Carduus acanthoides piggtistel

Piggtistel Carduus acanthoides er en toårig art fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus. Den har frøformering, og fruktene spres med vind og dyr.

Piggtistel har hatt en komplisert innførsels- og utviklingshistorie. Arten ble først funnet på Nesøya i Ak Asker, trolig på 1820-tallet (men første daterte herbariebelegg er fra 1838). Lokaliteten beskrives som "på Berget lige ved Gaarden". Her hadde denne toårige arten en permanent bestand i hvert fall fram til den sist ble samlet i 1892. De neste funnene er knyttet til ballastplasser, især fra 1870-årene framover, og nesten alle funn fram til 1900 kan knyttes til ballastplasser. Noen av disse synes å ha vært meget stabile, f.eks. på en ballastplass på Sylterøya i Brevik i Te Porsgrunn, der den er funnet fram til 2015, og på en gammel ballastplass ved Glombo på Kråkerøya i Øf Fredrikstad, der den dukket opp igjen i 2007, nesten 110 år siden forrige funn på stedet (i 1898), og der den fortsatt sto i 2016. Tilsvarende revitalisering av gammel frøbank synes å ha skjedd i VA Mandal, der arten ble funnet i 1963, 80 år etter forrige observasjon (1881-1882). Fra 1900 og framover er det få funn (bortsett fra på disse "klassiske" ballastplassene), og praktisk talt alle er knyttet til møller i Oslo, Te Skien, VA Kristiansand, Ho Ulvik, Osterøy og Vaksdal, og ST Skaun. Arten er trolig i ferd med å dø ut i Norge.

Arten ble innført med ballastjord (kanskje både som dumpet i sjøen og som deponert på land) og som forurensning med korn. Den har hatt liten videre spredning, kanskje litt med havstrømmer (Vf Larvik: Mølen).

Invasjonspotensialet er lite, med begrenset (til kort) median levetid og ingen ekspansjonshastighet (negativ populasjonsutvikling).

Piggtistel vurderes å ha en liten negativ økologisk effekt knyttet til hybridsering. Hybrider er kjent fra Norge med to andre arter - den fremmede arten nikketistel C. nutans og den hjemlige eller gamle fremmede (før 1800) arten krusetistel C. crispus. Hybridene i Carduus kan trolig ha noe fertilitet og kan tilbakekrysse (se flere kanadiske undersøkelser referert av Stace et al. 2015). Hybrider med krusetistel er kjent fra Øf Fredrikstad (og kanskje Sarpsborg), Ak Frogn og Te Porsgrunn og Skien, dvs. fra flere av piggtistelens kjente voksesteder. Virkningen er meget lokal og kan vare over en del tid ved flerårige hybrider, sjøl om det ene foreldrearten (piggtistel) er i ferd med å forsvinne eller er forsvunnet fra stedene.

Piggtistel vurderes til låg økologisk risiko, en kombinasjon mellom et lite invasjonspotensial og en liten økologisk effekt knyttet til hybridsering. Arten har hatt flere stabile forekomster i Norge (frøreproduksjon), men er i tilbakegang på vei mot utdøen. Endringen fra vurderingsrunden i 2012, hvor den ble vurdert til ingen kjent risiko, skyldes at introgresjonsrisikoen ikke ble tatt inn den gang.