Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Campanula glomerata 'Superba' prakttoppklokke

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,2F

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 2F

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Prakttoppklokke Campanula glomerata 'Superba' er en langlevd flerårig art med klonal vekst (tilnærmet "eviglevende") og frøformering. Frøene spres passivt fra stive stengler. Planten er kommet inn som hagestaude, kanskje allerede på 1700-tallet, men mest trolig rundt 1840, og har vært effektivt forvillet og naturalisert siden siste halvdel av 1800-tallet.

Prakttoppklokke har hatt en jamn ekspansjon siden første funn i Bu Øvre Eiker i 1863. Allerede før 1900 var den funnet i 13 fylker, nord til Troms, og dagens utbredelsesområde (arealpolygon) var i hovedsak etablert. Det har likevel vært en akselerering i antall funn de siste 20 årene, trolig på grunn av mer oppmerksomhet. Arten er fortsatt meget populær som en av de aller mest hardføre av hagestauder. Den kan dyrkes opp til eller litt over (eller nord for) skoggrensa.

Den er innført som hageplante og spredt ut fra hager ved utvoksning, utkast og trolig med frø. Videre spredning skjer vesentlig ved forflytning av jordmasser.

Planten har et stort invasjonspotensial, en kombinasjon av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Den er i nokså rask ekspansjon og har lett for å etablere seg og danne omfattende kloner.

Planten vurderes å ha en liten økologisk effekt. De store klonene blir tette og fortrenger nesten alle andre urter. Effekten er størst i semi-naturlig eng, men arten er også vanlig i plener og parker på mer endret grunn.

Konklusjon

Prakttoppklokke vurderes til høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Den er særlig ekspansiv på gammel kultureng og invaderer tradisjonelt drevne enger (en sårbar og truet naturtype) når skjøtselen blir svakere eller opphører. I tillegg er den invasiv i flere typer skog og skogkanter, men her blomstrer den lite. Planten danner meget tette bestander (kloner) og fortrenger de fleste andre urter og graminider, men bare lokalt. Den blir kategorisert som høg risiko mer fordi det er mye av den enn fordi den gjør stor skade.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Med et estimert forekomstareal på 8000 km2 er arten trygg ut fra B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
296
Nedre kvartil
283
Øvre kvartil
310

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 1600 3 5 8 4800 8000 12800
Utbredelsesområde (km2) 300000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 40

Potensiell utbredelse

Planten er nå etablert over hele landet, men med noe mindre stabile forekomster i kyststrøkene fra Østfold til Trøndelag. Den har sine hyppigste, største og mest stabile forekomster i innlandet. Vi regner med en moderat økning i forekomstareal på ca. 50 % de kommende 50 årene. Arten er i ferd med å fylle opp sitt potensielle utbredelsesområde, i hvert fall som uttrykt i forekomstruter.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 7200 12000 18000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms ✘ ✘
Fi Finnmark ✘ ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Prakttoppklokke har hatt en jamn ekspansjon siden første funn i Bu Øvre Eiker i 1863. Allerede før 1900 var den funnet i 13 fylker, nord til Troms, og dagens utbredelsesområde (arealpolygon) var i hovedsak etablert. Det har likevel vært en akselerering i antall funn de siste 20 årene, trolig på grunn av mer oppmerksomhet. Arten er fortsatt meget populær som en av de aller mest hardføre av hagestauder. Den kan dyrkes opp til eller litt over (eller nord for) skoggrensa.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 32
( 32   *  1) 		OsA,Bu,Te,Aa,Va,Ro
1881 1900 76
( 76   *  1) 		Øs,OsA,Op,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Mr,St,Nt,Tr
1901 1920 80
( 80   *  1) 		Øs,Op,Ve,Te,Aa,Va,Ho,St,No,Tr
1921 1940 156
( 156   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No,Tr
1941 1960 164
( 164   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Te,Aa,Va,Ro,Mr,St,Nt,No,Tr
1961 1980 176
( 176   *  1) 		Øs,He,Op,Bu,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No,Tr
1981 2000 404
( 404   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
2001 2016 972
( 972   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
1863 2016 1812
( 1812   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
  • Asia
Kultivar 'Superba' av en hovedsakelig nemoral europeisk og vestasiatisk art.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagekultivar, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1863

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1863 Bu Øvre Eiker: "Sjelden ... ved Fiskumvandet"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Slåtteeng EN nå 0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Alm, T., Often, A. & Piirainen, M. 2003. Engtoppklokke Campanula glomerata ssp. glomerata i Sør-Varanger, Finnmark – med noen kommentarer til toppklokkene i Nord-Norge. Blyttia 61: 21-28.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Campanula glomerata 'Superba', vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/624