Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Pinus contorta vrifuru

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3F

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3F

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Vrifuru Pinus contorta er et lyselskende treslag fra vestlige Nord-Amerika. Arten har flere raser, hvorav to dyrkes og forvilles i Norge: var. contorta kommer fra kystfjella fra California til sørøstre Alaska mens var. latifolia kommer fra fjellstrøk og indre dalfører fra California og Colorado nord til Alberta og Yukon Territory (Nedkvitne & Wendelbo 1969, Hämet-Ahti et al. 1992). Kystformen er ofte buskformet mens innlandsformen er et stort tre. Det er innlandsformen var. latifolia som er mest brukt i Norge. Den er svært lyskrevende, setter frø fra ca. 15-20 års alder og har meget beskjedne krav til jordsmonnet. Kystformen var. contorta er noe mindre brukt, men det er den som sprer seg i kystområder på Vestlandet. Vrifuru er motstandsdyktig mot soppsykdommen snøskytte Phacidium infestans, men angripes noe av rotråte og er utsatt for viltskader (Børset 1985). Konglene er sylindriske og sittende og hovedandelen holder seg lukket i mange år. Den forynger seg villig etter brann ved at konglene sprekker opp som følge av høy temperatur (serotine kongler), men frøspredning skjer også uavhengig av brann. Frøene er eggformete, 4 mm lange, med ca. 1 cm lang vinge.

Tilplantet areal med vrifuru i Norge oppgis til ca. 60 km2, hvorav 40 km2 er på Østlandet med innlandsformen var. latifolia (Nygaard et al. 2015). Vi antar det dette oppgitte arealet er litt større kulturfelt og at småfelt på noen titalls individer (noe som man ofte ser i gårdsskoger på øvre Østlandet og f.eks. i Rørosdistriktet) ikke fanges opp. Det oppgis å være ca. 70 kulturfelter på Vestlandet med hovedtyngde i midtre strøk i Rogaland, mye av dette trolig kystformen var. contorta. Spredning er dokumentert fra 1940 fra Ho Stord og Ro Klepp hvor begge varietetene har spredd seg. Dokumentasjonen fra samlingsdatabaser og Artskart omfatter 62 forekomstruter fra 1971 framover. Første dokumentasjon for spredning i disse kildene kan være fra ST Trondheim: Gjervan i 1971 (med ny dokumentasjon av spredning fra samme område i 1993), men ellers gir disse kildene bare dokumentasjon om spredning fra 1993 og framover. Arten er nå dokumentert i disse kildene som forvillet i 11 fylker nord til No Hemnes, med flere til mange forekomster dokumentert i Hedmark (8), Møre og Romsdal (10), Sør-Trøndelag (24) og Nordland (5).

Arten er importert hovedsakelig til skogbruk og er noe frøspredd fra skogplantefelter. Frøspredningen skjer med vind og kanskje i noe omfang med fugl.

Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av lang median levetid og stor ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten er angitt både ut fra R-skriptet kjørt på samlings/Artsbankdata, litteraturverdi fra en studie på kortdistansespredning (Olsen et al. 2016), og en beregning bygd på estimert antall nye forvillinger/etableringer per år. De to første gir maksimalt skår på ekspansjonshastighet, mens den siste gir moderat ekspansjonshastighet. Vi velger å bruke resultatet fra R-scriptet, men det resulterende invasjonspotensialet blir stort både med høy og moderat ekspansjonshastighet så lenge median levetid skårer maksimalt.
Som for de fleste plantearter viser spredningsundersøkelser at mesteparten av foryngelsen skjer nær morbestand (Nygaard et al. 1999, 2015 og Olsen et al. 2016). Nygaard et al. (2015) viser begrenset spredning med mest foryngelse innenfor en avstand på 30 meter fra bestandskant, og med en del tilfeller på foryngelse lenger enn 100 meter fra kant. Olsen et al. (2016) viser at hoveddelen av spredningen skjer nær morbestand med en gjennomsnittlig spredningsavstand på 43 meter. De påpeker også betydningen av langdistansespredning for invasjonspotensialet og at flere lokaliteter hadde en «hale av selvsådde individer med større spredningsavstand, og både vrifuru og lutzgran spredte seg dobbelt så langt (i gjennomsnitt ca. 100 m) som den gjennomsnittlige spredningsavstanden» (Olsen et al. 2016, s. 45). Vrifuru regnes som invasiv i Chile og New Zealand (Langdon et al. 2010, Ledgard 2001), og i en risikoanalyse fra Sverige bedømmes spredningspotensialet til vrifuru som stort (Widenfalk 2015).

Arten vurderes å ha middels negative økologiske effekter, og da hovedsakelig knyttet til mulige framtidige endringer i høytliggende furuskog og i fjellbjørkeskog og nordlig bjørkeskog på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge (av var. latifolia) og med etablering og mulig gjengroing i den rødlistede naturtypen kystlynghei på Vestlandet (hovedsakelig av var. contorta). Modellering av framtidig utbredelse av vrifuru i Sverige viser at forventete klimaendringer gjør det sannsynlig at arten (her var, latifolia) kan innta hjemlig furuskog både i nordlige og midtre deler av Sverige (Sykes 2001). Kullman (2003) skriver "...inte osannolikt att contortatallen på lång sikt kan komma att få betydligt ökad spridning inom vår inhemska talls hela utbredningsområde och kanske även något ovanför dess trädgräns." Vrifuru er mer rasktvoksende enn hjemlig gran og furu og kan derfor tenkes å undertrykke disse etter forstyrrelse (Despain 2001).

Vrifuru plantes ofte i små, men mange felter i fjellbjørkeskogen og i bjørkeskogen nordpå, og den kan endre miljøforholdene sterkt ved at lauvtre erstattes av bartre. Den vil med stor sannsynlighet få store effekter ved strukturendring, når den begynner å etablere seg i større omfang enn den gjør i dag. Olsen et al. (2016) konkluderte med at hovedtyngden av den registrerte foryngelsen ikke kom i nærheten av rødlisteforekomster eller potensielle rødlisteforekomster, men at de viktigste effektene heller kan være knyttet til rødlistede naturtyper. Økologiske effekter er ikke spesifikt undersøkt av Olsen et al. (2016), og vi kan ikke dokumentere noen vesentlig økologisk effekt i norsk natur i dag. Vi skal imidlertid se 250 år fram i tid, og det er naturlig å tenke "føre var" her, ikke minst med bakgrunn i data fra utlandet, inkludert Sverige.

Det er gjort en del studier, spesielt i Sverige, som går på økologisk effekt av vrifuru (se Ågren & Knecht 2001, Knight et al. 2001, Nilsson et al. 2008, Engelmark 2011, Widenfalk 2015, Bäcklund et al. 2015, 2016), men disse er gjort i plantete bestand og er ikke direkte overførbare til effekter utenfor produksjonsareal hvor plantene nødvendigvis forekommer spredt. Noen studier peker på forskjeller i strølagets sammensetning og nedbrytning under bestand av vrifuru sammenlignet med hjemlige bartrær som furu P. sylvestris. Engelmark (2011) viser til at bestand med vrifuru inneholder færre arter lav, karplanter og insekter enn vanlige furubestand, mens Bäcklund et al. (2016) finner at forskjellen i epifyttisk lavdiversitet ligger mellom gran som har høyest diversitet og furuartene, og at det ikke er noen forskjell mellom hjemlig furu og vrifuru når det gjelder epifyttisk lavdiversitet. Widenmark (2015) sier at «Effekter utanför skogsmark i Sverige mycket osäkra, men stor negativ effekt påvisad i andre länder». Dette gjelder eksempelvis gjengroing og fortrengning (se referanser i Widenfalk 2015), og risikoen for at vrifuru kan påvirke biologisk mangfold utenfor beplantninger vurderes i Sverige som stor, uten at det er nærmere konkretisert.

Konklusjon

Vrifuru vurderes til svært høy økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels negativ økologisk effekt. Dette er en markert endring fra forrige gang hvor den ble vurdert til potensielt høy risiko; de økologiske effektene ble den gang vurdert som for små til å gi særlig utslag. Endret vurdering skyldes ikke minst at 79 % av alle registreringer av arten i databasene er gjort etter vurderingen i 2012, noe som påvirker vurderingen av mulige effekter. Denne gangen har vi dessuten inkludert studier fra utlandet (en del av nyere dato), inkludert Sverige, i vurderingen. Vurderingen hemmes av en omfattende kunnskapsmangel om hvor og hvor mye det allerede er av denne arten i norsk natur (skognæringen synes å se bort fra de tallrike småbestandene på noen titalls eller hundretalls trær som grunneiere har forsøkt seg med, og der hvert enkelt småfelt er en potensiell spredningskilde). Tilplantet areal i km2 er av mye mindre interesse enn antall felter (antall potensielle spredningskilder). Det er også stor usikkerhet knyttet til effektene i kystlandskap (hvor var. contorta er den invaderende rasen) og innlandet (hvor var. latifolia) er den invaderende rasen. Dette er en av de artene vi tror kan gi svært store endringer i norsk natur i kommende generasjoner, kanskje noe ulikt i kystområder og i innlandet, og hvor spredning og effekter burde overvåkes.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på 2400 km2 tilsier NT etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
716
Nedre kvartil
572
Øvre kvartil
888

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-5 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T34 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Vi antar at de framtidige klimaendringene vil kunne fasilitere spredning av arten, spesielt i fjellbjørkeskog og nordpå (Sykes 2001).

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 300 4 8 12 1200 2400 3600
Utbredelsesområde (km2) 250000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Det er vanskelig å kombinere data fra skogbruket og fra samlinger/Artskart. Vi har satt dokumentert forekomstareal til 300 km2, noe over tallet fra dokumentasjonen i samlinger/Artskart for å fange opp spesielt skogbrukets Vestlandsdata som ikke reflekteres i Artsdatabankens kilder. Potensielt utbredelsesområde omfatter alle fylker nord til Troms, trolig med noe ulik fordeling på de to varietetene. Undersøkelser av spredning fra kulturfelter viser begrenset etablering, Olsen et al. (2016) fant f.eks. 13 fertile individer mens Nygaard et al. (2015) fant foryngelse fra 25 av 68 undersøkte felter. Av de 264 forekomstene med 512 individer hadde 3 individer høyde over 5 meter. Tilsvarende rapporterte Tonjer (2011) om totalt fravær av spredning fra et gammelt plantefelt med vrifuru i Ås (Ak), mens Østraat (1999) noen år tidligere fant kun ett individ i samme område. Vi anslår 50 % økning i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1800 3600 5400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Tilplantet areal med vrifuru i Norge oppgis til ca. 60 km2, hvorav 40 km2 er på Østlandet med innlandsformen var. latifolia (Nygaard et al. 2015). Vi antar det dette oppgitte arealet er litt større kulturfelt og at småfelt på noen titalls individer (noe som man ofte ser i gårdsskoger på øvre Østlandet og f.eks. i Rørosdistriktet) ikke fanges opp. Det oppgis å være ca. 70 kulturfelter på Vestlandet med hovedtyngde i midtre strøk i Rogaland, mye av dette trolig kystformen var. contorta. Spredning er dokumentert fra 1940 fra Ho Stord og Ro Klepp hvor begge varietetene har spredd seg. Dokumentasjonen fra samlingsdatabaser og Artskart omfatter 62 forekomstruter fra 1971 framover. Første dokumentasjon for spredning i disse kildene kan være fra ST Trondheim: Gjervan i 1971 (med ny dokumentasjon av spredning fra samme område i 1993), men ellers gir disse kildene bare dokumentasjon om spredning fra 1993 og framover. Arten er nå dokumentert i disse kildene som forvillet i 11 fylker nord til No Hemnes, med flere til mange forekomster dokumentert i Hedmark (8), Møre og Romsdal (10), Sør-Trøndelag (24) og Nordland (5).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1940 1970 Ho Fitjar og Ro Klepp 60
( 60   *  1)
Nedkvitne & Wendelbo (1969), samt forstlige observasjoner (Robak, Bonnevi-Svendsen kartotek NIBIO). Data fra skogbruket. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1971 2016 280
( 280   *  1)
Fra vedlagt fil og Nygaard et al. (2015). Kombinert av data fra skogbruket og fra Artskart, uvisst hvordan. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Mr,St,Nt,No
1961 1980 ST Trondheim: Gjervan 1971 4
( 4   *  1)
Samlings- og artsbankdata. St
1981 2000 He Kongsvinger 1997; Vf Tjøme 1994; ST Trondheim (Gjervan) 1993 12
( 12   *  1)
Samlings- og artsbankdata. He,Ve,St
2001 2016 236
( 236   *  1)
Samlings- og artsbankdata. Øs,He,Op,Bu,Te,Va,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Sverige har et produksjonsareal på nærmere 2000 km2 og Storbritannia, Irland og Dannmark har store arealer med vrifuru, i Danmark hovedsakelig var. contorta på vestkysten i Jylland (Hartvig 2015).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika: fra California til Alaska og Yukon. Vrifuru er i Flora of North America (Kral 1993) angitt med tre varieteter med ulik utbredelse: var. latifolia er innlandsformen og finnes i Rocky Mountains og dalførene innafor kystfjella og øst til Colorado, Montana, Saskatchewan, Alberta og Yukon; var. contorta er kystformen i kystfjella fra midtre California gjennom Oregon, Washington, vestligste British Columbia og nord til sørvestre Alaska ("Panhandle"), og var. murrayana finnes på vestkysten av USA. Øyen et al. (2009) angir fire underarter: subsp. contorta, subsp. murrayana, subsp. latifolia og subsp. bolanderi, hvorav sistnevnte er inkludert i var. contorta i Flora of North America (Kral 1993). Det er kun latifolia og contorta som er kjent dyrket hos oss.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

British Columbia og Yukon.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1908

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1908 Ho Fitjar: Årbø 1930 Ho Fitjar: Årbø
Norsk natur 1940 Ho Fitjar: Årbø

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Kystlynghei EN 0.0-1.9
  • Tresjiktstruktur
0.1-1.9
Kystlynghei EN fremtidig 2.0-4.9
  • Tresjiktstruktur
2.0-4.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-5 bærlyngskog
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
V2-C-1 kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_BL: Bartrær og boreale lauvtrær er relative samdominanter
  • 1AR-A-0_L2: Boreale lauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Tresjiktstruktur
0.1-1.9
T34 Kystlynghei
0.0-1.9
  • Tresjiktstruktur
0.1-1.9
T34 Kystlynghei
2.0-4.9
  • Tresjiktstruktur
2.0-4.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til skogbruk Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Få nye plantinger etter at forskrift om utsetting av fremmede treslag trådte i kraft.
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ca. årlig Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra skogbruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 50

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Vrifuru er det økonomisk viktigste introduserte treslaget i Norden (Øyen et al. 2009).
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Østraat, R. 1999. Registrering av foryngelse i ti bestand med fremmede bartrær Hovedoppgave i skogskjøtsel, Inst for skogfag, NLH
  • Tonjer, A.T. 2011. Spredning av fremmede trær og busker i Nordskogen, Ås Masteroppgave UMB, Inst for plante og miljøvitenskap 103
  • Nygaard, P.H., Skre, O. and Brean, R. 1999. Naturlig spredning av utenlandske treslag Oppdragsrapport fra Norsk insititutt for skogforskning 19/99: 1-17
  • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
  • Nedkvitne, K. & Wendelbo, P. 1969. Vrifuru og Banksfuru Norsk skogbruk 21: 500-501
  • Nedkvitne,K. 1960. Inførde bartrearter som sår seg på Vestlandet Tidskrift for skogbruk 68: 29-33
  • Nygaard, P.H., Nyeggen, H. & Støtvig, S. 2015. Vrifuru i Hedmark Oppdragsrapport fra Skog og landskap 01/2015: 1-24
  • Olsen, S.L., Stabbetorp, O., Skarpaas, O., Often, A. & Gajda, H. 2016. Kartlegging av kortdistansespredning av fremmede bartrær. Vrifuru (Pinus contorta) & lutzgran (picea x lutzi) NINA Rapport 1230 78
  • Hämet-Ahti, L., Palmén, A., Alanko, P. & Tigerstedt, P.M.A. 1992. Suomen puu- ja pensaskasvio. Dendrologian Seura - Dendrologiska Sällskapet r.y., Helsinki. 373.
  • Langdon, B., Pauchard, A., & Aguayo, M. 2010. Pinus contorta invasion in the Chilean Patagonia: local patterns in a global context. Biologial Invasions 12: 3961-3971
  • Ledgard, N. 2001. The spread of lodgepole pine (Pinus contorta, Dougl.) in New Zealand. Forest Ecology and Management 141: 43-57
  • Widenfalk, O. 2015. Contortatall i Sverige - En kunskapssammanställning och riskbedömming. Rapport Svenska FSC. 24 pp.
  • Engelmark, O. 2011. Contortatall i Sverige - ett storskaligt ekologiskt experiment. Fakta Skog 9: 4 pp
  • Nilsson, C., Engelmark, O., Cory, J., Forsslund, A., & Carlborg, E. 2008. Differences in litter cover and understorey flora between stands of introduced lodgehole pine and native Scots pine in Sweden. Forest Ecology and Management 255: 1900-1905
  • Knight, D.H., Baker, W.L., Engelmark, O., & Nilsson, C. 2001. A landscape perspective on the establishment of exotic tree plantations: lodgepole pine (Pinus contorta) in Sweden. Forest Ecology and Management 141: 131-142
  • Sykes, M.T. 2001. Modelling the potential distribution and community dynamics of lodgepole pine (Pinus contorta Dougl. ex Loud.) in Scandinavia. Forest Ecology and Management 141: 69-84
  • Ågren, G.I. & Knecht, M.F. 2001. Simulation of soil carbon and nutrient development under Pinus sylvestris and Pinus contorta. Forest Ecology and Management 141: 117-129
  • Bäcklund, S., Jönsson, M., Strengbom, J., Frisch, A., & Thor, G. 2016. A Pine Is a Pine and a Spruce Is a Spruce - The Effect of Tree Species and Stand Age on Epiphytic Lichen Communities. PLOS ONE 11(1)
  • Bäcklund, S., Jönsson, M.T., Strengbom, J, & Thor, G. 2015. Composition of functional groups of ground vegetation differ between planted stands of non-native Pinus contorta and native Pinus sylvestris and Picea abies in northern Sweden. Silva Fennica 49(2): 10 pp
  • Øyen, B.H., Andersen, H.L., Myking, T., Nygaard, P.H., Stabbetorp, O.E. 2009. Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge Viten fra Skog og landskap 01/09: 1-40
  • Kral, R. 1993. Pinus Linnaeus. I: Flora of North America Editorial Committee (red.), Flora of North America North of Mexico. 2. Pteridophytes and Gymnosperms
  • Kullman, L. 2003. Förändringar i fjällens växtvärld - effekter av ett varmare klimat. Svensk botanisk tidskrift 97(5): 210-221
  • Despain, D.G. 2001. Dispersal ecology of lodgepole pine (Pinus contorta Dougl.) in its native environment as related to Swedish forestry. Forest Ecology and Management 141: 59-68.
  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Pinus contorta, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/538