Cotoneaster ascendens kinamispel

Kinamispel Cotoneaster ascendens kommer fra sentrale KIna. Den er en relativt langlevd, 1-2 m høg busk, med stor produksjon av saftige røde bærepler som spises av fugl. Frøene spres med fugl. Arten er kommet inn som hagebusk, trolig etter 1950.
Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Kinamispel hører til den siste gruppen.

Kinamispel er allerede effektivt naturalisert og synes å spre seg fra overalt hvor den kommer ut av hager. De best etablerte forekomstene synes å være på de baserike bergene innerst i Oslofjorden med små bestander allerede i Ak Oppegård: Ingierstrand fra 1967 og i Oslo: Rambergøya fra 1991, Malmøya fra 2005 og Ekebergskråningen fra 2007. De andre funnene er gjort i VA Kristiansand: Nedre Jegersbergvann, oppgitt i 1995 som naturalisert, og Ro Rennesøy: Vikevåg, oppgitt i 2003 som forvilla. Arten kan være mye oversett, og det kan ligge en del ikke identifisert materiale i herbariene allerede. Vi forventer at denne arten vil ekspandere.

Arten er innført som hagebusk og sprer seg ut fra hager med fugl som spiser bæreplene.

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet ned til begrenset, som en kombinasjon av moderat (til begrenset) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten har foreløpig ikke fått noen stor bestand i Norge, og ekspansjonshastigheten er mindre enn for mange av dens slektninger.

Arten vurderes å ha en liten negativ økologisk effekt. Den har fire av sine seks kjente forekomster på baserikt grunnlende i Oslo-området, og vi forutser av denne arten i framtida kan ekspandere og påvirke artssammensetningen i denne sårbare naturtypen.

Kinamispel vurderes til låg økologisk risiko. Den har begynt ekspansjon, særlig på baserikt grunnlende og i kalkfuruskog rundt indre Oslofjord, men har foreløpig ikke nådd en mengde som gjør at den har noen påvirkning av betydning på andre arter eller naturtyper. Vi forventer en viss effekt i løpet av de kommende 50 år. Arten ble ved forrige vurderingsrunde angitt å ha potenselt høg risiko med maksimum skår på invasjonspotensial og ingen utslag på økologisk effekt. Både median levetid og ekspansjonshastighet er denne gangen beregnet på annet vis og gir lågere anslag på invasjonspotensial. Den mulige økologiske effekten på grunnlendt kalkmark ble ikke tatt inn i vurderingen forrige gang.