Cicerbita plumieri alpeturt

Alpeturt Cicerbita plumieri er en langlevd flerårig urt fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa (Vest-Alpene, Massif Central, Pyreneene). Den har klonal vekst og rikelig blomstring og frøreproduksjon. Fruktene vindspres over middels distanser, kanskje noen hundre meter eller mer.

Alpeturt synes å være på vei inn i norsk natur, med første funn i Ro Tysvær i 1973 og rask økning i perioden 1981-2000. Det er bare ett funn etter 2000, i VA Lindesnes, men vi antar at det skyldes mangelen på botanisk aktivitet i utmarka på vestre Sørlandet og helt generelt i Vestlandsfylkene. Arten er noe spesiell ved at den sjelden er observert i hager, men først og fremst blir sett i skogen. Den ser dermed ut til å naturaliseres direkte ut fra dyrkningsstedene. Arten kommer fra Pyreneene, Massif Central (midt i Frankrike) og Vest-Alpene og synes å ha sitt potensial på Sørvestlandet og Vestlandet, gjerne litt inne i landet med store snøfall, men ikke for kalde vintre. Den er foreløpig funnet fra Vest-Agder til Møre (med gap i Sogn og Fjordane). Den har et meget stort potensial for videre ekspansjon.

Arten er trolig innført som hageplante og blitt spredt med frø direkte ut i skog og mark. Et problem er at vi ikke kjenner til den i hager, men kunnskapen om det botaniske innholdet både i hager og i naturen på Sørvestlandet og Vestlandet i nyere tid er meget mangelfull.

Arten vurderes til et moderat invasjonspotensial, bygd på en antatt moderat median levetid, men begrenset ekspansjonshastighet (som kan være mye større fordi planter knapt registreres på Vestlandet i dag). Arten er bare kjent med relativt få etablerte forekomster, men den kan allerede være langt mer utbredt enn våre data tilsier. Det finnes knapt observasjoner eller innsamlinger fra de områdene der den forekommer fra de siste 40 årene.

Alpeturt vurderes å ha en liten økologisk effekt ved at den er stor og fortrenger andre planter i de naturtypene der den forekommer. Den er sjelden funnet på skrotemark (sterkt endret fastmark); det virker som den direkte inntar næringsrik skog (lågurt-, høgstaude- og storbregneskog). Arten vil kunne ha stor fortrengningseffekt dersom den blir (eller allerede er) mer hyppig, men er foreløpig bare kjent som for sjelden til at vi passerer terskelverdiene i de fleste aktuelle kriterier. Naturtypene som den inntar, er ikke spesielt rike på sårbare og truete andre planter, men nesten intet er kjent om alpeturt og dens mulige virkninger. Det er lite å hente fra andre land; Norge synes å være det eneste landet der den er naturalisert, ved siden av Skottland der det er angitt mange forekomster (Gbif).

Alpeturt vurderes til låg økologisk risiko. Arten er observert i gjengroende eng, bratt beitemark, bjørkeskog, eng nær bergvegg, skogkant etc. (tekst fra herbarie-etiketter), men informasjonen er stort sett vanskelig å omsette til NiN-systemet. Den kan forventes å bli (eller allerede å være) ekspansiv i kantsoner og i middels rik skog og kan forventes å ha en viss (begrenset) fortrengningseffekt. Foreløpig kvalifiserer dette ikke til noen større økologisk risiko, men arten bør følges med. Dersom den viser seg å være mer utbredt enn antatt i dag, beveger den seg fort over til kategorien høg risiko. Ved forrige vurderingsrunde ble den også vurdert til høg risiko, men bygd på et høgere estimat for ekspansjonshastighet. Endring i invasjonspotensial skyldes endret beregningsmåte for både ekspansjon og levetid.