Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper

Ophiostoma ulmi

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har lite invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,3D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
[13] 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.

Ophiostoma ulmi er en liten sekksporesopp (opp til 1 mm høy) som er tilpasset spredning med insekter. Både sporer og konidier samler seg i klebrige masser på toppen av et langhalset fruktlegeme (sporer) eller på toppen av en ukjønnet struktur, Pesotum (konidier) (Buisman 1932). Sporene/konidiene fester seg på kroppen til almesplintborere (hovedsakelig Scolytus-arter), og de gnis av under næringsgnag som kan foregå i grenvinkler rundt 1-2 cm tykke.

Arten ble første gang funnet i 1963 ved jernbanelinja øst for Sentralstasjonen (Østbanen) i Oslo. Neste observasjon ble gjort i 1975 ikke langt fra det første stedet (Roll-Hansen 1985). Begge ganger ble angrepne trær felt og destruert. Om en lyktes med bekjempelsen er tvilsomt. Senere funn er gjort sist på 1980 tallet noen steder i Oslo og Asker. Funnene i Oslo ble alle gjort ikke langt fra der hvor O. ulmi ble funnet tidligere (Solheim et a. 2011). Om den nå finnes i Norge er ukjent. Den kan imidlertid ha blitt utkonkurrert av O. novo-ulmi, som er mye mer aggressive. En studie av sopper isolert fra liten almesplintborer (Scolytus laevis) samlet ved Jahn i Oslo ble O. novo-ulmi isolert fra 50 %, mens O. ulmi ikke ble isolert i det hele tatt (Aas 2017). Dette antyder at førstnevnte art er vel etablert i Oslo, mens sistnevnte art kanskje er på tur til å bli utkonkurrert av O. novo-ulmi eller allerede er utkonkurrert.

Soppen spres på tre forskjellige måter. Den vanlige spredningen skjer ved barkbiller (Scolytus laevis) som foretar et nærings-gnag i grenvinkler på helt frisk trær. Vanligvis kan billene fly opp til ett par km (Anderbrant & Schlyter 1987). Scolytus multistriatus er imidlertid fanget i pheromonfeller opp til 8 km vekk fra nærmest mulige almetre (Birch et al. 1981). Så i medvind kan de fly nokså langt. Den andre måten spredning skjer er ved smitte via rotkontakter. Dette kan skje over avstander opp til 13 m (D'Arcy 2000). Den tredje måten spredning skjer på er via infisert tømmer eller trevirke, også om infiserte trær hogges opp til ved

Den har ikke så stor spredningsevne da hovedspredningen skjer ved hjelp av bark biller som ikke flyr så langt, vanligvis opp til ett par km (Anderbrant & Schlyter 1987). Scolytus multistriatus er imidlertid fanget i pheromonfeller opp til 8 km vekk fra nærmest mulige almetre (Birch et al. 1981). Så i medvind kan de fly nokså langt. I nærområder kan den i tillegg kan spre seg via rotkontakter. Ophiostoma ulmi er trolig i tilbakegang og invasjonspotensiale er derfor vurdert til å være svært lavt..

En vet lite om de økologiske effektene da denne soppen som regel har blitt erstattet med den mer aggressive arten O. novo-ulmi. Etter en oppblomstring allerede i 1920-årene i Europa ble stadig færre trær drept utover i 1930- og 1940-årene (Brasier & Burk 2001). Arten kan ha en viss økologisk effekt om den fremdeles er tilstede.

Konklusjon

Ophiostoma ulmi er utsatt for sterk konkuranse fra O. novo-ulmi som er mye mer aggressiv og som vokser ved en lavere optimumstemperatur. Den har vært sjelden i Norge og konkurransen gjør at den er i sterk nedgang, kanskje svært sjelden eller allerede utkonkurrert. Vi vet imidlertid lite om dette da undersøkelser omkring almesjuke ikke er foretatt de siste 10 årene. Arten er vurdert til lav risiko. At den har endret risiko skyldes at denne arten trolig blir utkonkurrert av den aggressive arten O. novo-ulmi.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Ophiostoma ulmi er trolig i tilbakegang der hvor almesjuke opptrer. Den blir fortrengt av den mer aggressive arten O. novo-ulim. Brasier (1986) mente at det allerede da hadde vært en sterk nedgang og at det var igjen bare ca 10 % av den opprinnelige populasjonen. I Norge fant vi bare 9 isolater av O, ulmi fra sist på 1980-tallet (Solheim et. al 2011). En master studie om Ophiostomatoide sopper assosiert med barkbiller knyttet til løvtrær ble O. ulmi ikke isolert, mens O. novo-ulmi ble isolert fra 16 av de 31 billene som ble samlet i Oslo (Ass 2017). Det er mulig at O. ulmi allerede er forsvunnet fra norsk natur, men usikkerheten er stor.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Denne arten er ikke funnet i Norge de siste 25 årene. Om den fremdeles er tilstede så vil nok det være i de samme områdene som der det tidligere er funnet.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Ulmus glabra VU Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-4 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T38 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-3 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-2 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-18 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-19 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei
T4-C-19 Nei Svak Nei Parasittering Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Dette er en art som trolig er i tilbakegang og utkonkurreres av den nærstående arten O. novo-ulmi. O. ulmi har høyere optomalstemperatur enn O. novo-ulmi noe som kan bidra til at O. ulmi blir utkonkurerert (Brasier & Burk 2001). Den viktigste årsaken er nok at O. novo-ulmi er mye mer aggressiv.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Ophiostoma ulmi er avhengig av alm. Den er bare funnet i Akershus og Oslo, men er trolig nå i tilbakegang grunnet konkurranse med den mer aggressive arten O. novo-ulmi. Usikkerheten er stor.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 24 1 12 18 24
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Det er stor usikkerhet angående utbredelse og forekomst av denne arten. Allerede i 1986 mente Brasier (1986) at O. ulmi ble erstatter av O. novo-ulmi og at populasjonen av O. ulmi bare var 10 % av den opprinnelige populasjonen. Om den ikke blir helt utkonkurrert så kan den potensielt spre seg til alle deler av landet hvor vi har alm, men dette vil nok ta mange år. Det er stor usikkerhet. I en Masteroppgave (Aas 2017) ble bare O. novo-ulmi isolert fra Scolytus laevis samlet ved Jahn i Oslo. Det var bare 31 biller som ble undersøkt, men fra 16 av den ble O. novo-ulmi funnet. Tallene brukt her stammer fra innsamlinger gjort i 1980-årene, hvor vi fant O. ulmi i 9 trær, hvor 7 av dem ble funnet i Oslo like ved der de første angrepene var (Solheim et. al 2011). De to andre ble funnet i Asker. Om O. ulmi fortsatt er tilstede og fortsatt vil være i aktivitet om 50 år er det mest trolig at den vil etablere seg i trær i nærområder til kjente funn. Det er imidlertid mest trolig at den er i tilbakegang. Selv om utgangspunktet er forekomstareal på 24 km2, så er nok det beste anslaget lavere, og satt til 18.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4 12 16

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble første gang funnet i 1963 ved jernbanelinja øst for Sentralstasjonen (Østbanen) i Oslo. Neste observasjon ble gjort i 1975 ikke langt fra det første stedet (Roll-Hansen 1985). Begge ganger ble angrepne trær felt og destruert. Om en lyktes med bekjempelsen er tvilsomt. Senere funn er gjort sist på 1980 tallet noen steder i Oslo og Asker. Funnene i Oslo ble alle gjort ikke langt fra der hvor O. ulmi ble funnet tidligere (Solheim et a. 2011). Om den nå finnes i Norge er ukjent. Den kan imidlertid ha blitt utkonkurrert av O. novo-ulmi, som er mye mer aggressive. En studie av sopper isolert fra liten almesplintborer (Scolytus laevis) samlet ved Jahn i Oslo ble O. novo-ulmi isolert fra 50 %, mens O. ulmi ikke ble isolert i det hele tatt (Aas 2017). Dette antyder at førstnevnte art er vel etablert i Oslo, mens sistnevnte art kanskje er på tur til å bli utkonkurrert av O. novo-ulmi eller allerede er utkonkurrert.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1963 1963 Oslo 4
( 4   *  1) 		4 trær, alle 4 på samme sted
1972 1972 Oslo 4
( 4   *  1) 		1 tre
1985 2017 Oslo og Asker 16
( 16   *  1) 		Kun ffunn i 9 trær, kun i to forekomster sikre. Ingen funn etter 1990 OsA

Utbredelseshistorikk i utlandet

Skader forårsaket av denne soppen ble først observert før 1920 i nordlige Frankrike, Belgia og Nederland. Derfra har soppen spredt seg til store deler av Europa. Den ble blant annet første gang registrert i 1955 i Danmark (Yde-Andersen 1983), og omtrent på samme tid i Sverige. Den kom til USA i 1927 (Brasier 2000), og har også spredd seg til nærområder i Asia blant annet Sentral-Asia (Brasier 2000). Alle land som soppen er funnet i er vist i tabell hos Hannunen & Marinova-Todorova (2016).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
En kjenner ikke til hvor denne arten kommer fra. En antok at det kunne være i Himalaya-området, da en der har funnet en nærstående art, O. himal-ulmi. I de senere årene har en begynt å lete i Japan etter almesjukesopper og der har man nå funnet både O. ulmi og O. novo-ulmi. Teorien er at førstnevnte art er stedegen, mens den sistnevnte arten er introdusert til Japan (Masuya et al. 2009, 2012). Videre studier må til for å kunne verifisere dette.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Det er ukjent hvordan O. ulmi kom til Norge, men de to første funnene ble gjort langs jernbanen like ved Østbanen (nåværende Sentralbanestasjonen). Den ble første gang oppdaget da en forsker fra Holland skulle besøke kolleger i Norge og han ankom med jernbane (Roll-Hansen 1985). Det er usikkert hvorfra den kom til Europa, men det kan tenkes at den kom fra Japan (Masuya et al. 2009, 2012).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1963

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1963 Oslo og omegn

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T38 Treplantasje
0.0-1.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
  • 1AR-A-0_E: Edellauvtrær er eneste treslagsgruppe som tilfredsstiller definisjonen av relativ samdominant
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E2L: Edellauvtrær er relative dominanter (boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
 0.0-1.9
0.0
T4-C-3 lågurtskog
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E2L: Edellauvtrær er relative dominanter (boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
 0.0-1.9
0.0
T4-C-2 svak lågurtskog
  • 1AR-A-0_E: Edellauvtrær er eneste treslagsgruppe som tilfredsstiller definisjonen av relativ samdominant
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E2L: Edellauvtrær er relative dominanter (boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
 0.0-1.9
0.0
T4-C-18 høgstaudeskog
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E2L: Edellauvtrær er relative dominanter (boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
 0.0-1.9
0.0
T4-C-19 litt tørkeutsatt høgstaudeskog
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E2L: Edellauvtrær er relative dominanter (boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
 0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som annen smitte/forurensning på/med dyr Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Spredningen skjer ved barkbiller (Scolytus laevis) som foretar et nærings-gnag i grenvinkler på helt frisk trær. Vanligvis kan billene fly opp til ett par km (Anderbrant & Schlyter 1987)
med skip Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Almesjuke spres hovedsakelig med bark biller. Slike biller flyr ikke langt, men kan for eksempel fly inn i lasterom på ferger (Danmark, Tyskland) og kan fly ut igjen ved ankomst til havn i Norge.
av trevirke Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Smitte kan også komme med tømmer enten ved at barkebiller er i tømmeret, eller at soppen er i tømmeret og at insekter får sporer med seg.
som annen smitte/forurensning på/med dyr Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Almesjuke spres hovedsakelig med barkebiller. Slike biller flyr ikke langt, men kan for eksempel fly inn i lasterom på ferger (Danmark, Tyskland) og kan fly ut igjen ved ankomst til havn i Norge.
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Spredning skjer ved smitte via rotkontakter. Dette kan skje over avstander opp til 13 m (D'Arcy 2000).

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjente
Økonomiske effekter
Trær drepes nokså raskt av denne soppen så eiere av alm kan gå glipp av mulige inntekter.
Grunnleggende livsprosesser
  • Fotosyntese
  • Primærproduksjon
Forsynende tjenester
  • Fiber
  • Bioenergi
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
  • Velvære og estetiske verdier
Positive økologiske effekter
Trolig ingen.
Effekter på opphavsbestanden
Almebestand kan reduseres, og aldersfordelingen kan endres da det er større trær som angripes.

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Brasier C & Nehrotra MD. 1995. Ophiostoma himal-ulmi sp. nov., a new species of Dutch elm disease fungus endemic to the Hilaayas. Mycological Research 99: 205-215.
  • Venn K. 1986. Occurence of Ceratocystis ulmi in Norway. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin 16: 513-515.
  • Brasier C. 2000. Intercontinental spread and continuing evolution of the Dutch elm disease patogens. 61-72.
  • Roll-Hansen F. 1985. Ceratocystis ulmi on Ulmus glabra. FAO Pllant Protection Bulletin 33: 75.
  • Hannunen S & Marinova-Todorova EM 2016. Pest Risk Assessment for Dutch elm disease Evira Research Reports 1/2016 pp. 106
  • Solheim H, Eriksen R & Hietala AM. 2011. Dutch Elm disease is currently not a threat to wych elm in Norway. Forest Pathology 41: 182-188
  • Masuya, H., Ichihara, Y., Yamaguchi, T. & Kanzaki, N. 2012. Current status of the Dutch elm desease in Japan
  • Masuya, H., Brasier, C., Ichihara, Y., Kubono, T. & Kanzaki, N. 2009. First report of the Dutch elm disease pathogens Ophiostoma ulmi and O. novo-ulmi in Japan Plant Pathology, New Disease Reports 20: 6
  • Aas, T. 2017. Ophiostomatoid fungi associated with bark beetles infesting broadleaved trees in Norway 76 s.
  • Birch, M.C., Paine T.D. & Miller, JC 1981. Effectiveness of pheromone mass-trapping of the smaller European elm bark beetle California Agric. 35: 6-7
  • Anderbrant, O. & Schlyter, F. 1987. Ecology of the Dutch elm disease vectors Scolytus laevis and S. scolytus (Coleoptera: Scolytidae) in southern Sweden. Journal of Applied Ecology 24: 539-550

Siden siteres som:

Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2018, 5. juni). Ophiostoma ulmi, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/60