Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | [31] | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3A
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Svartgallebær Bryonia alba er en langlevd flerårig slyngplante med stor fruktsetting, saftige bær, og effektiv frøspredning med fugl over korte til middels lange distanser (km). Arten stammer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den er mest hyppig i bebyggelse og på skrotemark, med en særlig preferanse for hekker (spise-, raste- og skiteplasser for fugl). Den inntar også indre, flerårige tangvoller, kratt nær stranda og skogkanter, oftest på næringsrik grunn og til dels på og grunnlendt kalkmark.
Svartgallebær ble først dokumentert på "løkker" i Oslo i 1870-årene ("Mellemtøien", "Holmboøkken", "fru Masterups løkke"), noe senere flere steder ved Oslofjorden og i Hordaland. Arten hadde deretter en langsom økning fram til 1940-tallet, men har siden hatt liten økning i antall forekomster (men med en del bortfall og nye tilkomster). Den er i dag kjent fra de fleste kystfylker nord til Sør-Trøndelag, men kanskje som stabil bare til Sogn. Den er trolig fra først av forvillet fra hager.
Arten er trolig opprinnelig innført som hageplante (men dyrkes nå lite), men er også funnet på ballastplasser og trolig kommet inn noen ganger med ballastjord. Spredning ut i norsk natur og viderespredning i naturen skjer med fugl.
Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Den langsomme ekspansjonen er vanskelig å forklare fordi planten er sambu og regelmessig setter mengder med saftige, svarte bær som tiltrekker fugl.
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Den forekommer i prioriterte naturtyper og har saftige bær, men gjør lite av seg og medfører hverken romlig fortrengning eller forskyvning i næringsforhold. Vi regner ikke med at den kan utgjøre noe problem for stedegne arter eller naturtyper.
Svartgallebær vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er i langsom ekspansjon i Norge.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år ⇑
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 400 | 2 | 3 | 5 | 800 | 1200 | 2000 | |
Utbredelsesområde (km2) | 70000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 1200 | 1800 | 3000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Svartgallebær ble først dokumentert på "løkker" i Oslo i 1870-årene ("Mellemtøien", "Holmboøkken", "fru Masterups løkke"), noe senere flere steder ved Oslofjorden og i Hordaland. Arten hadde deretter en langsom økning fram til 1940-tallet, men har siden hatt liten økning i antall forekomster (men med en del bortfall og nye tilkomster). Den er i dag kjent fra de fleste kystfylker nord til Sør-Trøndelag, men kanskje som stabil bare til Sogn. Den er trolig fra først av forvillet fra hager.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1861 | 1880 | Oslo: Mellemtøien, Holmboløkken 1870 1872 |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
1881 | 1900 |
12
( 12 * 1) |
OsA,Bu | ||||
1901 | 1920 |
36
( 36 * 1) |
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va | ||||
1921 | 1940 |
52
( 52 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Mr,St | ||||
1941 | 1960 |
68
( 68 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va | ||||
1961 | 1980 |
56
( 56 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Mr | ||||
1981 | 2000 |
52
( 52 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Sf | ||||
2001 | 2016 |
128
( 128 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Sf | ||||
1870 | 2016 |
400
( 400 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,Mr,St |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1870 | Oslo: "Mellemtøien, forvildet" |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone | VU | nå | 0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T30 | Flomskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T42 | Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T24 | Driftvoll |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
privatpersoners egenimport | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | ||
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Egenspredning med fuglespredte frukter. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Bryonia alba, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 4. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/596