Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Cotoneaster dielsianus dielsmispel

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3F

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3F

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Dielsmispel Cotoneaster dielsianus stammer fra Sentral- og Vest-Kina. Den er en langlevd, middels høg busk på 2-4 m, med stor frøreproduksjon. Fruktene er saftige bærepler som ettertraktes av fugl som dermed sprer frøene.
Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Dielsmispel hører med til den siste gruppen (Fryer & Hylmö 2009) og kan raskt starte populasjonsdannelse fra én enkelt forvillet busk.

Dielsmispel er trolig kommet i kultur i nokså ny tid. Det første funnet som forvillet ble gjort i Vf Tjøme: Krukehavn i 1966, og fram til 1977 var det bare to funn til (VA Kristiansand: Kalkheia og Bu Drammen: Bragernesåsen). Fra 1977 ble det årvisst og snart flere ganger pr. år gjort nye funn, med nærmest en eksplosjon i funn og nye forekomster fra 1980. Arten er nå utbredt på Østlandet inn til He Ringsaker og langs hele kysten til MR Rauma. Arten er regnet som hardfør, med frosttoleranse ned til -21 grader, og kan forventes å dukke opp videre nordover, i hvert fall til og med Trøndelag. Den er allerede hyppig, men har stort potensial for videre spredning og fortetning.

Arten er innført som hagebusk og spres ut fra hager med fugl som spiser fruktene. Spredningen kan gå over lange distanser (kilometer).

Invasjonspotensialet er stort, som kombinasjon av lang median levetid og stor (med usikkerhet til moderat) ekspansjonshastighet. Arten har ekspandert meget raskt i løpet av kort tid.

Den økologiske effekten vurderes til middels, ved antatt framtidig tilstandsendring (ved fortrengning av andre busker) i en sårbar naturtype: kalkrikt grunnlende i låglandet sørpå. Arten forventes også å fortrenge andre busker i andre naturtyper, dessuten å ha økologisk virkning ved sin store fruktproduksjon.

Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.

Konklusjon

Dielsmispel vurderes til svært høg risiko i norsk natur på grunn av stort invasjonspotensial kombinert med middels økologisk effekt. Den utslagsgivende økologiske effekten er forskyvning av artssammensetningen i busksjiktet i en sårbar naturtype, men også mulig effekt av den store fruktproduksjonen er vurdert. Arten kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Over 125 etablerte forekomster med trolig tusenvis av individer. Klar og sterk økning i populasjon. Estimert forekomstareal på over 3600 km2, noe som tilsier NT etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
594
Nedre kvartil
395
Øvre kvartil
894

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   >= 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇓

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-3 Nei Moderat Nei Andre Nei Nei
T4-C-4 Nei Moderat Nei Andre Nei Nei
T4-C-8 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 916 2 4 6 1832 3664 5496
Utbredelsesområde (km2) 131000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Arten er i sterk og rask ekspansjon. Vi regner med (konservativt) en tredobling i forekomstareal de kommende 50 årene og at det potensielle utbredelsesområdet omfatter alle fylker nord til Nord-Trøndelag.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 5400 10800 16500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Dielsmispel er trolig kommet i kultur i nokså ny tid. Det første funnet som forvillet ble gjort i Vf Tjøme: Krukehavn i 1966, og fram til 1977 var det bare to funn til (VA Kristiansand: Kalkheia og Bu Drammen: Bragernesåsen). Fra 1977 ble det årvisst og snart flere ganger pr. år gjort nye funn, med nærmest en eksplosjon i funn og nye forekomster fra 1980. Arten er nå utbredt på Østlandet inn til He Ringsaker og langs hele kysten til MR Rauma. Arten er regnet som hardfør, med frosttoleranse ned til -21 grader, og kan forventes å dukke opp videre nordover, i hvert fall til og med Trøndelag. Den er allerede hyppig, men har stort potensial for videre spredning og fortetning.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1961 1980 24
( 24   *  1)
Øs,Bu,Ve,Va,Ro
1981 2000 264
( 264   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf
2001 2016 708
( 708   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr
1966 2016 916
( 916   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Asia
Øst-Asia: Sentral-og Vest-Kina (Sichuan, Hubei).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagebusk, uvisst hvorfra (men sikkert ikke direkte fra sentrale Kina).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1966

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1966 Vf Tjøme: Krukehavna - Lilleskogen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU fremtidig 5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T4-C-4 kalklågurtskog
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Fuglespredning fra allerede etablerte bestander i norsk natur

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Kan bidra til økt næringstilgang til fuglebestander.
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Fryer, J. & B. Hylmö 2009. Cotoneasters: a Comprehensive Guide to shrubs for flowers, fruit, and foliage. Timber Press, Portland, OR. 344 pp
  • Vila, M. & D'Antonio, C.M. 1998. Fruit choice and seed dispersal of invasive vs. noninvasive Carpobrotus (Aizoaceae) in coastal California Ecology 79(3): 1053-1060
  • Drummond, B.A. 2005. The Selection of Native and Invasive Plants by Frugivorous Birds in Maine Northeastern Naturalist 12(1): 33-44
  • Spotswood, E.N., Meyer, J.-Y., & Bartolome, J.W. 2012. Preference for an invasive fruit trumps fruit abundance in selection by an introduced bird in the Society Islands, French Polynesia Biol. Invasions 15(10): 2147-2156
  • Aslan, C. og Rejmánek, M. 2012. Native fruit traits may mediate dispersal competition between native and non-native plants NeoBiota 12: 1-24
  • Mokotjomela, T.M., Musli, C.F., og Esler, K.J. 2013. Do frugivorous birds concentrate their foraging activities on those alien plants with the most abundant and nutritious fruits in the South African Mediterranean-climate region? Plant Ecology 214: 49-59

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Cotoneaster dielsianus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/842