Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Buddleja davidii sommerfuglbusk

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,2DF

Med usikkerhet: LO (HI)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 (23) 33 43
12 [22] (32) 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 2DF , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Sommerfuglbusk Buddleja davidii er en nokså langlevd busk fra Kina og Japan. Den har frøformering, og frøene sprer seg med dyr, vatn eller transportmidler. Per Arvid Åsen (pers. komm.): "Busken sprer seg uvanlig godt med frø i min hage i Kristiansand, men jeg har ikke sett den utenfor hagen". Frøformering er også rapportert fra en hage i Te Porsgrunn (Trond Eirik H. Silsand, pers. komm.). Arten er på grensa til å bli invasiv i kystlynghei i VA Farsund: Lista.

Arten har vært dyrket som prydbusk i Norge i alle fall gjennom store deler av 1900-tallet, men er først observert frøforvillet og med effektiv formering på Lista (VA Farsund) i 2008. Den er funnet noen få andre steder (Oslo, Vf Larvik, Ho Bergen), men frøformering i norsk natur og etablering er foreløpig ikke kjent fra andre steder enn Lundevågen industriområde på Lista.

Arten er innført som hagebusk og er utkastet eller spredt ut med frø fra hager.

Invasjonspotensialet er begrenset med usikkerhet til moderat, en kombinasjon av begrenset median levetid (med usikkerhet til moderat ut fra forventet framtidig utvikling) og begrenset ekspansjonshastighet. Det er vanskelig å forutsi hvordan utviklingen for denne arten vil bli, men klimamodeller tyder på at økende deler av Norge vil kunne få passende klima for arten i 2080. Dette inkluderer spesielt kysten av Sørøst- og Sørvestlandet, delvis også Trondheimsfjordområdet avhengig av hvilke klima-scenarier som legges til grunn (se Kriticos et al. 2010).

Arten vurderes å kunne ha liten negativ økologisk effekt (med usikkerhet til middels), selv om dette ikke er påvist hos oss per i dag. Sommerfuglbusk er problematisk mange andre steder i verden (se Ebeling et al. 2008, Feng et al. 2007, Tallent-Halsell & Watt 2009, Global Invasive Species Database 2015). Arten kan utkonkurrere hjemlig vegetasjon og hindre vekst og reproduksjon av andre busker og trær. På New Zealand er den et problem i skogbruket fordi den utkonkurrerer frøplanter av Pinus radiata (som der er en annen innført og ekspansiv art). Som navnet sier, er den en viktig matkilde for insekter, spesielt sommerfugler, og det er derfor mulig at den kan påvirke balansen i insektbesøk mellom fremmede og stedegne arter. Dette kan imidlertid også anses å være en positiv effekt, da den sterke nedgangen i pollinerende insekter jo skyldes en nedgang i habitater og matkilder for disse. Positive økologiske effekter skal imidlertid ikke inngå i risikovurderingen.

Konklusjon

Sommerfuglbusk er vurdert til lav økologisk risiko, men med usikkerhet til høy. De negative effektene er knyttet til dokumentasjon fra utlandet, og usikkerheten gjelder om slike effekter vil slå inn i Norge innen vurderingsperioden.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Foreløpig bare én kjent etablert forekomst, trolig med mindre enn 50 individer, men i økning. Vi forventer et visst mørketall samt at arten er funnet fire andre steder. Estimerer færre enn 250 individer i landet. Med usikkerhet oppover på grunn av at denne har fordel av klimaendringene.
Gjeldende rødlistekriterium
D2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
4
Beskriv underliggende antakelser og data
Fire nye forekomster (16 km2 x mørketall 5) gir en årlig økning i forekomstareal på 5 km2 siden 1996.
Ekspansjonshastighet i m/år
127.73

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 2   Liten effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T34 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T34 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T21-C-3 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T21-C-3 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Det er satt usikkerhet oppover på median levetid fordi den begunstiges av antatte fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Vil trolig være begrenset til noe oseaniske seksjoner og boreonemoral og mildere deler av sørboreal sone. Negative effekter vil trolig være begrenset til Sørvestlandet (kombinasjonen boreonemoral/oseanisk) og til kystlynghei.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 16 3 5 10 48 80 160
Utbredelsesområde (km2) 40000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 60

Potensiell utbredelse

Arten er helt i begynnelsen av en mulig ekspansjon i Norge. Ut fra erfaringene med den på De britiske øyer, kan den bli meget ekspansiv i kystfylkene, i hvert fall fra Østfold og Akershus til Sogn og Fjordane. Vi regner med (minst) en tredobling i forekomstareal de kommende 50 årene. Foreløpig er den bare funnet på skrotemark, men dette kan endre seg.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 150 240 480

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten har vært dyrket som prydbusk i Norge i alle fall gjennom store deler av 1900-tallet, men er først observert frøforvillet og med effektiv formering på Lista (VA Farsund) i 2008. Den er funnet noen få andre steder (Oslo, Vf Larvik, Ho Bergen), men frøformering i norsk natur og etablering er foreløpig ikke kjent fra andre steder enn Lundevågen industriområde på Lista.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1981 2000 Vf Larvik: Risøya, skrotemark 1996 4
( 4   *  1) 		Ve
2001 2016 Oslo 2010; VA Farsund fra 2008; Ho Bergen 2009 16
( 16   *  1) 		OsA,Va,Ho,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
Øst-Asia: Kina og Japan.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Oseania
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagebusk, sikkert ikke kommet direkte fra Øst-Asia.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2008

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1996 Vf Larvik: Stavern, Risøya 2008 VA Farsund: Lundevågen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Kystlynghei EN fremtidig 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
Sørlig etablert sanddynemark EN fremtidig 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T34 Kystlynghei
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 2.0-4.9
T21-C-3 brune dyner og dynehei
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Arten kan være en viktig nektarkilde for insekter, spesielt sommerfugler og kolibrier (sistnevnte neppe relevant hos oss); cf. Tallent-Halsell & Watt (2009).
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Tallent-Halsell, N.G. og Watt, M.S. 2009. The Invasive Buddleja davidii (Butterfly Bush) Botanical Review 75: 292-325
  • Kriticos, D.J., Watt, M.S., Potter, K.J.B., Manning, L.K., Alexander, N.S., og Tallent-Halsell, N. 2010. Managing invasive weeds under climate change: considering the current and potential future distribution of Buddleja davidii Weed Research 51: 85-96
  • Branquart, E., Vanderhoeven, S., Van Landuyt, W., Van Rossum, F. og Verloove, F. 2007 (updated 2010). Invasive Alien Species in Belgium: Buddleja davidii
  • Global Invasive Species Database (GISD) 2015. Species profile Buddleja davidii
  • Verloove, P. 2013. Manual of the Alien Plants of Belgium: Buddleja davidii
  • Ebeling, S.K., Hensen, I., og Auge, H. 2008. The invasive shrub Buddleja davidii performs better in its introduced range Diversity and Distributions 14: 225-233
  • Feng, Y.-L., Auge, H., og Ebeling, S.K. 2007. Invasive Buddleja davidii allocates more nitrogen to its photosynthetic machinery than five native woody species Oecologia 153: 501-510

URI

  • http://www.nobanis.org/speciesInfo.asp?taxaID=3839
  • http://www.oregon.gov/ODA/shared/Documents/Publications/Weeds/ButterflyBushPlantPestRiskAssessment.pdf

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Buddleja davidii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/600