Cerastium tomentosum filtarve

Filtarve Cerastium tomentosum inkluderer her også rapporter for den arten som er kalt sølvarve C. biebersteinii. De to er foreløpig ikke effektivt studert og skilt i norsk materiale, og en britisk undersøkelse tyder på at hagematerialet er vanskelig å vurdere med tanke på to separate arter (Khalaf & Stace 2001). Filtarve og sølvarve er flerårige, mattedannende urter med sterk klonal vekst og også med rikelig blomstring og frøsetting. Frøene spres passivt, men frøspredning med tråkk (folk og dyr) synes å forklare mange forekomster. Artene er kommet inn som prydplanter. Dette er flerårige hagestauder fra Sør-Italia (tomentosum) og Krim (biebersteinii). De er meget hardføre og har vært dyrket siden 1800-tallet.

Planten ble først funnet naturalisert helt på slutten av 1800-tallet, med første funn på berg i Brevik i Te Porsgrunn i 1897. Arten hadde en langsom ekspansjon fram til 1940-tallet, da den startet å ekspandere på tørrbakker og berg, men ble først notert som et mulig økologisk problem etter 1980 med 300 % økning i funnfrekvens fra 1961-1980 til 1981-2000. Arten er nå funnet i alle fylker, unntatt Nord-Trøndelag, og nord til Fi Alta, og den har potensial for etablering og reproduksjon over store deler av landet, trolig nord/opp til og med deler av nordboreal sone.

Arten(e) er nnført(e) som hageplante(r). De er spredt ut fra hager ved utkast og med frø, og med viderespredning med frø og med forflytning av jordmasser.

Invasjonspotensialet er stort, med høgeste skår på median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Potensialet er for en del realisert som polygon (utbredelse), men med stort rom for fortetning i forekomster.

Filtarve vurderes å ha middels økologisk effekt. Planten er meget invasiv på svaberg og grunnlendt mark, særlig på kalkmark i boreonemoral sone, der de kan danne store matter og fortrenge likt og ulikt, dvs. både vanlige og sjeldne/sårbare arter. Særlig ekspansiv er filtarve på kalkøyene og kalk-halvøyene innerst i Oslofjorden, i naturtyper med særlig konsentrasjon av rødlistete karplanter, men generelt i Oslofeltet fra Mjøsa sør til Grenland. Arten har dessuten introgressiv hybridisering med en trolig hjemlig art: storarve Cerastium arvense. Hybrider er sterkt under-registrert, men er allerede funnet på 18 steder i 6 fylker (Østfold, Akershus/Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Sør-Trøndelag).

Filtarve vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og flere negative økologiske effekter knyttet til fortrengning, tilstandsendring og introgressiv hybridisering.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Silberteppich’. Kultivarnavnet er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/ horticulturaldatabase/). Vi finner lite relevant informasjon om denne kultivaren, men ifølge Missouri Botanical Garden (se http://www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder/PlantFinderDetails.aspx?kempercode=h590) er den mindre aggressiv enn arten (”a less aggressive spreader”). Den kan derfor ha et noe mindre invasjonspotensial enn arten slik den er vurdert. Varieteten var. columnae er teppedannende, men meget kompakt og sprer seg i følge Eva Vike (pers. medd.) svært lite på produksjonsareal på NMBU i Akershus Ås. Den kan på grunnlag av dette antas å ha et noe mindre invasjonspotensial enn arten. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer eller varieteter av Cerastium tomentosum har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.