Bryonia alba svartgallebær

Svartgallebær Bryonia alba er en langlevd flerårig slyngplante med stor fruktsetting, saftige bær, og effektiv frøspredning med fugl over korte til middels lange distanser (km). Arten stammer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den er mest hyppig i bebyggelse og på skrotemark, med en særlig preferanse for hekker (spise-, raste- og skiteplasser for fugl). Den inntar også indre, flerårige tangvoller, kratt nær stranda og skogkanter, oftest på næringsrik grunn og til dels på og grunnlendt kalkmark.

Svartgallebær ble først dokumentert på "løkker" i Oslo i 1870-årene ("Mellemtøien", "Holmboøkken", "fru Masterups løkke"), noe senere flere steder ved Oslofjorden og i Hordaland. Arten hadde deretter en langsom økning fram til 1940-tallet, men har siden hatt liten økning i antall forekomster (men med en del bortfall og nye tilkomster). Den er i dag kjent fra de fleste kystfylker nord til Sør-Trøndelag, men kanskje som stabil bare til Sogn. Den er trolig fra først av forvillet fra hager.

Arten er trolig opprinnelig innført som hageplante (men dyrkes nå lite), men er også funnet på ballastplasser og trolig kommet inn noen ganger med ballastjord. Spredning ut i norsk natur og viderespredning i naturen skjer med fugl.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Den langsomme ekspansjonen er vanskelig å forklare fordi planten er sambu og regelmessig setter mengder med saftige, svarte bær som tiltrekker fugl.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Den forekommer i prioriterte naturtyper og har saftige bær, men gjør lite av seg og medfører hverken romlig fortrengning eller forskyvning i næringsforhold. Vi regner ikke med at den kan utgjøre noe problem for stedegne arter eller naturtyper.

Svartgallebær vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er i langsom ekspansjon i Norge.