Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Alger
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | [44] |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 4F
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Alger og er marin.
Pollpryd Codium fragile subsp. fragile er ei stor greinforma grønalge (30-50 cm) og kjem opprinneleg frå det nordlege Stillehavet, og saman med fleire andre underartar er dette rekna som ei underart av Codium fragile. Sjølv om dette no er rekna som ei underart er det påvist ein klar genetisk skilnad mellom denne underarta og dei andre, og det er i tillegg ein del morfologiske ulikskapar som gjer at C. fragile subsp. fragile skil seg frå dei andre underartane. Det er difor mogleg at denne underarta kjem til å bli foreslått som ein eigen art, men dette er framleis ikkje avklart (Verbruggen et al. 2016).
Gjennom ei nyare molekylærbiologisk undersøking av arta i Norge vart det samla inn prøvar frå store delar av det noverande utbreiingsområdet, og i tillegg vart det ekstrahert DNA frå herbariumeksemplar utlånt frå ei rekkje museum i Norge. Resultata viste at arta har vore i Norge (Hordaland) sidan 1932 (Armitage & Sjøtun 2016). I tillegg vart underarta C. fragile subsp. atlanticum påvist i Norge, men denne vart berre funnen ved Frøya samt som eit herbarium-eksemplar frå Sogn og Fjordane i 1948. I gamle kjelder er det nevnt at det var ei stor auke i Codium langs kysten på 1930-talet, og det er mulig at dette reflekterte den ekspanderande fasen av C. fragile subsp. fragile langs kysten. Undersøkinga av herbarie-eksemplara viste at alt i 1949 hadde arta spreidd seg til Nordland.
Pollpryd spreier seg ved hjelp av sporer og ved fragmentering. Om sommaren vil arrivne planter eller greinar ha stor flyteevne, og arta vil kunna spre seg langt ved flytande greiner (Armitage & Sjøtun 2017).
Lyons & Scheibling (2009) konstruerte spreiingsrater for ei rekkje invasive algar basert på observasjonar, og fann at pollpryd hadde spreiingsrater mellom 44-85 km per år. Då er ikkje den innleiande oppbyggingsfasen teke med, slik at spreiingaraten under ekspanderande spreiing vil kunna vera ein del høgare. Arta har ein høg estimert ekspansjonshastighet og ei høg forventa levetid og såleis eit høgt invasjonspotensial.
Pollpryd er vanlegast i øvre del av sjøsona, og kan her etablera seg i tette bestandar, spesielt der stein og ur dannar substratet. I Hordaland er det observert at nedre grense til sagtang-sona blir heva der pollpryd er etablert i størst mengder (Armitage et al. 2014). Arta vil også i ein viss grad kunna endra den assosierte faunaen i denne sona. I ei undersøking der faunaen assosiert med pollpryd vart samanlikna med den assosiert med sagtang, hadde arta relativt låge forekomstar av fastsitjande dyr som hydroidar, mosdyr og posthornsmakk, samt den delen av faunaen som er spesialisert for Fucus (Armitage & Sjøtun 2016).
Pollpryd kan flekkvis dominera i øvre del av sjøsona, ei sone som normalt er okkupert av sagtang og/eller sukkertare. Arta vil dermed ha samfunnseffekt ved å påverka samansetnad av assosiert flora og fauna. Forekomst av arta varierer mykje frå år til år. Dette har muligvis mellom anna med variasjonar i vintertemperatur å gjera. Dersom frekvensen av milde vintrar og varme somrar aukar framover, vil aukande lokale førekomstar kunna forventast. Ei vidare spreiing nordover vil då også forventast. Med bakgrunn i høgt invasjonspotensial og stor økologisk effekt på samfunn i øvre del av sjøsona er arta vurdert til svært høg risiko SE.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 >= 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 Middels effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Fucus serratus | LC | Nei | Fortrengning | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Ja | True |
Saccharina latissima | LC | Nei | Fortrengning | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Ja |
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M1-1 | Nei | Fortrengning | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Ja | ||
M1-2 | Nei | Fortrengning | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Ja | ||
M1-3 | Nei | Fortrengning | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Ja |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 4 ≥ 5%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 1135 | 50 | 100 | 500 | 56750 | 113500 | 567500 | |
Forekomstareal (km2) | 644 | 1 | 2 | 3 | 644 | 1288 | 1932 | |
Utbredelsesområde (km2) | 266433 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 644 | 1288 | 1932 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | ✘ |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | ✘ |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ||
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | ✘ |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | ✘ |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | ✘ |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | ✘ |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | ✘ |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | ✘ |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | ✘ |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | ✘ |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | ✘ |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | ✘ | ✘ | ✘ |
Tr | Troms | ✘ | ✘ | |
Fi | Finnmark | ✘ | ||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1932 | 1950 | Brattegard & Holte 1997 | Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No | ||||
1950 | 2017 |
1135
( 1135 * 100) |
644
( 644 * 1) |
Det anses som sannsynlig at ikke alle registreringer i Norge er lagt inn i Artskart. Vi har derfor satt et stort mørketall på antall individer. Forekomstarealet er også høyst usikkert. | Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No,Tr |
Den første sikre registreringa av C. fragile subsp. fragile i Europa er frå Irland i 1845. Arten har sidan spreid seg til store delar av Europa inkludert Middelhavet. Arten er også introdusert til vest (1957) og austkysten av Nordamerika, Australia (1985) og New Zealand (1935) (Lyons & Scheibling 2009).
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1932 | Herdla, Hordaland |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Sukkertareskog Skagerrak | EN | nå | 0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
Sukkertareskog Nordsjøen | VU | nå | 5.0-9.9 |
|
5.0-9.9 | |
Sukkertareskog Skagerrak | EN | nå | 0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
M1-1 | stille til temmelig beskyttet fast algebunn |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 | |
M1-2 | litt beskyttet-svakt eksponert sublitoral fastbunn |
|
2.0-4.9 |
|
2.0-4.9 | |
M1-3 | beskyttet infralitoral fastbunn |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 | |
M1-25 | beskyttet-eksponert blokkdominert bunn i sublitoral |
|
5.0-9.9 |
|
2.0-4.9 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
med skip | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | > 1000 | Pågående | |
med ballastvann/sand | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | |
egenspredning | Spredning | Ca. årlig | > 1000 | Pågående |
Husa V, Fredriksen S og Sjøtun K (2018, 5. juni). Codium fragile, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/738