Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Bryonia alba svartgallebær

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Svartgallebær Bryonia alba er en langlevd flerårig slyngplante med stor fruktsetting, saftige bær, og effektiv frøspredning med fugl over korte til middels lange distanser (km). Arten stammer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den er mest hyppig i bebyggelse og på skrotemark, med en særlig preferanse for hekker (spise-, raste- og skiteplasser for fugl). Den inntar også indre, flerårige tangvoller, kratt nær stranda og skogkanter, oftest på næringsrik grunn og til dels på og grunnlendt kalkmark.

Svartgallebær ble først dokumentert på "løkker" i Oslo i 1870-årene ("Mellemtøien", "Holmboøkken", "fru Masterups løkke"), noe senere flere steder ved Oslofjorden og i Hordaland. Arten hadde deretter en langsom økning fram til 1940-tallet, men har siden hatt liten økning i antall forekomster (men med en del bortfall og nye tilkomster). Den er i dag kjent fra de fleste kystfylker nord til Sør-Trøndelag, men kanskje som stabil bare til Sogn. Den er trolig fra først av forvillet fra hager.

Arten er trolig opprinnelig innført som hageplante (men dyrkes nå lite), men er også funnet på ballastplasser og trolig kommet inn noen ganger med ballastjord. Spredning ut i norsk natur og viderespredning i naturen skjer med fugl.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Den langsomme ekspansjonen er vanskelig å forklare fordi planten er sambu og regelmessig setter mengder med saftige, svarte bær som tiltrekker fugl.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Den forekommer i prioriterte naturtyper og har saftige bær, men gjør lite av seg og medfører hverken romlig fortrengning eller forskyvning i næringsforhold. Vi regner ikke med at den kan utgjøre noe problem for stedegne arter eller naturtyper.

Konklusjon

Svartgallebær vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er i langsom ekspansjon i Norge.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig over 100 forekomster, ofte langlevde. Estimert forekomstareal på 1200 km2 gir VU ut fra B2-kriteriet, men vi angir usikkerhet oppover på grunn av langlevde forekomster.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
74
Nedre kvartil
69
Øvre kvartil
78

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral og kanskje sørboreal sone, og til kystseksjoner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 400 2 3 5 800 1200 2000
Utbredelsesområde (km2) 70000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Mellom 1940 og 2000 hadde arten praktisk talt ingen reell økning i funn i Norge. Vi anslår en beskjeden økning (50 %) de kommende 50 år og at potensielt utbredelsesområde er kystfylkene nord til Trøndelag.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1200 1800 3000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Svartgallebær ble først dokumentert på "løkker" i Oslo i 1870-årene ("Mellemtøien", "Holmboøkken", "fru Masterups løkke"), noe senere flere steder ved Oslofjorden og i Hordaland. Arten hadde deretter en langsom økning fram til 1940-tallet, men har siden hatt liten økning i antall forekomster (men med en del bortfall og nye tilkomster). Den er i dag kjent fra de fleste kystfylker nord til Sør-Trøndelag, men kanskje som stabil bare til Sogn. Den er trolig fra først av forvillet fra hager.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo: Mellemtøien, Holmboløkken 1870 1872 4
( 4   *  1)
OsA
1881 1900 12
( 12   *  1)
OsA,Bu
1901 1920 36
( 36   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va
1921 1940 52
( 52   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Mr,St
1941 1960 68
( 68   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va
1961 1980 56
( 56   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Mr
1981 2000 52
( 52   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Sf
2001 2016 128
( 128   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Sf
1870 2016 400
( 400   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Sørøst-Europa (mest Balkan) og Vest-Asia (Kaukasus).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Trolig mest innført som hageplante, neppe direkte fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1870

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1870 Oslo: "Mellemtøien, forvildet"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 0.0-1.9
0.0

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T24 Driftvoll
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Egenspredning med fuglespredte frukter.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Bryonia alba, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 4. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/596