Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Chaenomeles japonica småildkvede

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Småildkvede Chaenomeles japonica er en populær hagebusk fra Japan. Populariteten har økt i senere tiår, særlig etter 1980. Den frøreproduserer og har nå begynt å spre seg ut fra hagene (med fugl, utkast og utvoksning), men foreløpig er bare enkeltplanter notert i skog og kratt, ikke etablerte bestander. De saftige bæreplene spises av fugl som skiter ut frøene, gjerne i kratt.

Arten har spredt seg ut i naturen de siste 50 årene, med første funn i 1969 (AA Grimstad), men med over 80 % av funnene etter 2000. Den er nå kjent fra de fleste kystfylkene til Møre og Romsdal (den finnes trolig også i Telemark og Sogn og Fjordane, der den ennå ikke er påvist). Økt funnfrekvens er foreløpig bare en effekt av økt dyrkning, med resulterende økt forvilling, hovedsakelig ved utkast fra hager og etablering med rotskudd. Foreløpig er bare ungplanter funnet i norsk natur, ingen reproduserende populasjon. Det er bare et spørsmål om tid før den første reproduserende bestanden i norsk natur blir funnet.

Arten er innført hagebusk. Spredning ut fra hager skjer med frukter som spises av fugl, med utkast og ved utvoksning.

Invasjonspotensialet er moderat, med moderat skår på både median levetid og ekspansjonshastighet. Ekspansjonen omfatter foreløpig ikke egenspredning i naturen.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arken foreløpig. Denne arten blir trolig ikke så hyppig at den vil påvirke preferansene hos fruktspisende fugl.

Konklusjon

Småildkvede vurderes til låg økologisk riskiko, på grunn av invasjonspotensialet alene. Arten er under etablering i norsk natur, men foreløpig uten at det er kjent sjølstendig reproduksjon utafor hager (produksjonsarealer). Arten kan ha potensial i kyststrøk fra Østfold og Oslo til Hordaland, kanskje videre til Trøndelag. Arten vil trolig etablere egenreproduserende norsk bestand innen noen tiår, men vil neppe bli noen økologisk trussel.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kanskje 100 forekomster, men med ett eller svært få individer i hver. I økning. Forventet median levetid godt over 10 år, og estimert forekomstareal over 900 km2, noe som tilsier VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
268
Nedre kvartil
221
Øvre kvartil
323

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 92 5 10 15 460 920 1380
Utbredelsesområde (km2) 96400
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten har nylig begynt å spre seg ut i norsk natur, men spredningen vil trolig ikke være rask (busk med anslått generasjonstid på 10 år, tunge frukter). Vi regner med ca. 50 % økning de neste 50 årene og anslår kystfylkene nord til Møre og Romsdal som potensielt utbredelsesområde.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 600 1300 2000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten har spredt seg ut i naturen de siste 50 årene, med første funn i 1969 (AA Grimstad), men med over 80 % av funnene etter 2000. Den er nå kjent fra de fleste kystfylkene til Møre og Romsdal (den finnes trolig også i Telemark og Sogn og Fjordane, der den ennå ikke er påvist). Økt funnfrekvens er foreløpig bare en effekt av økt dyrkning, med resulterende økt forvilling, hovedsakelig ved utkast fra hager og etablering med rotskudd. Foreløpig er bare ungplanter funnet i norsk natur, ingen reproduserende populasjon. Det er bare et spørsmål om tid før den første reproduserende bestanden i norsk natur blir funnet.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1961 1980 AA Grimstad: Hasseltangbukta 1969 4
( 4   *  1)
Aa
1981 2000 12
( 12   *  1)
Bu,Va,Ho
2001 2016 76
( 76   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Mr
1969 2016 92
( 92   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Øst-Asia: Japan

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Oseania

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagebusk, uvisst hvorfra, men sikkert ikke direkte fra Japan.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1969

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1969 VA Grimstad: "ved Hasseltangbukta, forvillet" 1989 Ho Bergen: Sandviken

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Chaenomeles japonica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. July) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/693