Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Carduus acanthoides piggtistel

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har lite invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,2H

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
[12] 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 2H

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Piggtistel Carduus acanthoides er en toårig art fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus. Den har frøformering, og fruktene spres med vind og dyr.

Piggtistel har hatt en komplisert innførsels- og utviklingshistorie. Arten ble først funnet på Nesøya i Ak Asker, trolig på 1820-tallet (men første daterte herbariebelegg er fra 1838). Lokaliteten beskrives som "på Berget lige ved Gaarden". Her hadde denne toårige arten en permanent bestand i hvert fall fram til den sist ble samlet i 1892. De neste funnene er knyttet til ballastplasser, især fra 1870-årene framover, og nesten alle funn fram til 1900 kan knyttes til ballastplasser. Noen av disse synes å ha vært meget stabile, f.eks. på en ballastplass på Sylterøya i Brevik i Te Porsgrunn, der den er funnet fram til 2015, og på en gammel ballastplass ved Glombo på Kråkerøya i Øf Fredrikstad, der den dukket opp igjen i 2007, nesten 110 år siden forrige funn på stedet (i 1898), og der den fortsatt sto i 2016. Tilsvarende revitalisering av gammel frøbank synes å ha skjedd i VA Mandal, der arten ble funnet i 1963, 80 år etter forrige observasjon (1881-1882). Fra 1900 og framover er det få funn (bortsett fra på disse "klassiske" ballastplassene), og praktisk talt alle er knyttet til møller i Oslo, Te Skien, VA Kristiansand, Ho Ulvik, Osterøy og Vaksdal, og ST Skaun. Arten er trolig i ferd med å dø ut i Norge.

Arten ble innført med ballastjord (kanskje både som dumpet i sjøen og som deponert på land) og som forurensning med korn. Den har hatt liten videre spredning, kanskje litt med havstrømmer (Vf Larvik: Mølen).

Invasjonspotensialet er lite, med begrenset (til kort) median levetid og ingen ekspansjonshastighet (negativ populasjonsutvikling).

Piggtistel vurderes å ha en liten negativ økologisk effekt knyttet til hybridsering. Hybrider er kjent fra Norge med to andre arter - den fremmede arten nikketistel C. nutans og den hjemlige eller gamle fremmede (før 1800) arten krusetistel C. crispus. Hybridene i Carduus kan trolig ha noe fertilitet og kan tilbakekrysse (se flere kanadiske undersøkelser referert av Stace et al. 2015). Hybrider med krusetistel er kjent fra Øf Fredrikstad (og kanskje Sarpsborg), Ak Frogn og Te Porsgrunn og Skien, dvs. fra flere av piggtistelens kjente voksesteder. Virkningen er meget lokal og kan vare over en del tid ved flerårige hybrider, sjøl om det ene foreldrearten (piggtistel) er i ferd med å forsvinne eller er forsvunnet fra stedene.

Konklusjon

Piggtistel vurderes til låg økologisk risiko, en kombinasjon mellom et lite invasjonspotensial og en liten økologisk effekt knyttet til hybridsering. Arten har hatt flere stabile forekomster i Norge (frøreproduksjon), men er i tilbakegang på vei mot utdøen. Endringen fra vurderingsrunden i 2012, hvor den ble vurdert til ingen kjent risiko, skyldes at introgresjonsrisikoen ikke ble tatt inn den gang.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Fem forekomster med lite antall individer, på grensa mellom CR og EN etter D1-kriteriet. Vi angir EN, med usikkerhet nedover.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Negativ populasjonsutvikling (vekstrate).
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Carduus crispus Nei Ja Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Stabile eller -semi-stabile forekomster er begrenset til sommervarme deler av boreonemoral sone, i Norge på Skagerrak-kysten og ved Oslofjorden.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 20 2 3 30 40 60
Utbredelsesområde (km2) 2860
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Piggtistel har noen få antatt stabile bestander, men er mye sjeldnere nå enn den var mellom 1880 og 1920. Innførselen har stoppet opp, og enkelte av de eksisterende bestandene synes skyldes revitalisering av gammel frøbank. Vi antar at den fortsatt vil avta og at den kanskje forsvinner fra Norge innen 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 20 30

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Piggtistel har hatt en komplisert innførsels- og utviklingshistorie. Arten ble først funnet på Nesøya i Ak Asker, trolig på 1820-tallet (men første daterte herbariebelegg er fra 1838). Lokaliteten beskrives som "på Berget lige ved Gaarden". Her hadde denne toårige arten en permanent bestand i hvert fall fram til den sist ble samlet i 1892. De neste funnene er knyttet til ballastplasser, især fra 1870-årene framover, og nesten alle funn fram til 1900 kan knyttes til ballastplasser. Noen av disse synes å ha vært meget stabile, f.eks. på en ballastplass på Sylterøya i Brevik i Te Porsgrunn, der den er funnet fram til 2015, og på en gammel ballastplass ved Glombo på Kråkerøya i Øf Fredrikstad, der den dukket opp igjen i 2007, nesten 110 år siden forrige funn på stedet (i 1898), og der den fortsatt sto i 2016. Tilsvarende revitalisering av gammel frøbank synes å ha skjedd i VA Mandal, der arten ble funnet i 1963, 80 år etter forrige observasjon (1881-1882). Fra 1900 og framover er det få funn (bortsett fra på disse "klassiske" ballastplassene), og praktisk talt alle er knyttet til møller i Oslo, Te Skien, VA Kristiansand, Ho Ulvik, Osterøy og Vaksdal, og ST Skaun. Arten er trolig i ferd med å dø ut i Norge.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1821 1840 Ak Asker: Nesøya 1838 4
( 4   *  1)
Trolig alt fra 1820-årene på Nesøya. OsA
1841 1860 Ak Asker: Nesøya 1859 4
( 4   *  1)
OsA
1861 1880 16
( 16   *  1)
Øs,OsA,Va
1881 1900 28
( 28   *  1)
Øs,OsA,Te,Va
1901 1920 36
( 36   *  1)
OsA,Op,Te,Ho
1921 1940 12
( 12   *  1)
OsA,Te,St
1941 1960 8
( 8   *  1)
Te,St
1961 1980 12
( 12   *  1)
Te,Va
1981 2000 20
( 20   *  1)
Bu,Ve,Te
2001 2016 32
( 32   *  1)
Øs,Bu,Ve,Te
1839 2016 100
( 100   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ho,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Mellom- og Sør-Europa, Kaukasus.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord og som forurensning med korn, trolig delvis fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1821-1838

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1821-1838 Ak Asker: Nesøya

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T24 Driftvoll
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Stace, C.A., Preston, C.D. & Pearman, D.A. 2015.. Hybrid flora of the British Isles. Botanical Society of Britain and Ireland, Bristol.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Carduus acanthoides, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 10. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/641