike seksjoner (Tomentosi og Racemiflori), at den riktige C. nebrodensis er en svært lokal art i Italia og Sicilia, og at det dyrkete og forvillete materiale hører til C. tomentosus som trolig ble tatt inn i kultur på slutten av 1700-tallet. Et eventuelt navneskifte i databaser og Artskart må vente til et senere stadium.
Den europeiske arten filtmispel har lenge vært dyrket som prydbusk (kanskje fra sent på 1800-tallet, den er gammel som hageplante i Europa) og har vært etablert som forvillet i Bragernesåsen i Bu Drammen minst siden 1926. Først i senere tid har den begynt å ekspandere litt. Hele ekspansjonen foreløpig skjer i Drammen og rundt midtre og indre Oslofjord: på Jeløya i Øf Moss, på Langøyene i Ak Nesodden, ved Søndre Skøyen i Oslo (ikke gjenfunnet her), og i 4-5 forekomstruter rundt Drammen by i Bu Drammen. Arten ekspanderer mye langsommere enn de mange artene som er blitt innført fra Sentral- og Øst-Asia.
Arten er innført som hagebusk og sprer seg ut fra hager med fugl som også sprer arten videre i naturen.
Invasjonspotensialet er moderat, som en kombinasjon av moderat lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet (under 100 m/år). Arten er kjent fra nokså få forekomster, og det er bare forekomstene i Drammen som utgjør en hel gruppe.
Arten vurderes ¨å ha en liten økologisk effekt ved at den invaderer kalkrikt grunnlende i boreonemoral sone og kan gi en viss strukturendring. Potensielt kan denne arten ha de samme og større økologiske effektene som de andre innførte Cotoneaster-artene (fortrengning, dannelse av nytt busksjikt, påvirkning av fuglers næringsvalg), men den oppfører seg forskjellig fra de andre. Den inntar en underordnet rolle i de skogtypene den spres til, på samme vis som våre to hjemlige Cotoneaster-arter, og i de samme naturtypene, uten å påvirke strukturen i disse naturtypene vesentlig. Den har heller ikke så stor fruktproduksjon at vi regner med at den påvirker fuglers næringsvalg.
Filtmispel vurderes til låg økologisk risiko, i en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Arten etablerer seg i lysåpne, tørre skogtyper, mest på basisk grunn, og i skogkanter og kratt på grunnlende. Den synes ikke å bli så ekspansiv at den fortrenger i noen vesentlig grad, men den viser en distinkt forkjærlighet for grunnlendt baserik mark i Oslofjord-regionen, en sårbar naturtype med konsentrasjon av sårbare arter. Arten er en av de mest hardføre av de innførte Cotoneaster-artene, angitt som frostherdig ned til -25 grader, men den synes å ha sitt potensial bare i de sommervarme områdene rundt Oslofjorden og uten en ekspansjon som gjør den til noen større risiko i norsk natur. Ved forrige vurderingsrunde ble den vurdert til høy risiko. Artens invasjonspotensial ble trolig overvurdert sist, spesielt ekspansjonshastigheten (som da ble beregnet på en annen måte).
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 > 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 56 | 2 | 4 | 6 | 112 | 224 | 336 | |
Utbredelsesområde (km2) | 1090 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 200 | 400 | 600 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Den europeiske arten filtmispel har lenge vært dyrket som prydbusk (kanskje fra sent på 1800-tallet, den er gammel som hageplante i Europa) og har vært etablert som forvillet i Bragernesåsen i Bu Drammen minst siden 1926. Først i senere tid har den begynt å ekspandere litt. Hele ekspansjonen foreløpig skjer i Drammen og rundt midtre og indre Oslofjord: på Jeløya i Øf Moss, på Langøyene i Ak Nesodden, ved Søndre Skøyen i Oslo (ikke gjenfunnet her), og i 4-5 forekomstruter rundt Drammen by i Bu Drammen. Arten ekspanderer mye langsommere enn de mange artene som er blitt innført fra Sentral- og Øst-Asia.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1921 | 1940 | Øf Moss fra 1934; Ak Nesodden fra 1937; Bu Drammen fra 1926 |
12
( 12 * 1) |
Øs,OsA,Bu | |||
1941 | 1960 | Sikkert til stede i Øf Moss, Ak Nesodden og Bu Drammen | |||||
1961 | 1980 | Oslo fra 1979; Bu Drammen |
8
( 8 * 1) |
Sikkert til stede også i Øf Moss og Ak Nesodden. | OsA,Bu | ||
1981 | 2000 |
20
( 20 * 1) |
Øs,OsA,Bu | ||||
2001 | 2016 |
44
( 44 * 1) |
Øs,OsA,Bu | ||||
1926 | 2016 |
56
( 56 * 1) |
Øs,OsA,Bu |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1926 | Bu Drammen: Bragernesåsen |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone | VU | nå | 0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4-C-3 | lågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-4 | kalklågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-8 | bærlyng-kalklågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-7 | bærlyng-lågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-19 | litt tørkeutsatt høgstaudeskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-20 | tørkeutsatt høgstaudeskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | ||
privatpersoners egenimport | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Cotoneaster nebrodensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 23. February) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/854