Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Hydrotaea aenescens

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Tovinger og er terrestrisk.

Hydrotaea aenescens (gylleflue) tilhører familien møkkfluer (Muscidae), og har sin opprinnelse i neotropiske og nearktiske områder. Flua er skinnende sort, og på størrelse med vanlig husflue (6-7 mm).Gylleflua har larver som utvikler seg i gjødsel fra ulike husdyr, men også i avfallsdeponier og kadaver. Larvene livnærer seg som nedbrytere den første tiden, men går siden over til å leve som rovdyr. I denne fasen er de aktive rovdyr som tar for seg av andre organismer som lever i samme substrat, bl.a. andre fluelarver. Av den grunn har arten blitt benyttet til bekjempelse av bl.a. husflue nær grisefarmer, hønserier og i avfallsdeponier. Arten har sin opprinnelse i Amerika, men forekommer i dag over store deler av verden.

I norsk natur har vi kun ett funn fra Fadum i Vestfold (23.09.1994, hunn og hann; oppbevart ved NHMO). Det er kjent at arten de siste 20 årene har vært importert fra bl.a. Danmark og benyttet i biologisk bekjemping av husflue i fjøs og grisehus (Tone Birkemo, pers. med. 2017). I tillegg er familien møkkfluer (Muscidae) dårlig undersøkt i Norge, og arten kan av den grunn være oversett. Uansett, er den neppe vanlig i norsk natur da den ikke er påtruffet i noen av våre naboland.

Hydrotaea aenescens er knyttet til steder med god tilgang på dyregjødsel e.l. hvor larvene kan utvikle seg. På slike steder vil arten utvilsomt kunne spre seg mellom gårder, bygninger og anlegg. Det er også naturlig å anta at arten kan spres over større avstander som blindpassasjer ved transport.

Arten er vidt utbredt i Europa, og kan spres gjennom transport.

Ingen dokumenterte økologiske effekter på stedegne arter.

Konklusjon

Gylleflue, Hydrotaea aenescens, har blitt innført til Europa og Norge som en del av en biologisk bekjempelse av fluelarver (husflue) ved husdyranlegg (storfe, gris og fjørfe). I områder med god tilgang på gjødsel, vil arten ha gode forhold, og vil kunne spre seg mellom gårder og anlegg.

Vi vet i dag ikke om arten kan spre seg til norsk natur, eller om den kun vil være å finne i landbruksområder, evnt. nær søppelfyllingen. Ellers i Europa har arten også blitt observert langt utenfor urbane strøk, og vi kan ikke se bort fra større spredning også i Norge. Da Hydrotaea aenescens ikke har noen kjent effekt på stedegne arter, og en moderat sjanse for etablering og spredning, er arten vurdert i kategori "lav risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kun ett dokumentert funn fra Norge. Selv om arten er relativt iøynefallende, tilhører den en gruppe fluer som er lite studert i Norge, og kan derfor være oversett.
Gjeldende rødlistekriterium
B2a(ii)c(iii, iv)
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
2
Beskriv underliggende antakelser og data
Vi har ingen god dokumentasjon på bruken av gylleflue i Norge, men da det ikke er rapportert funn av arten fra de siste 20 årene, må vi anta bruken er av meget begrenset omfang. Opplysninger om import til Norge, og målrettet søk etter arten hadde vært ønskelig.
Ekspansjonshastighet i m/år
129.44

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Vi vet ikke i hvilken grad artens overlevelse er påvirket av vintertemperatur, men det er sannsynlig å anta at varmere vintre også vil øke artens sjanse til å overleve utenfor menneskeskapte bygninger.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten kan overleve i kuldegrader (Johnson & Venard 1957), men vi vet ikke hvor stor betydning vintertemperaturen har for artens overlevelse. Vikhrev (2008) påviste arten i naturen langt nord i Russland, så dette kan tyde på stor grad av tilpasning.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 4 1 5 20 4 20 80
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Vi har for dårlig grunnlag til å vurdere hvor utbredt arten er i Norge i dag. Dersom det åpnes for økt bruk av gylleflua i biologisk bekjempelse av husflua, vil vi kunne forvente en betydelig økning i artens utbredelsesområde .
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 5 20 100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold ✘ ✘ ✘
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

I norsk natur har vi kun ett funn fra Fadum i Vestfold (23.09.1994, hunn og hann; oppbevart ved NHMO). Det er kjent at arten de siste 20 årene har vært importert fra bl.a. Danmark og benyttet i biologisk bekjemping av husflue i fjøs og grisehus (Tone Birkemo, pers. med. 2017). I tillegg er familien møkkfluer (Muscidae) dårlig undersøkt i Norge, og arten kan av den grunn være oversett. Uansett, er den neppe vanlig i norsk natur da den ikke er påtruffet i noen av våre naboland.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1970 2017 Vestfold, Tønsberg, Fadum, Jarlsberg 4
( 4   *  5) 		Det finnes dessverre ingen informasjon tilgjengelig vedr. bruk av Hydrotaea aenescens i biologisk bekjemping i Norge. Ve

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten ble først benyttet til bekjemping av husflue i Nord-Amerika hvor arten også er hjemmehørende. Senere ble arten også testet ut i Europa hvor den er kjent fra Spania i 1966, i Tyskland 1971, Danmark 1972. I løpet av 70-tallet var arten spredte over store deler av Sentral-Europa (Robinson 2005).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Arten har sin opprinnelse i Nord- og Sør-Amerika, og ble beskrevet fra New Orleans i Louisiana av Weidemann i 1830.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
I dag forekommer arten over store deler av Sentral- og Sør-Europa (Pont el al. 2007), inklusiv Danmark. (Arten er ikke påvist i Sverige eller Finland.) Senere har arten også blitt påvist fra lokaliteter nord og syd i Russland. I tillegg til Nord- og Sør-Amerika, er også arten kjent fra Bermuda, Vestindia, Påskeøyene, Fransk Polynesia, Hawaii, Maluku, Kiribati og Nauru (Systema Dipterorum 2017).


Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Gylleflua (Hydrotaena aenescens) har blitt benyttet kommersielt for å bekjempe vanlig husflue i fjøs, staller, hønserier o.l. I Europa ble arten først innført på slutten av 1960-tallet og spredte seg over store deler av Europa på 1970-tallet. I Norge har den vært i hvert fall vært benyttet i fluebekjempelse de siste 15-20 årene (Birkemoe et al. 2005), men vi har ikke data på når den første gang ble innført til Norge.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1990-1999

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1994 Vestfold, Tønsberg, Fadum, Jarlsberg

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til husdyrhold Ca. årlig > 1000 Ukjent Arten som på engelsk kalles "dump fly", har vært benyttet for å bekjempe husfluer i hønsehus, grisefjøs, avfallslager o.l. steder. Fra ca. 1990 ble arten importert til Norge (hovedsakelig fra Danmark), men det er usikkert om dette fortsatt foregår i dag.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Vintertemperatur vil begrense artens mulighet for å etablere seg utenfor fjøs o.l.
med container/last Spredning Tallrike ganger pr. år 2 - 10 Pågående Som blindpassasjer vil arten kunne spre seg i forbindelse med varetransport, dyretransport o.l. mellom driftsanlegg.
fra husdyrhold Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Ukjent Larvene ble innført til bl.a. Europa for å bekjempe husflue i fjøs, staller, hønserier o.l.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
De voksne fluene kan suge blod fra pattedyr, inkl. mennesker, men dette synes ikke å være et stort problem (Hogsette et al. 2002).
Økonomiske effekter
Larvene lever bl.a. i husdyrgjødsel hvor de det meste av livet lever som rovdyr. Her tar de effektivt liv av andre fluelarver, og har derfor blitt benyttet i biologisk bekjempelse av husflue (Musca domestica), særlig i Nord-Amerika.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ikke kjent.
Effekter på opphavsbestanden
Ukjent.

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Robinson, WH 2005. Urban Insects and Arachnids: A Handbook of Urban Entomology Cambridge. 472 pp.
  • Skuhrava, M. et al. 2010. Diptera. Chapter 10. In: Roques, A. et al. (Eds.) Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4 (2): 553-602.
  • Rognes, K. 1982. Some interesting captures of Muscidae (Dipt.) from Norway. Fauna norvegica 29: 40-44.
  • Vikhrev, N. 2008. New data on the distribution and biology of the invasive species Hydrotaea aenescens (Wiedemann, 1830) (Diptera, Muscidae) ZooKeys 4: 47-53
  • Hogsette, JA, Farkas, R, Coler, RR. 2002. Development of Hydrotaea aenescens (Diptera: Muscidae) in Manure of Unweaned Dairy Calves and Lactating Cows Journal of Economic Entomology 95 (2): 527-530.
  • Pont A.C., Lole M.J., Leblanc H.N. and Cole J.N. 2007. The American black dump fly Hydrotaea aenescens (Wiedemann, 1830) (Diptera, Muscidae) in Britain and Ireland. Dipterists Digest 14: 23-29
  • Birkemoe T, Mehl R, Ottesen P, Riddervold KW, Soleng A, Aak A. 2005. Kjemiske og biologiske bekjempelsesmidler mot skadedyr i Norge Skadedyr, Nasjonalt Folkehelseinstitutt 1: 1-82
  • Johnson WT, Venard, CE 1957. Observations on the Biology and Morphology of Ophyra Aenescens (Diptera: Muscidae) The Ohio Journal of Science 57: 21-26

Siden siteres som:

Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Hydrotaea aenescens, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/731