Cotoneaster dielsianus dielsmispel

Dielsmispel Cotoneaster dielsianus stammer fra Sentral- og Vest-Kina. Den er en langlevd, middels høg busk på 2-4 m, med stor frøreproduksjon. Fruktene er saftige bærepler som ettertraktes av fugl som dermed sprer frøene.
Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Dielsmispel hører med til den siste gruppen (Fryer & Hylmö 2009) og kan raskt starte populasjonsdannelse fra én enkelt forvillet busk.

Dielsmispel er trolig kommet i kultur i nokså ny tid. Det første funnet som forvillet ble gjort i Vf Tjøme: Krukehavn i 1966, og fram til 1977 var det bare to funn til (VA Kristiansand: Kalkheia og Bu Drammen: Bragernesåsen). Fra 1977 ble det årvisst og snart flere ganger pr. år gjort nye funn, med nærmest en eksplosjon i funn og nye forekomster fra 1980. Arten er nå utbredt på Østlandet inn til He Ringsaker og langs hele kysten til MR Rauma. Arten er regnet som hardfør, med frosttoleranse ned til -21 grader, og kan forventes å dukke opp videre nordover, i hvert fall til og med Trøndelag. Den er allerede hyppig, men har stort potensial for videre spredning og fortetning.

Arten er innført som hagebusk og spres ut fra hager med fugl som spiser fruktene. Spredningen kan gå over lange distanser (kilometer).

Invasjonspotensialet er stort, som kombinasjon av lang median levetid og stor (med usikkerhet til moderat) ekspansjonshastighet. Arten har ekspandert meget raskt i løpet av kort tid.

Den økologiske effekten vurderes til middels, ved antatt framtidig tilstandsendring (ved fortrengning av andre busker) i en sårbar naturtype: kalkrikt grunnlende i låglandet sørpå. Arten forventes også å fortrenge andre busker i andre naturtyper, dessuten å ha økologisk virkning ved sin store fruktproduksjon.

Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.

Dielsmispel vurderes til svært høg risiko i norsk natur på grunn av stort invasjonspotensial kombinert med middels økologisk effekt. Den utslagsgivende økologiske effekten er forskyvning av artssammensetningen i busksjiktet i en sårbar naturtype, men også mulig effekt av den store fruktproduksjonen er vurdert. Arten kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor.