Planorbis carinatus kjølskivesnegl

Kjølskivesnegl (Planorbis carinatus) lever i stillestående og sakteflytende vann som innsjøer og kanaler.

Arten ble publisert som ny for Norge i 1949 fra Frogntjernet (ofte kalt Frognertjernet), Hamar (Rost 1949), men det har senere vist seg at den ble funnet på denne lokaliteten allerede i 1900 (07.07. og 08.08., leg. J. Tidemand-Ruud) (Økland 1990). Økland og Økland (2002) antyder at det kan være Tidemand-Ruud selv som har besørget artens tilstedeværelse i dette tjernet. Arten er senere tatt samme sted i hvert fall i 1957, 1976 (Økland 1990) og 2011 (K.M. Olsen mfl. pers. obs.). Økland fant i tillegg arten i Kinnlitjernet, Ringsaker i 1955, og den ble gjenfunnet samme sted i 1963 (Økland 1990). Til sist er arten kjent gjennom flere innsamlinger i perioden 2005–2011 fra Halsentjernet på Bygdøy, Oslo (K.M. Olsen leg.; Artskart). Økland mener arten er utsatt på begge de to førstnevnte lokalitetene (von Proschwitz 1997). Opprinnelsen til populasjonen i Halsentjernet er ukjent.

Arten kan spres passivt med fugl, men også overføres til nye lokaliteter med mennesker. Det antas at kjølskivenegl er satt ut to av lokalitetene i Norge (von Proschwitz 1997).

Til tross for at mange egnede lokaliteter er undersøkt finnes det svært få funn av arten i Norge. Den har trolig lavt invasjonspotensiale her til lands. Det er imidlertid usikkert hvordan dette vil påvirkes av en eventuell klimaendring med høyere temperaturer.

Det er ikke rapportert om spesielle økologiske effekter av arten.

Dette er en art som har eksistert i norsk fauna i godt over 100 år, men som allikevel ikke har vist noen utpreget evne til å spre seg ut fra de lokalitetene den formodentlig er innført til, selv om den kan være svært tallrik der. Den anses derfor å ikke utgjøre noen risiko for stedegne arter i norsk natur er derfor vurdert å ha lav risiko (LO).