Cotoneaster salicifolius pilemispel

Pilemispel Cotoneaster salicifolius er en vintergrønn, storvokst busk (opptil 3 m) fra Tibet og Sørvest-Kina. Den har frøformering. Fruktene er røde bærepler som produseres i store mengder, og de spres av fruktspisende fugl.
Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Pilemispel hører til den første, seksuelle gruppen (Fryer & Hylmö 2009), noe som setter alvorlige begrensninger på spredningen som fremmed art. Det trengs derfor minst to busker for å starte en populasjon. Det er mulig at dette er årsaken til at denne arten er mye sjeldnere funnet enn de fleste andre i slekta.
Arten var tidligere en populær hagebusk på Sørvestlandet og Vestlandet, rimelig hardfør (med frosttoleranse ned til -15 grader) og kan dyrkes øst til Oslo, men med bra frøproduksjon og spredningsmuligheter bare i de vintermilde områdene i sørvest.

Pilemispel er bare funnet dokumentert tre ganger fra norsk natur: i Ro Rennesøy: Vikebukt, "forvillet fra hage, på veitant" i 1970; i Ho Kvinnherad: Valen i 1987; og i VA Farsund: SV av Loshavn, "i kysthei" i 2002. Den er ikke ekspansiv - hvis vi skal dømme ut fra de tre kollektene fra naturen belagt i norske herbarier - men vi mistenker at neglisjeringen av norsk botanikk på Vestlandet de siste 30-40 årene har ført til at den er under-registrert. Det som kan hindre videre ekspansjon, er at arten ikke lenger tillates omsatt fordi den er vert for en alvorlig sykdom på frukttrær: pærebrann Erwinia amylovora (se Artsdatabankens faktaark).

Arten er innført som hagebusk og spres ut i naturen med fugl.

Invasjonspotensialet er lite, en kombinasjon av begrenset (med usikkerhet til kort) median levetid og låg ekspansjonshastighet, dersom våre opplysninger ikke er altfor mangelfulle. Arten er bare funnet tre steder og bare én gang hvert sted.

Pilemispel vurderes til stor økologisk effekt. Den er vektor for en en alvorlig sykdom på frukttrær, pærebrann Erwinia amylovora (se Sletten og Sundheim 2007 - Artsdatabankens faktaark), som kan overføres til hjemlige arter i rosefamilien (spesielt villeple). Denne bakteriesykdommen ble ikke risikovurdert i 2012 og blir det heller ikke i inneværende runde (bakterier vurderes ikke), men ble i 2007 vurdert til høy risiko (som den gangen var øverste kategori). Vi har satt den økologiske effekten til høyeste kategori for de to vektorartene som har omsetningsforbud på grunn av denne parasitten selv om sykdommen også kan gå på andre vedplanter i rosefamilien.

Pilemispel vurderes til potensielt høg økologisk risiko fordi den er sykdomsvektor. Den er funnet noen ytterst få ganger som forvillet i skogkanter, noe åpen skog og i kysthei, men i svært lite antall individer. Den kan neppe påvirke norsk natur vesentlig. Forskjellen i risikovurdering fra forrige omgang med svarteliste (Gederaas et al. 2012, der som svært høg risiko) skyldes en endret vurdering av artens invasjonspotensial. Arten synes å være stagnert eller i tilbakegang i naturen; artens invasjonspotensial ble overvurdert sist. Vi vil likevel påpeke denne arten som en art man burde ettersøke, i og med at vi knapt har relevante opplysninger om fremmede planter på Vestlandet fra de siste 40-50 årene.