Cotoneaster moupinensis mørkmispel

Mørkmispel Cotoneaster moupinensis er en flerårig busk eller lite tre opp til 3-4 m. Arten kommer fra Sentral- og Nord-Kina og har frøformering. Fruktene er saftige bærepler som er ettertraktet av og spres med fugl. Arten er kommet inn i ny tid som hageplante (Fryer & Hylmö 2009: "Recently reintroduced into cultivation") og er en slektning av den langt mer vanlige bulkemispel C. bullatus, i serien Bullati (der også en tredje norsk art hører heime: C. ignescens).
Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Mørkmispel hører til den siste, aseksuelle gruppen.

Det første funnet som forvillet er fra Ro Klepp: Orstad i 1991, og deretter er den blitt jamt funnet rundt Oslofjorden og i Vest-Agder, Rogaland og ett enkelt sted i ST Trondheim. Den er trolig i starten av sin ekspansjon i Norge. Den angis å være frostherdig ned til -18 grader og har et stort potensial i kyststrøk fra Oslofjorden til Trøndelag.

Arten er innført som hagebusk og sprer seg ut fra hager med fugl som også sprer den videre i naturen.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten er kjent fra ca. 20 forekomster (med mørketall kanskje 100) og med trygg og økende bestand i Norge, men arten er ikke blant de som dyrkes oftest.

Arten vurderes å ha en middels økologisk effekt, med usikkerhet til en liten effekt. Effekten er liten foreløpig, men sterkere forventet etter som denne storvokste arten blir vanligere. Den kommer til å føre til fortrengning av andre busker, etablering av nytt busksjikt i skogtyper som ikke har eller bare har et tynt naturlig sjikt, og kanskje spesielt på grunnlendt kalkmark i låglandet sørpå.

Mørkmispel vurderes til låg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko, på grunn av moderat invasjonspotensial og en liten (til middels) økologisk effekt. Arten invaderer middels rike til rike skogtyper på frisk til middels tørr grunn. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt, og kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Arten er i ekspansjon, men har langt igjen før den har nådd sitt potensielle areal og sin potensielle tetthet i Norge. Arten ble sist vurdert til høg risiko, men med noe annen begrunnelse. Den gang skåret den maksimalt på invasjonspotensial mens den denne gangen havner på moderat på grunn av endret beregningsmåte. I tillegg er den økologiske effekten denne gangen vurdert (som en usikkerhet) et knepp mer alvorlig.