Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Stachys arvensis småsvinerot

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Småsvinerot Stachys arvensis er en nokså småvokst, ettårig art med frøreproduksjon. Den er knyttet til ulike typer skrotemark og til åkrer og grønnsakhager med åpen jord. Det er uvisst om den er til stede i dag; siste funn i Norge er i 1995.

Småsvinerot synes å være på grensen til å reprodusere effektivt og danne permanent bestand i Norge. Den er stabil nord til Danmark og Sør-Sverige og vil kunne favoriseres sterkt av noe høgere temperatur eller lengre sesong. Arten er funnet mer eller mindre sporadisk de siste nesten 200 år og synes å ha en intrikat innførselshistorie. De første funnene, ofte udaterte, men før 1850, ble gjort på øyer nær større havnebyer, på Ildjernet i Ak Nesodden ved innseilinga til Oslo og på Vesterøya i Øf Hvaler ved innseilinga til Fredrikstad-Sarpsborg. Disse funnene er fra perioden da ballastjord ble dumpet i sjøen, før det ble påbudt å deponere den på land. Arten synes å ha vært semi-stabil på disse øyene, men er forlengst forsvunnet. Etter 1850 er nesten alle funn fram til 1916 gjort på eller nær ballastplasser på land, særlig i Agder. I VA Kristiansand og Farsund kan arten ha hatt bestand fra denne tida fram til henholdsvis 1984 og 1995. Arten har trolig frøbank og kan godt være borte mange år for så å dukke opp igjen. Fra 1941 til 1960 er mange av funnene (bortsett fra VA Kristiansand og Farsund) gjort i hager, åkrer og på skrotemark, noe som tyder på innførsel med såfrø og hageplanter. Etter 1960 er arten bare funnet i VA Kristiansand og Farsund, dvs. på steder med mulig historie tilbake til ballastperioden, men den ble så sent som i 1995 angitt som "ganske massivt ugras i et par mindre jordbæråkre" på Skarvøy i Farsund.

Arten er innført med ballastjord og trolig med grasfrø og grønnsakfrø, kanskje med andre gartnerivarer.

Invasjonspotensialet er lite; arten skårer minimum både på median levetid og ekspansjonshastighet.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Småsvinerot medfører ingen kjent økologisk risiko i Norge. Arten har periodevis hatt semi-stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men er ikke kjent å ha det i dag (2016). Vi har likevel valgt å vurdere den som fremmed art i Norge.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Uvisst om til stede med reproduserende populasjon i Norge i dag; i så fall med en eller svært få bestander.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen nye funn etter 1995.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Vil trolig være begrenset til et område med kombinasjon av rimelig varm sommer og mild vinter (stammer fra Sørvest-Europa), dvs. sørvestre deler av boreonemoral sone på Sørlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 4 1 2 2 4 8 8
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten har vært i ferd med å etablere seg med reproduserende bestand noen få ganger i Norge, tidlig i Ak Bærum og i senere tid på Sørlandet, spesielt i VA Kristiansand og Farsund. Med forventete klimaendringer kan denne arten etablere seg mer permanent, men trolig bare i kyststrøk fra Østfold til Vest-Agder og med noen få forekomster. Vi vet ikke om den finnes i norsk natur nå; den er ikke dokumentert etter 1995, men vi antar én forekomst i Vest-Agder.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 8 24

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Småsvinerot synes å være på grensen til å reprodusere effektivt og danne permanent bestand i Norge. Den er stabil nord til Danmark og Sør-Sverige og vil kunne favoriseres sterkt av noe høgere temperatur eller lengre sesong. Arten er funnet mer eller mindre sporadisk de siste nesten 200 år og synes å ha en intrikat innførselshistorie. De første funnene, ofte udaterte, men før 1850, ble gjort på øyer nær større havnebyer, på Ildjernet i Ak Nesodden ved innseilinga til Oslo og på Vesterøya i Øf Hvaler ved innseilinga til Fredrikstad-Sarpsborg. Disse funnene er fra perioden da ballastjord ble dumpet i sjøen, før det ble påbudt å deponere den på land. Arten synes å ha vært semi-stabil på disse øyene, men er forlengst forsvunnet. Etter 1850 er nesten alle funn fram til 1916 gjort på eller nær ballastplasser på land, særlig i Agder. I VA Kristiansand og Farsund kan arten ha hatt bestand fra denne tida fram til henholdsvis 1984 og 1995. Arten har trolig frøbank og kan godt være borte mange år for så å dukke opp igjen. Fra 1941 til 1960 er mange av funnene (bortsett fra VA Kristiansand og Farsund) gjort i hager, åkrer og på skrotemark, noe som tyder på innførsel med såfrø og hageplanter. Etter 1960 er arten bare funnet i VA Kristiansand og Farsund, dvs. på steder med mulig historie tilbake til ballastperioden, men den ble så sent som i 1995 angitt som "ganske massivt ugras i et par mindre jordbæråkre" på Skarvøy i Farsund.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1841 1860 Øf Hvaler, Ak Nesodden, Oslo 16
( 16   *  1) 		Øs,OsA
1861 1880 Ak Bærum, Oslo 8
( 8   *  1) 		OsA
1881 1900 Oslo, VA Kristiansand, Mandal 16
( 16   *  1) 		OsA,Va
1901 1920 AA Tvedestrand, Lillesand, VA Farsund 16
( 16   *  1) 		Aa,Va
1941 1960 20
( 20   *  1) 		Øs,OsA,Va
1961 1980 Oslo, VA Kristiansand, Farsund 12
( 12   *  1) 		OsA,Va
1981 2000 VA Kristiansand, Farsund (siste funn, 1995) 12
( 12   *  1) 		Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Afrika
Vestre Middelhavsområdet (SV-Europa, NV-Afrika).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Trolig kommet inn med ballastjord og kanskje grasfrø, i begynnelsen trolig fra naturlig utbredelsesområde, senere fra naboland i Nord-Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1842

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1842 Øf Hvaler: Vesterøy 1873 Ak Bærum: Aspelund

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Stachys arvensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/546