Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Mnemiopsis leidyi

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4C,3G

Med usikkerhet: SE (HI)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 (33) [43]
12 22 32 (42)
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4C , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 3G , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Kammaneter og er marin.

Mnemiopsis leidyi (amerikansk lobemanet) er en ribbemanet (phylum Ctenophora) som har sin naturlige utbredelse i tempererte-subtropiske estuarier langs østkysten av Nord- og Søramerika. Arten ble introdusert til Europa med ballastvann, til Svartehavet og Kaspihavet på 80-tallet, samt til Nordsjøen og Østersjøen etter år 2000. M. leidyi lever hele livet i de frie, marine vannmassene (holoplanktonisk) og driver med havstrømmene. M. leidyi er hermafroditt (tvekjønnet) med evne til selvbefruktning. Generasjonstiden er svært kort, og populasjonen kan flerdobles i løpet av noen få uker. Arten kan også tåle lange perioder med matmangel, da de tærer på sin egen kropp og krymper i størrelse. M. leidyi er meget tilpasningsdyktig, og overlever ved temperaturer mellom 0-32 C, og tåler lav saltholdighet helt ned til 2 ppu. Disse egenskapene gjør at M. leidyi har evne til å overleve lange transporter i ballastvann, og raskt kolonisere nye områder.

Første dokumenterte observasjon av Mnemiopsis leidyi i norske farvann er fra Oslofjorden i 2005 (Oliviera 2007). I samme periode ble arten observert i sørlige Østersjøen og sørlige Nordsjøen (Faasse & Bayha, 2006; Javidpour m.fl., 2006; Boersma m.fl., 2007; Oliveira, 2007; Tendal m.fl., 2007; Antajan m.fl., 2014). Fra og med år 2007 har arten forekommet i store tettheter langs kysten fra Oslofjord til Trondheimsfjorden, i august-desember hvert år. Unntaket er årene 2011-2013 da M. leidyi var fraværende, trolig på grunn av lave vintertemperaturer. Kyststrømmen er en viktig spredningsvei for arten, og utbredelsen i norske farvann er knyttet til kystnære områder og innenfor liggende fjorder. Trondheimsfjorden (ca 63,6 N) er den nordligste observasjonen som til nå er gjort av M. leidyi på global basis.

Mnemiopsis leidyi spres med ballastvann og med havstrømmer (Costello m.fl. 2012). Det er usikkert om arten ble introdusert til norske farvann med ballastvann, eller kun ved sekundær spredning med havstrømmer fra sørlige Nordsjøen og Østersjøen. M. leidyi spres raskt videre langs kysten av Norge med kyststrømmen. Spredningen vil variere fra år til år, alt etter årsklassens styrke og strømforholdene.

M. leidyi er svært tilpassningsdyktig, med stor reproduksjonsevne (Purcell mfl., 2001; Costello mfl., 2012), og spres raskt med havstrømmene . Temperaturene langs hele norskekysten ligger innenfor artens toleransenivå (Hosia & Falkenhaug 2015), og arten har potensiellt mulighet for å overvintre ved å oppsøke dypere (og varmere) vannlag gjennom vinteren. Det forventes at arten vil kolonisere områder nordover langs kysten, ved stigende temperaturer som følge av klimaendringer. Reproduktivt stadium er observert i august-september. Imidlertid er M. leidyi ikke påvist i norske farvann vinterstid. Dette tyder på at forekomsten i norske havområder drives av såkaldt «Source-sink-dynamikk». Det vil si at populasjonen opprettholdes ved årlig tilførsel av individer fra overvintringsområder sør i Nordsjøen (Costello mfl 2012). Basert på dagens kunnskap om populasjonens levetid og spredningsevne (Hosia & Falkenhaug 2015) vurderes M. leidyi til å ha stort invasjonspotensial. Artens forekomstareal og bestandsstørrelse er imidlertid forbundet med stor usikkerhet på grunn av manglende datagrunnlag.

M. leidyi livnærer seg av dyreplankton, og konkurerer derfor med f.eks fisk om den samme føden. Maneten er også rovdyr på fiskelarver-og egg. M. leidyi har stort fødeinntak og kan opprettholde høyt fødeinntak selv ved lave saltholdigheter (Hosia mfl. 2012). Dette innebærer at maneten kan ha stor innvirkning på kystøkosystemer, selv i ferskvannspåvirkede områder langs kysten, som f.eks. innerst i fjordarmer. Kraftig predasjon fra M.leidyi på dyreplankton kan forplante seg gjennom næringskjeden og påvirke flere ulike trofiske nivåer (kaskade-effekt, ). I Svartehavet og Kaspihavet har arten hatt en voldsom vekst med omfattende effekter på dyreplankton, fiskeegg og -larver, og rekruttering av fisk (Knowler, 2005). I Sverige (Gullmarsfjord) ble det observert en kraftig reduksjon i mengden av dyreplankton som følge av predasjon fra M.leidyi med påfølgende økning i planteplankton (Granhag mfl. 2011). Selv om arten er vurdert til å ha en økologisk effekt gjennom predasjon på stedegne arter, tyder undersøkelser fra norske farvann på mindre dramatiske effekter her enn i utlandet. Hvor stor den økologiske effekten er, er noe usikkert på grunn av manglende data. Forekomst av potensielle predatorer (stedegne maneter), gjør at det norske, marine økosystemet er mindre sårbart sammenlignet med for eksempel Svartehavet der M. leidyi manglet naturlige fiender da arten ble introdusert på 80-tallet. Larver av den parasittiske sjøanemonen (Edwardsiella lineata) er funnet i individer av M. leidyi i Norge, men det er uvisst om parasitten kan overføres til stedegne ribbemaneter.

Konklusjon

Mnemiopsis leidyi har på kort tid spredt seg fra Oslofjorden til Trondheimsfjorden, og kan lokalt dominere planktonsamfunnet på sensommer-høst i kystnære områder. Høy reproduksjonsevne, kombinert med rask spredning med havstrømmene bidrar til artens store invasjonspotensial. M. leidyi har et stort fødeinntak, med evne til å redusere bestanden av dyreplankton lokalt. Ut ifra artens store invasjonspotensial, kombinert med en middels økologisk effekt, vurderes M. leidyi til risikokategorien "Svært høy risiko". Vurderingen er beheftet med noe usikkerhet (se risikomatrisen) på grunn av at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Vurderingen er basert på data fra Hosia&Falkenhaug (2015). Utbredelsesområdet har ikke avtatt etter 2014. Her er B-kriteriet brukt (til fordel for D-kriteriet) dette fordi antall forplantningsdyktige individ, eller forekomstareal er svært usikre estimat.
Gjeldende rødlistekriterium
B1
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇓

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
50
Beskriv underliggende antakelser og data
Økningen i forekomstareal har vært beskjeden siste år (2015-2016). Arten forekommer langs hele kyststrekningen Svenskegrensen-Trondheim. Avhengig av strømforhold spres arten innover i fjordområdene, samt nordover langs kysten med kyststrømmen.
Ekspansjonshastighet i m/år
53.3

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 20%       ⇓

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇑

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Calanus finmarchicus LC Nei Moderat Nei Predasjon Nei Nei
Calanus finmarchicus LC Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
H1-5 Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
H1-1 Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
H2-1 Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
H2-1 Nei Moderat Nei Predasjon Nei Ja
H1-5 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Ja
H2-1 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Ja
H1-1 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 10%       ⇓

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Bolinopsis infundibulum Nei Edwardsiella lineata 1 Nei Ja Ja Antatt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Artens vekst, reproduksjon og predasjon er positivt korrelert med temperatur. Det forventes at artens utbredelse og økologiske betydning vil øke, ved stigende havtemperaturer som følge av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Mnemiopsis leidyi er en varmekjær art, med utbredelse i tempererte-subtropiske områder. Arten har en bred temperaturtoleranse, og kan overleve 0-32 C. Arten er avhengig av temperaturer over 10 C for reproduksjon. Til nå er arten observert i sør-Norge (Oslo-Trondheim) og kun på sensommer-høst, da sjøtemperaturen er som høyest.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 980000000000 1 2 4 980000000000 1960000000000 3920000000000
Forekomstareal (km2) 35000 1 2 3 35000 70000 105000
Utbredelsesområde (km2) 35000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer en 2-3 graders økning i overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept). Ved 2 graders temperaturøkning på 50 år vil artens evne til reproduksjon og overlevelse øke nord for Trøndelag. Temperaturene ligger innenfor artens toleransenivå langs hele norskekysten pr idag (Hosa&Fakenhaug 2015).

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 55000 70000 140000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Første dokumenterte observasjon av Mnemiopsis leidyi i norske farvann er fra Oslofjorden i 2005 (Oliviera 2007). I samme periode ble arten observert i sørlige Østersjøen og sørlige Nordsjøen (Faasse & Bayha, 2006; Javidpour m.fl., 2006; Boersma m.fl., 2007; Oliveira, 2007; Tendal m.fl., 2007; Antajan m.fl., 2014). Fra og med år 2007 har arten forekommet i store tettheter langs kysten fra Oslofjord til Trondheimsfjorden, i august-desember hvert år. Unntaket er årene 2011-2013 da M. leidyi var fraværende, trolig på grunn av lave vintertemperaturer. Kyststrømmen er en viktig spredningsvei for arten, og utbredelsen i norske farvann er knyttet til kystnære områder og innenfor liggende fjorder. Trondheimsfjorden (ca 63,6 N) er den nordligste observasjonen som til nå er gjort av M. leidyi på global basis.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
2007 2010 Svenskegrensen til Trondheim. Fjordområder og kyststrømmen. 980000000000
( 980000000000   *  4) 		35000
( 35000   *  2) 		Arten forekommer fra august-desember hvert år. Når arten forekommer, påtreffes den i hele området somhardirekte eller indirekte kontakt med den norske kyststrømmen.
Beregning av antall individer: Abundans fra Hosia og Falkenhaug (2015): 0,56 individer/m3 i øvre 50 m. = Gjennomsnitlig 28 ind/m2. Total areal av kyststrømmen Svenskegrensa-Trondheim=35 000 km
Nordligste observasjon: Selva, Trondheimsfjord, i September 2008 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St
2011 2013 Østfold-Trondheimsfjorden Arten ble ikke registrert i Norske farvann i perioden 2011-2013
2014 2016 Svenskegrensa-Trondheim. I fjordområder og norske kysstrømmen 980000000000
( 980000000000   *  4) 		35000
( 35000   *  3) 		Arten opptrer årlig i perioden august-desember, i kyststrømmen fra Svenskegrensa - Trondheim. Sannsynligvis forekommer arten nord for Trondheim, men bekreftede observasjoner mangler.
 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St
2005 2005 Oslofjorden 7
( 7   *  100) 		28
( 28   *  2) 		7 individer artsbestemt på bilder som ble tatt ved dykk i 2005. Dette er den første dokumenterte observasjonen av arten i Norge. Ref. Oliveira 2007
 		OsA
2006 2006 Oslofjord og Bergen 2
( 2   *  1000) 		8
( 8   *  1000) 		Høsten 2006 ble to individer observert: Oslofjorden og utenfor Bergen. (Hansson 2006)
 		OsA,Ho

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten ble introdusert med ballastvann til Svartehavet og Kaspihavet på 1980-tallet (første observasjon i 1982, Anon, 1997 (GESAMP). Denne populasjonen hadde sannsynligvis sin opprinnelse i Meksikogulfen. Fra Svartehavet ble arten spredt via elver og kanaler til nærliggende havbasseng: Azovhavet 1988, Middelhavet 1990, det Kaspiske hav 1999 (se Costello m.fl 2012, med referanser).

Udokumenterte observasjoner av arten er rapportert fra det Indiske hav og fra nordkysten av Australia (Costello m.fl 2012).

Arten ble observert første gang i Nordsjøen i 2005: Nederland 2005, Tyskland (Kiel Bay) 2006, Østersjøen /Kattegat, 2006: (Hansson,2006), Danmark 2007, Spania: 2009 (Fuentes et al.,2009).

Genetiske analyser har vist at populasjonen som ble introdusert til Nordsjøen og Østersjøen har sin opprinnelse fra nordøst-kysten av USA, og ble altså transportert til Europa via ballastvann direkte fra opprinnelsesområdet, og ikke via Svartehavet/Middelhavet (Costello m.fl 2012).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet sørlig
  • Atlanterhavet tropisk

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Østersjøen
  • Middelhavet
  • Svartehavet
  • Det kaspiske hav
  • Atlanterhavet sørlig

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Mnmeiopsis leidyi har sin naturlige utbredelse i tempererte-subtropiske estuarier langs østkysten av Nord og Søramerika.
Molekylære analyser har vist at populasjonen i Nordsjøen/Skagerrak har sin opprinnelse fra kysten av NordAmerika. Opprinnelsen til populasjonen som ble introdusert til Svartehavet på slutten av 80-tallet er imidlertid fra områder lenger sør (Meksikogulfen). Reusch et al 2010

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2000-2009

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2005 Oslofjord 2007 Skagerrak 2007 Oslofjorden, Skagerrak, Vestlandet

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
H1-5 epipelagiale kystvannmasser
10.0-19.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Relativ del-artsgruppe-sammensetning
 5.0-9.9
H1-5 epipelagiale kystvannmasser
20.0-49.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Relativ del-artsgruppe-sammensetning
 10.0-19.9
H2-1 fjord
10.0-19.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Relativ del-artsgruppe-sammensetning
 5.0-9.9
H2-1 fjord
20.0-49.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Relativ del-artsgruppe-sammensetning
 10.0-19.9
H2-1 fjord
20.0-49.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Relativ del-artsgruppe-sammensetning
 10.0-19.9
H1-1 epipelagiale havvannmasser
5.0-9.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Relativ del-artsgruppe-sammensetning
 2.0-4.9
H1-1 epipelagiale havvannmasser
10.0-19.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Relativ del-artsgruppe-sammensetning
 5.0-9.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Tallrike ganger pr. år > 1000 Pågående Arten transporteres inn i Norske havområder hvert år med havstrømmene fra kjerneområder (overvintringsområder) sør i Nordsjøen (Source-sink-dynamics, Costello mfl 2012)
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år > 1000 Pågående Arten spres med kysstrømmen fra Svenskegrensa og videre vest/ nordover.
med skip Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Arten ble introdusert til Nordsjøen og Østersjøen med ballastvann på tidlig 2000-tallet. Usikkert om arten også ble introdusert med ballastvann i Norske havområder, i tillegg ble arten introdusert ved egenspredning fra områder i sørlige Østersjøen/Nordsjøen.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Larver av den parasittiske sjøanemonen (Edwardsiella lineata) er funnet i individer av M. leidyi i Norge. Larvene kan forårsake kløe og utslett hos badende (Selander m.fl. 2010)
Økonomiske effekter
Økonomiske konsekvenser via negativ effekt på fiskeri i andre havområder ( Svartehavet, Kaspiske hav, Azovhavet; Knowler 2005)
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Anon 1997. Opportunistic settlers and the problem of the ctenophore Mnemiopsis leidyi invasion in the Black Sea. GESAMP (IMO/FAO/UNESCO-IOC/WMO/WHOI/IAEA/ UN/UNEP Joint Group of Experts on the Scientific Aspects of Marine Pollution)GESAMP reports and studies No. 58. International Maritime Organization, London 58
  • Fuentes, V.L., Atienza, D., Gili, J-M. and Purcell. J.E. 2009. First records of Mnemiopsis leidyi A. Agassiz 1865 off the NW Mediterranean coast of Spain AquaticInvasions 4(4): 671-674
  • Faasse, M.A., and Bayha, K.M. 2006. The ctenophore Mnemiopsis leidyi A. Agassiz 1865 in coastal waters of the Netherlands: an unrecognised invasion? Aquatic Invasions 1, Issue 4: 270-277
  • Fosså J. H. 1992. Mass occurrence of Periphylla periphylla (Scyphozoa, Coronatae) in a Norwegian fjord. Sarsia 77: 237-251
  • Oliveira, O. M. P. 2007. The presence of the ctenophore Mnemiopsis leidyi in the Oslofjorden and considerations on the initial invasion pathways to the North and Baltic seas Aquatic Invasions 2, Issue 3: 185-189
  • Jaspers C, Titelman J, Hansson LJ, Haraldsson M, Ditlefsen C, 2011. The invasive ctenophore Mnemiopsis leidyi poses no big threat to Baltic cod. Limnology and Oceanography 56: 431-439
  • Hansson, H.G. 2006. Ctenophores of the Baltic andadjacent seas - the invader Mnemiopsis is here! Aquatic Invasions 1, Issue 4: 295 -298
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Artsdatabanken, Norway 151 s.
  • Purcell, J.E. 2005. Climate effects on formation of jellyfish and ctenophore blooms: a review J. Mar. Biol. Ass. U.K. 85: 461-476
  • Haslob H., Clemmesen C., Schaber M., Schaber Schmidt J.O., Voss R., Kraus G., Koster F.W. 2007. Invading Mnemiopsis leidyi as a potential threat to Baltic fish. MEPS 349: 303-306
  • Youngbluth M. J. and Båmstedt U. 2001. Abundance, distribution, behavior and metabolism of Periphylla periphylla, a mesopelagic coronate medusa in a Norwegian fjord. Hydrobiologia 451: 321-333
  • Dumont, H.J., Shiganova, T.A. and Niermann, U. (Eds) 2004. Aquatic Invasions in the Black, Caspian, and Mediterranean Seas
  • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. 2011. Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach Biol. Invasions 13: 1739-1765
  • Sneli J. A. 1984. Sneli J. A. Fauna 37: 167
  • Selander, E., Friis Møller, L., Sundberg, P. and Tiselius, P. 2010. Parasitic anemone infects the invasive ctenophore Mnemiopsis leidyi in the North East Atlantic Biol. Invasions 12: 1003-1009
  • Hosia A, Titelman J 2010. Intraguild predation between the native North Sea jellyfishCyanea capillata and the invasive ctenophoreMnemiopsis leidyi Journal of Plankton Research 33: 535-540
  • Hosia, A., Falkenhaug, T. 2014. Invasive ctenophore Mnemiopsis leidyi in Norway. Marine Biodiversity Records 8: 1-9
  • Costello J.H., Bayha K.M., Mianzan H.W., Shiganova T.A. and Purcell J.E. 2012. Transitions of Mnemiopsis leidyi (Ctenophora: Lobata) from a native to an exotic species: a review. Hydrobiologia 690: 21-46
  • Hosia A, Granhag L, Katajisto T, LehtiniemiM 2012. Experimental feeding rates of gelatinous predators Aurelia aurita and Mnemiopsis leidyi at low Northern Baltic Sea salinity. Boreal Env 17: 473-483
  • Reusch, T., S. Bolte, M. Sparwell, A. Moss & J. Javidpour, 2010. Microsatellites reveal origin and genetic diversity of Eurasian invasions by one of the world’s most notorious marine invader, Mnemiopsis leidyi (Ctenophora). Molecular Ecology 19: 2690-2699
  • Kideys, A, Roohi A, Bagheri S, Finenko G, Kamburska L 2005. Impacts of invasive Ctenophores on the Fisheries of the Black Sea and Caspian Sea. Oceanography 18: 76-85
  • Tiselius, P, Møller, L.F. 2017. Community csacades in a marine pelagic food web controlled by the non-visual apex predator Mnemiopsis leidyi J. Plankton res. 39: 271-279
  • Knowler, D 2005. Reassessing the costs of biological invasion: Mnemiopsis leidyi in the Black sea. Ecological Economics 52: 187-199
  • Collingridge, K., Van der Molen, J., and Pitois, S.: 2014. Modelling risk areas in the North Sea for blooms of the invasive comb jelly Mnemiopsis leidyi, Aquat. Invasions 9: 21-36
  • Næss, R 2015. Populasjonsdynamikk og diett hos Mnemiopsis leidyi (Amerikansk lobemanet) UiA Bacehloroppgave i biologi. referansenummer 086-BIO
  • Granhag L., Møller L.F. and Hansson L.J. (2011). Size-specific clearance rates of the ctenophore Mnemiopsis leidyi based on in situ gut content analyses. Journal of Plankton Research 33,: 1043–1052.

Siden siteres som:

Falkenhaug T, Gulliksen B, Jelmert A, Oug E og Sundet J (2018, 5. juni). Mnemiopsis leidyi, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 4. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/739