Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Rundormer og flatormer

Bursaphelenchus xylophilus furuvednematode

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Rundormer og er terrestrisk,parasitt.

<!--[if !supportAnnotations]--> <!--[endif]-->

Bursaphelenchus xylophilus er en millimeterstor rundorm (Nematoda) som er allment forekommende i Nordamerika. Hos mottakelige arter av Pinus gir nematodeangrepet opphav til visnesyke med høy dødelighet. Nematoden skader ikke nordamerikanske arter av Pinus som er meget motstandsdyktige. Arten har spredt seg til Japan, hvor visnesyke på furu ble oppdaget i 1905. Årlige tap i Japan har vært mer enn 1 million m3. På verdensmålestokk er mer enn 1 million ha skog i dag infisert av B. xylophilus. I 1999 ble nematoden påvist i Portugal og her finnes parasitten nå over hele landet. Da nematoden spres med trevirke fører infeksjonen også til store handelsproblemer. Nematoden overføres lokalt med biller (furubukker) i slekten Monochamus og er strengt regulert som karanteneskadegjører i de fleste land inklusive Norge..

<!--[if !supportAnnotations]--> <!--[endif]--> <!--[if !supportAnnotations]--> <!--[endif]-->

Bursaphelenchus xylophilus er per i dag ikke påtruffet i norsk natur (Thunes et al. 2017). Det pågår en årlig overvåking av denne skadegjøreren i hogstavfall og i insekter.

Over større avstander spres nematoden med handel og transport av infisert trevirke og dermed fører infeksjonen også til store handelsproblemer. Lokalt overføres den med biller (furubukker) i slekten Monochamus og er strengt regulert som karanteneskadegjører i de fleste land. Til Norge innføres 5000-10000 enheter pakkevirke (f.eks. trepaller) per dag. Man har i Kina observert en infeksjonsfrekvens på 1.2 %, hvilket for Norge sin del skulle tilsvare 60 - 120 infiserte enheter per dag (VKM 2008).

Det er verdt å merke at B. xylophilus ser ut til at ha et større invasjonspotensial enn sine vektorinsekter. Nematoden er fakultativ mykofag og kan sannsynligvis etablere seg i hele Norge. Vi har i Norge vektorarten Monochamus galloprovincialis som er vektor for B. xylophilus i Portugal. Mange arter av Monochamus verden rundt fungerer som vektorer for denne nematoden, og det er høyt sannsynlig at dette også gjelder for vår vanligste furubukk M. sutor.

Den største effekten av infeksjoner med B. xylophilus vil oppstå i forbindelse med utryddingsoperasjoner, hvor skog må felles over store områder. Slike områder blir strengt regulert vedr. virkesuttak og normal trafikk. Når dette omfatter store områder vil det endre og kanskje umuliggjøre normale økosystemtjenester relatert til friluftsliv og annen rekreasjon.

Konklusjon

Arten er en karanteneskadegjører. I følge Matloven er det forbudt å introdusere og spre B. xylophilus dersom den forekommer på planter og i tre og virke av bartrær. Bursaphelenchus xylophilus vurderes til svært høy risiko SE

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Nematoden har potensiale til å etablere seg i hele det Nordiske området. Den lever også på sopp slik at en infeksjon vil bli permanent.
Gjeldende rødlistekriterium
B
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
>500
Antall utgangspunkt for spredning
10
Ekspansjonshastighet i m/år
1581.14
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Situasjonen i Asia og særlig Kina et analysert (Robilet et al 2009) og inkluderer også antropogen spredning . Distanser for spredning med Monochamus spp. oppgis til 7,5 km per år, mens den antropogena spredningen ble kalkylert til 111-339 kim per år. Ti utgangspunkter for spredning i Norge er relatert til valgte risikopunkter for innførsel av nematoden (Magnusson et al. 2007).

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Pinus sylvestris sylvestris LC Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
Pinus sylvestris LC Ja Svak Nei Parasittering Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%       ⇑

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Klimaendringer mot et varmere klima vil kunne påvirke nematodens livssyklus og økologiske effekt. For Osloregionen kan økende sommertemperaturer øke risikoen for utbrudd av visnesykesymptom innen 20-30 år, dvs. i mindre enn en halv skogsyklus. Hva en fremtidig endring i klimaet vil bety for de i dag geografisk godt tilpassede furupopulasjonene vedrørende deres følsomhet for visnesyke er ikke kjent (VKM 2008).

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
B. xylophilus kan gjennomgå sin livssyklus i temperaturområdet 6,5 - 40 oC (Anses 2016). Den er fakultativ mykofag og kan oppformeres på flere sopparter som normalt lever i ved. Nematoden kan derfor forventes å ha muligheter at utvikles i hele Norge.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 0
Forekomstareal (km2) 0 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Lavt anslag er 3 forekomster av 1257 km2 (en regulert area med 20 km radius). Beste anslag tilsvarer summen av furuarealet i Østfold, Akershus og Oslo, Hedmark, Telemark og Agder = 16949 km2. Høyt anslag tilsvarer furuarealet i hele landet = 32773 km2 (Granhus et al. 2012).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4000 17000 33000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder ✘
Jm Jan Mayen ✘

Utbredelseshistorikk i Norge

Bursaphelenchus xylophilus er per i dag ikke påtruffet i norsk natur (Thunes et al. 2017). Det pågår en årlig overvåking av denne skadegjøreren i hogstavfall og i insekter.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten er allment forekommende I Nordamerika og i klimasoner med tillsvarende klima som i Norge (VKM 2008). Arten ble spredt til Japan før 1905 og forekommer i dag i nesten hele landet (Futai 2008). Fra Japan er den spredt videre innen Asia til China i 1982 (Zhao et al 2008), Korea I 1988 (Shin 2008), Taiwan I 1985 (Li et al 1988), kontinentale Portugal I 1999 (Mota et al 1999), Madeira i 2009 (Fonseca et al 2010) og med to utbrudd i Spania i 2008, 2010, 2012, 2013 og 2016 (EPPO 2010ab, 2012, Zamora et al. 2015, Xunta de Galicia 2016).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_B: Bartrær er eneste treslagsgruppe som tilfredsstiller definisjonen av relativ samdominant
  • 1AR-A-0_B2: Bartrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
  • 1AR-A-0_B2E: Bartrær er relative dominanter (edellauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_B2L: Bartrær er relative dominanter (boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_B2V: Bartrær er relative dominanter (pil og vier er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_BE: Bartrær og edellauvtrær er relative samdominanter
  • 1AR-A-0_BL: Bartrær og boreale lauvtrær er relative samdominanter
  • 1AR-A-0_BV: Bartrær og pil og vier er relative samdominanter
 0.0-1.9
  • Annen tilstandsendring
  • Naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
 0.1-1.9
TS-T5_2 nåleverk og reproduktive deler av furu
0.1-1.9
TS-T6_3 levende eller nylig død furuved
0.1-1.9
TS-T6_3 levende eller nylig død furuved
0.1-1.9
TS-T6_3 levende eller nylig død furuved
0.1-1.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av trevirke Tallrike ganger pr. år > 1000 Pågående Norge mottar daglig 5 000-10 000 enheter med ulik opprinnelse. Undersøkninger i China har vist på en forekomstfrekvense av nematoden på 1,2 %. Med dette som utgangspunkt kan det daglig innføres ca. 60-120 enheter daglig (VKM 2008). Nematodens hvilestadium vil kunne overleve i minst 40 uker i pallevirke (Sousa et al. 2011). Trepaller tas ofte med til hytter, som gjør at infisert virke kan komme i kontakt med furutrær i skog.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Ukjent > 1000 Kun i fremtiden
av trevirke Introduksjon Tallrike ganger pr. år > 1000 Pågående Norge mottar daglig 5 000-10 000 enheter med ulik opprinnelse. Undersøkninger i China har vist på en forekomstfrekvense av nematoden på 1,2 %. Med dette som utgangspunkt kan det daglig innføres ca. 60-120 enheter daglig (VKM 2008). Nematodens hvilestadium vil kunne overleve i minst 40 uker i pallevirke (Sousa et al. 2011). Trepaller tas ofte med til hytter, som gjør at infisert virke kan komme i kontakt med furutrær i skog.
egenspredning Spredning Ukjent > 1000 Ukjent B. xylophilus spres lokalt med biller i slekten Monochamus (furubukker). Distansen billene kan fly i laboratorium er maksimalt 63 km under en levetid, men kan variere opp til 2 km for 1 flyging i felt (Reframe 2015). I det nordiske skogslandskapet kan forventes et maximalt lengde på 5 km (Jordbruksverket 2012).
med maskiner/utstyr Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Smittede rester av bark og ved kan føres med skogsmaskiner fra infisert areal til nye rene skogbestand.
som annen smitte/forurensning på/med dyr Introduksjon Ukjent > 1000 Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 0.06

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Avhengig angrepets omfatning kan den økonomiske kostnaden for utrydding bli betydende og oppgå til 35000-37000 kr. per ha. En aktion som berører at større område kan ha en kostnad på 700 mill. kr. (Bergseng et al 2012).
Grunnleggende livsprosesser
  • Primærproduksjon
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Fiber
  • Bioenergi
Regulerende tjenest
  • Erosjonsbeskyttelse
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
  • Velvære og estetiske verdier
Positive økologiske effekter
Gran Picea abies kan i noen grad øke hvis furu P. sylvestris vokser dårlig.
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • NIBIO_Skogskaderapport_2016-Ny mal-20170908 (002).pdf (4724707 kB)
    B. xylophilus er så langt ikke påvist i Norge men overvåkingen må pågå i mange år før større sikkerhet kan nås i denne saken. Vi har idag analysert 6458 (Thunes et al. 2017), men kunne trenge 37 450 prøver for større statistisk sikkerhet (Magnusson et al. unpubl).

Referanser

  • Thunes, K. H., Magnusson, C. & Økland, B. 2017. 5. Furuvednematoden – erfaringer etter 16 år med overvåking. Timmermann V. (ed.). Skogens Helsetilstand i Norge –Resultater fra skogskadeovervåkingen I 2016. NIBIO Rapport 3 (107): 50-54
  • Magnusson C, Thijsen, L & Holgado, R. 2002. Pest risk analysis of Meloidogyne chitwoodi in Norway. Nematology 4: 212
  • Magnusson, C. & Hammeraas, B. 1997. Nematoder i sportfält Växtskyddsnotiser 61:: 121-132
  • Holgado R, Overland, J I & Hammeraas B. 2009. Ny rotgallnematode Meloidogyne naasi i Vestfold. Bioforsk FOKUS . 4(2): 246-247
  • Holgado, R., Magnusson, C., Hammeraas, B. Rasmusen, I., Strandenæs, K-A, Heuer, H., Knudsen, R. 2015b. Occurrence, survival and management options for potato cyst nematodes in Norway. Aspects of Applied Biology 130: 1-7
  • Magnusson, C. Hammeraas, B. 1994. Potetcystenematodenes (PCN) biologi, smitteveier og bekjempelse. FAGINFO NLH-Fagtjenesten 4 (1994): 112-127
  • Magnusson, C. & Hammeraas, B. 2000. Rotgallnematoden Meloidogyne hapla i gulrot og kepaløk. Grønn Forskning 2/2000: 143-152.
  • Magnusson, K. & Nellbring, S. 2013. Amphibalanus amphitrite Havstulpaner. Faktablad, Havs- og vattenmyndigheten, www.havochvatten.se/frammandearter. 3 sider
  • Magnusson, C. 2006. Betydningen av 2005-funnene av hvit PCN. Bioforsk FOKUS 1(3): 124-125
  • Bergseng, E., Økland, B., Gobakken, T., Magnusson, C., Rafoss, T. & Solberg, B. 2012. Combining ecological and economic modelling in analysing a pest invasion contingency plan - The case of pine wood nematode in Norway. Scandinavian Journal of Forest Research 27: 337-349
  • Støen, M. 1963. Rotgallnematode Meloidogyne spp. Gartneryrket 53: 643-645 og 663-667

Siden siteres som:

Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E, Ytrehus B & Hansen H (2018, 5. juni). Bursaphelenchus xylophilus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 1. July) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/633