Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Sopper
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har lite invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
[13] | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 1
Økologisk effekt: 3D
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Sopper og er terrestrisk.
Ophiostoma ulmi er en liten sekksporesopp (opp til 1 mm høy) som er tilpasset spredning med insekter. Både sporer og konidier samler seg i klebrige masser på toppen av et langhalset fruktlegeme (sporer) eller på toppen av en ukjønnet struktur, Pesotum (konidier) (Buisman 1932). Sporene/konidiene fester seg på kroppen til almesplintborere (hovedsakelig Scolytus-arter), og de gnis av under næringsgnag som kan foregå i grenvinkler rundt 1-2 cm tykke.
Arten ble første gang funnet i 1963 ved jernbanelinja øst for Sentralstasjonen (Østbanen) i Oslo. Neste observasjon ble gjort i 1975 ikke langt fra det første stedet (Roll-Hansen 1985). Begge ganger ble angrepne trær felt og destruert. Om en lyktes med bekjempelsen er tvilsomt. Senere funn er gjort sist på 1980 tallet noen steder i Oslo og Asker. Funnene i Oslo ble alle gjort ikke langt fra der hvor O. ulmi ble funnet tidligere (Solheim et a. 2011). Om den nå finnes i Norge er ukjent. Den kan imidlertid ha blitt utkonkurrert av O. novo-ulmi, som er mye mer aggressive. En studie av sopper isolert fra liten almesplintborer (Scolytus laevis) samlet ved Jahn i Oslo ble O. novo-ulmi isolert fra 50 %, mens O. ulmi ikke ble isolert i det hele tatt (Aas 2017). Dette antyder at førstnevnte art er vel etablert i Oslo, mens sistnevnte art kanskje er på tur til å bli utkonkurrert av O. novo-ulmi eller allerede er utkonkurrert.
Soppen spres på tre forskjellige måter. Den vanlige spredningen skjer ved barkbiller (Scolytus laevis) som foretar et nærings-gnag i grenvinkler på helt frisk trær. Vanligvis kan billene fly opp til ett par km (Anderbrant & Schlyter 1987). Scolytus multistriatus er imidlertid fanget i pheromonfeller opp til 8 km vekk fra nærmest mulige almetre (Birch et al. 1981). Så i medvind kan de fly nokså langt. Den andre måten spredning skjer er ved smitte via rotkontakter. Dette kan skje over avstander opp til 13 m (D'Arcy 2000). Den tredje måten spredning skjer på er via infisert tømmer eller trevirke, også om infiserte trær hogges opp til ved
Den har ikke så stor spredningsevne da hovedspredningen skjer ved hjelp av bark biller som ikke flyr så langt, vanligvis opp til ett par km (Anderbrant & Schlyter 1987). Scolytus multistriatus er imidlertid fanget i pheromonfeller opp til 8 km vekk fra nærmest mulige almetre (Birch et al. 1981). Så i medvind kan de fly nokså langt. I nærområder kan den i tillegg kan spre seg via rotkontakter. Ophiostoma ulmi er trolig i tilbakegang og invasjonspotensiale er derfor vurdert til å være svært lavt..
En vet lite om de økologiske effektene da denne soppen som regel har blitt erstattet med den mer aggressive arten O. novo-ulmi. Etter en oppblomstring allerede i 1920-årene i Europa ble stadig færre trær drept utover i 1930- og 1940-årene (Brasier & Burk 2001). Arten kan ha en viss økologisk effekt om den fremdeles er tilstede.
Ophiostoma ulmi er utsatt for sterk konkuranse fra O. novo-ulmi som er mye mer aggressiv og som vokser ved en lavere optimumstemperatur. Den har vært sjelden i Norge og konkurransen gjør at den er i sterk nedgang, kanskje svært sjelden eller allerede utkonkurrert. Vi vet imidlertid lite om dette da undersøkelser omkring almesjuke ikke er foretatt de siste 10 årene. Arten er vurdert til lav risiko. At den har endret risiko skyldes at denne arten trolig blir utkonkurrert av den aggressive arten O. novo-ulmi.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 1 < 50 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 3 Middels effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Ulmus glabra | VU | Nei | Svak | Nei | Parasittering | Nei | Nei |
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T4-C-4 | Nei | Svak | Nei | Parasittering | Nei | Nei | ||
T38 | Nei | Svak | Nei | Parasittering | Nei | Nei | ||
T4-C-3 | Nei | Svak | Nei | Parasittering | Nei | Nei | ||
T4-C-2 | Nei | Svak | Nei | Parasittering | Nei | Nei | ||
T4-C-18 | Nei | Svak | Nei | Parasittering | Nei | Nei | ||
T4-C-19 | Nei | Svak | Nei | Parasittering | Nei | Nei | ||
T4-C-19 | Nei | Svak | Nei | Parasittering | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 24 | 1 | 12 | 18 | 24 | |||
Utbredelsesområde (km2) |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 4 | 12 | 16 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | |||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | |||
Ve | Vestfold | |||
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Arten ble første gang funnet i 1963 ved jernbanelinja øst for Sentralstasjonen (Østbanen) i Oslo. Neste observasjon ble gjort i 1975 ikke langt fra det første stedet (Roll-Hansen 1985). Begge ganger ble angrepne trær felt og destruert. Om en lyktes med bekjempelsen er tvilsomt. Senere funn er gjort sist på 1980 tallet noen steder i Oslo og Asker. Funnene i Oslo ble alle gjort ikke langt fra der hvor O. ulmi ble funnet tidligere (Solheim et a. 2011). Om den nå finnes i Norge er ukjent. Den kan imidlertid ha blitt utkonkurrert av O. novo-ulmi, som er mye mer aggressive. En studie av sopper isolert fra liten almesplintborer (Scolytus laevis) samlet ved Jahn i Oslo ble O. novo-ulmi isolert fra 50 %, mens O. ulmi ikke ble isolert i det hele tatt (Aas 2017). Dette antyder at førstnevnte art er vel etablert i Oslo, mens sistnevnte art kanskje er på tur til å bli utkonkurrert av O. novo-ulmi eller allerede er utkonkurrert.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1963 | 1963 | Oslo |
4
( 4 * 1) |
4 trær, alle 4 på samme sted | |||
1972 | 1972 | Oslo |
4
( 4 * 1) |
1 tre | |||
1985 | 2017 | Oslo og Asker |
16
( 16 * 1) |
Kun ffunn i 9 trær, kun i to forekomster sikre. Ingen funn etter 1990 | OsA |
Skader forårsaket av denne soppen ble først observert før 1920 i nordlige Frankrike, Belgia og Nederland. Derfra har soppen spredt seg til store deler av Europa. Den ble blant annet første gang registrert i 1955 i Danmark (Yde-Andersen 1983), og omtrent på samme tid i Sverige. Den kom til USA i 1927 (Brasier 2000), og har også spredd seg til nærområder i Asia blant annet Sentral-Asia (Brasier 2000). Alle land som soppen er funnet i er vist i tabell hos Hannunen & Marinova-Todorova (2016).
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1963 | Oslo og omegn |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T38 | Treplantasje |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-4 | kalklågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-3 | lågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-2 | svak lågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-18 | høgstaudeskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-19 | litt tørkeutsatt høgstaudeskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
som annen smitte/forurensning på/med dyr | Spredning | Ukjent | Ukjent | Ukjent | Spredningen skjer ved barkbiller (Scolytus laevis) som foretar et nærings-gnag i grenvinkler på helt frisk trær. Vanligvis kan billene fly opp til ett par km (Anderbrant & Schlyter 1987) |
med skip | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Ukjent | Almesjuke spres hovedsakelig med bark biller. Slike biller flyr ikke langt, men kan for eksempel fly inn i lasterom på ferger (Danmark, Tyskland) og kan fly ut igjen ved ankomst til havn i Norge. |
av trevirke | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Pågående | Smitte kan også komme med tømmer enten ved at barkebiller er i tømmeret, eller at soppen er i tømmeret og at insekter får sporer med seg. |
som annen smitte/forurensning på/med dyr | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Ukjent | Almesjuke spres hovedsakelig med barkebiller. Slike biller flyr ikke langt, men kan for eksempel fly inn i lasterom på ferger (Danmark, Tyskland) og kan fly ut igjen ved ankomst til havn i Norge. |
egenspredning | Spredning | Ukjent | Ukjent | Ukjent | Spredning skjer ved smitte via rotkontakter. Dette kan skje over avstander opp til 13 m (D'Arcy 2000). |
Solheim H, Brandrud TE, Nordén B, Sundheim L og Talgø V (2018, 5. juni). Ophiostoma ulmi, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/60