Cotoneaster laetevirens breimispel

Breimispel Cotoneaster laetevirens er en relativt langlevd, 2-4 m høg busk med stor fruktproduksjon. Fruktene er saftige bærepler som er ettertraktet av og spres med fugl. Arten er notert etablert i ulike skogtyper, fra basefattig blåbær- og eikeskog til lågurtskog på kalkgrunn.
Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Breimispel hører til denne aseksuelle gruppen, sjøl om kromosomtallet ikke er kjent (Fryer & Hylmö 2009).

Breimispel er lite kjent og trolig nokså lite plantet. Den ble først funnet forvillet i VA Kristiansand i 1987 og kan være i starten av en ekspansjon, særlig på Sørlandet og Vestlandet. Arten er blant de mest frostherdige, med frosttoleransen ned til -21 grader (Fryer & Hylmö 2009), og kan også ha potensial på søndre Østlandet. Foreløpig er den rapportert fra Ak Nesodden, VA Kristiansand, Ro Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, og MR Sula. Deler av herbariematerialet som ligger under andre navn (C. lucidus, C. villosulus) og eller som er uidentifisert, kan høre til denne arten.

Arten er innført som hagebusk, trolig nokså lite plantet, og sprer seg ut fra hager med fugl, som også sprer den videre i naturen.

Invasjonspotensialet er moderat, som en kombinasjon av moderat lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Dette er en langlevd busk som allerede har etablert noen få bestander i Norge og som nok kommer til å spre seg videre.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten foreløpig, men om arten blir hyppigere, vil den ha de samme effektene som andre storvokste mispel-arter (fortrengning, dannelse av nytt busksjikt i naturtyper som har lite busker, påvirke næringssøket til fugl).

Breimispel vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Foreløpig er det så lite av breimispel at den utgjør en helt ubetydelig bestanddel i de naturtyper den er funnet i: strandnære kratt, kratt- og skogkanter, og lysåpen, basefattig eller baserik skog. Vi må ha mer tid, og mer data, før vi kan gi noen prognose for hva denne arten kan gjøre i norsk natur. Ved forrige vurderingsrunde havnet den i kategorien potensielt høy risiko på grunn av en annen beregningsmåte for ekspansjonshastighet.