Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Planorbis carinatus kjølskivesnegl

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er limnisk.

Kjølskivesnegl (Planorbis carinatus) lever i stillestående og sakteflytende vann som innsjøer og kanaler.

Arten ble publisert som ny for Norge i 1949 fra Frogntjernet (ofte kalt Frognertjernet), Hamar (Rost 1949), men det har senere vist seg at den ble funnet på denne lokaliteten allerede i 1900 (07.07. og 08.08., leg. J. Tidemand-Ruud) (Økland 1990). Økland og Økland (2002) antyder at det kan være Tidemand-Ruud selv som har besørget artens tilstedeværelse i dette tjernet. Arten er senere tatt samme sted i hvert fall i 1957, 1976 (Økland 1990) og 2011 (K.M. Olsen mfl. pers. obs.). Økland fant i tillegg arten i Kinnlitjernet, Ringsaker i 1955, og den ble gjenfunnet samme sted i 1963 (Økland 1990). Til sist er arten kjent gjennom flere innsamlinger i perioden 2005–2011 fra Halsentjernet på Bygdøy, Oslo (K.M. Olsen leg.; Artskart). Økland mener arten er utsatt på begge de to førstnevnte lokalitetene (von Proschwitz 1997). Opprinnelsen til populasjonen i Halsentjernet er ukjent.

Arten kan spres passivt med fugl, men også overføres til nye lokaliteter med mennesker. Det antas at kjølskivenegl er satt ut to av lokalitetene i Norge (von Proschwitz 1997).

Til tross for at mange egnede lokaliteter er undersøkt finnes det svært få funn av arten i Norge. Den har trolig lavt invasjonspotensiale her til lands. Det er imidlertid usikkert hvordan dette vil påvirkes av en eventuell klimaendring med høyere temperaturer.

Det er ikke rapportert om spesielle økologiske effekter av arten.

Konklusjon

Dette er en art som har eksistert i norsk fauna i godt over 100 år, men som allikevel ikke har vist noen utpreget evne til å spre seg ut fra de lokalitetene den formodentlig er innført til, selv om den kan være svært tallrik der. Den anses derfor å ikke utgjøre noen risiko for stedegne arter i norsk natur er derfor vurdert å ha lav risiko (LO).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Forekomstaeralet ligger på EN på B2 kriteriet, men kan ikke se at noen av underkriteriene (kraftig fragmentering, få lokaliteter, pågående nedgang eller ekstreme fluktuasjoner) er oppfylt.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Noen få nye funn de senere år antyder at arten muligens kan være i spredning, men dette er imidlertid usikkert.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 12 1 2 3 12 24 36
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arten har tilsynelatende hatt meget begrenset spredning i de over 100 årene den har vært registrert her til lands. Både mørketall og potensiell utbredelse om 50 år er derfor lave.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 24 36 48

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble publisert som ny for Norge i 1949 fra Frogntjernet (ofte kalt Frognertjernet), Hamar (Rost 1949), men det har senere vist seg at den ble funnet på denne lokaliteten allerede i 1900 (07.07. og 08.08., leg. J. Tidemand-Ruud) (Økland 1990). Økland og Økland (2002) antyder at det kan være Tidemand-Ruud selv som har besørget artens tilstedeværelse i dette tjernet. Arten er senere tatt samme sted i hvert fall i 1957, 1976 (Økland 1990) og 2011 (K.M. Olsen mfl. pers. obs.). Økland fant i tillegg arten i Kinnlitjernet, Ringsaker i 1955, og den ble gjenfunnet samme sted i 1963 (Økland 1990). Til sist er arten kjent gjennom flere innsamlinger i perioden 2005–2011 fra Halsentjernet på Bygdøy, Oslo (K.M. Olsen leg.; Artskart). Økland mener arten er utsatt på begge de to førstnevnte lokalitetene (von Proschwitz 1997). Opprinnelsen til populasjonen i Halsentjernet er ukjent.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1950 2017 12
( 12   *  1)
OsA,He

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten finnes i det meste av Europa fra Spania til Skandinavia, inkludert Storbritannia.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 07.07.1900

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 07.07.1900 Frogntjernet, Hamar (Økland (1990))

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig/ukjent utsetting Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Arten er sannsynligvis satt ut i to av lokalitetene, Frognertjern i Vang og Kinnlitjern i Ringsaker (J. Økland pers. medd. i von Proschwitz 1997).
med mennesker og deres bagasje Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Arten kan trolig spres via mennesker.
øvrige blindpassasjerer Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Arten kan trolig spres via fugler.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 0

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Rost H. 1949. Planorbis carinatus, ny posthornsnegl for Norge Fauna, Oslo 2 (3): 93
  • Økland J. og Økland K.A. 2002. Snegler i ferskvann og databaser med artsfunn i Norge Fauna, Oslo 55 (3): 116–135
  • Proschwitz T.v. 1997. Bithynia tentaculata (L.) i Norge – en sjelden snegleart ved randen av sin vestgrense, samt litt om spredning av ferskvannssnegler Fauna, Oslo 50 (3): 102–107
  • Økland, J. 1990. Lakes and snails. Environment and Gastropoda in 1,500 Norwegian lakes, ponds and rivers. Universal Book Services/DR. W. Backhuys. 516 s

Siden siteres som:

Kjærstad G, Jensen T og Johnsen SI (2018, 5. juni). Planorbis carinatus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 11. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/586