Celastrus orbiculatus japanfrøbusk

Japanfrøbusk Celastrus orbiculatus er en hagebusk (slyngplante) fra Øst-Asia. Den har økende popularitet i norske hager. Den har frøformering og frøene er fargerike, henger ut av kapslene, og er tilpasset fuglespredning. Den sprer seg også med rotskudd.

Arten er bare observert én eneste gang utafor hage, i Ak Asker: Sem, der den trolig ble sådd eller plantet ut av Stefan Murak i forbindelse med hans forsøk med honningplanter for bier, kanskje på 1960-tallet. Arten er potensielt aggressiv. Per Anker Pedersen (pers. medd.) opplyser at den har stor frøsetting og frøspiring på produksjonsareal ved NMBU i Ak Ås, og han har observert sporadiske frøplanter både på produksjonsareal på NMBU og i hage i Te Kragerø.

Arten er innført hagebusk (og som trekkplante for bier) og har spredning med frø tilpasset fugl.

Invasjonspotensialet er lite, med usikkerhet til begrenset, som en kombinasjon av begrenset median levetid (framtidig, antatt) og låg (til begrenset) ekspansjonshastighet (framtidig, antatt).

Forventet økologisk effekt er liten, ved lokal fortrengning av andre planter. I USA er arten invasiv og advares mot fordi den er en klatreplante som danner meget tette kratt og fortrenger alt annet av planter, og fordi den sprer seg meget lett ved de fuglespredte frøene.

Japanfrøbusk vurderes til låg økologisk risiko ut fra lite (til begrenset) invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Både invasjonspotensial og effekt er forventet i framtida, ikke realisert i dag. Dette er en nedgradering fra vurderingen til høg risiko i 2012, noe som skyldes at kriteriene for økologisk effekt er endret (kvantifisert), og vi har foreløpig ikke grunnlag for å vurdere den strengere innen de nye kriteriene og det nye naturtypesystemet. Arten bør absolutt følges med fordi den har store økologiske konsekvenser i andre land, og en vurdering til høg risiko ville trolig vært det økologisk riktige. Arten har stor frøproduksjon, og frøene spres med fugl, en spredningsmåte som predisponerer for invasjon av kratt og skog. Den kan bli meget ekspansiv i kratt, skogkanter og skog og står på fareliste i en rekke land. I USA konkurrerer den med en stedegen art av samme slekt (noe den ikke kan gjøre i Norge), men i tillegg overvokser den, dynger ned og knekker busker og trær og tar helt over dominansen i vegetasjonen (se http://www.invasive.org/browse/subinfo.cfm?sub=3012). Den kan dermed føre til omfattende strukturendring i naturtyper, i tillegg til fortrengning. Utbredelsesmønstret som fremmed art i Nord-Amerika og Europa tyder imidlertid på at Norge muligens ligger litt for langt nord for den som aggressiv art. Arten føres til sin risikogruppe ut fra et føre-var-prinsipp.