Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Berberis thunbergii høstberberis

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3D

Med usikkerhet: SE (HI)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 (42)
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3D , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Høstberberis Berberis thunbergii er en langlevd busk med frøreproduksjon. Den har saftige bær som spres effektivt med fugl, observert over flere km. Arten stammer fra Japan og er innført som prydbusk.

Høstberberis ble populær i hager på 1960-, 1970- og 1980-tallet, særlig etter forbud mot planting av berberis B. vulgaris i kornområder (berberis er mellomvert for svartrust på korn). Arten hadde litt tilfeldige spredninger ut fra hager (fuglespredte, saftige frukter) fra 1967 og fram til 1980 da den regelrett eksploderte, med økning fra 7 til 100 dokumenterte forekomster på ett tiår. Prosessen har fortsatt i akselererende takt, og arten er nå så vanlig i skog nær boligområder at den knapt noteres lengre. Den er foreløpig funnet nord til Trøndelag, men har fortsatt stort potensial for spredning og fortetning i boreonemoral og sørboreal sone, trolig nord til Nordland.

Arten spres både fra privathager og fra grøntanlegg der den brukes i meget stort omfang. I tillegg er den nå så godt etablert at den også sprer seg mange ganger per år fra etablerte forekomster i norsk natur.

Arten har et stort invasjonspotensial, med maksimum skår både i median levetid og i ekspansjonshastighet (beste estimat over 1000 m/år). Arten har de siste 40 årene hatt en gjennomsnittlig økning i antall dokumenterte forekomster på ca. 500 % for hvert tiår.

Arten vurderes å ha middels økologiske effekter, med usikkerhet til en liten effekt. Den er invasiv i en lang rekke skogtyper. Arten er registrert som frøforvillet i en lang rekke naturtyper, fra bergvegger og kystlynghei til skog, men med en hovedtyngde på middels næringsrike fastmarkskoger (både gran og lauvtrær) og særlig på flommarkskog. Den er dessuten vanlig på en rekke typer skrotemark. Arten er skyggetålende og kan danne tette kratt. I naturtyper med busksjikt kan arten fortrenge stedegne busker (dette ble ikke tatt inn i vurderingen sist); i naturtyper uten kan den etablere et fremmed busksjikt.
Den har så stor fruktproduksjon at den kan tenkes å forstyrre balansen mellom bærspisende fugler og stedegne bærbusker. Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.

Konklusjon

Høstberberis vurderes til svært høg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko, som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og middels (til en liten) økologisk effekt. Arten har spredd seg kraftig de siste tiårene, og har på relativt kort tid spredd seg i hele landet nord til Trøndelag. I naturtyper med busksjikt kan arten fortrenge de hjemlige buskene, og den kan danne et nytt busksjikt i naturtyper som i utgangpunktet mangler dette sjiktet. Den store bærproduksjonen kan forstyrre balansen mellom bærspisende fulger som spredningsvektorer og stedegne bærbusker. Arten omsettes knapt i dag, men er svært mye plantet i hager og formerer seg dessuten i stort omfang i naturen allerede.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter) og former. Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingene, skiller ikke mellom ulike kultivarer og former, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av ’Atropurpurea’. Kultivarnavnet er ikke er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp), men den er angitt som en form som omfatter over 20 ulike kultivarer (i Svensk kulturväxtdatabas ligger den også inne som en varietet, se https://www.slu.se/centrumbildningar-och-projekt/skud/vaxtnamn). Vi antar derfor at det er formen som er ment (med et ukjent antall kultivarer). Ifølge ADBs faktaark (http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark261.pdf) er det først og fremst hovedformen med grønne blad som etablerer seg i naturen, men hvorvidt dette skyldes en forskjell i spredningsvillighet eller om det bare er fordi den rødbladete formen er mindre dyrket er uvisst. Vi har imidlertid observert rødbladete former mange steder i naturen. Vinterherdigheten kan ha en betydning. Ifølge Hageselskapets sortsliste (2005) er ’Atropurpurea’ plassert i herdighetssone 4 mot 6 for arten. En undersøkelse fra nordøstlige USA har konkludert med at var. atropurpurea (antar at dette er det samme som f. atropurpurea) bidrar til invasive populasjoner av B. thunbergii, men bare i en begrenset grad (Lubell et al. 2008). Det er derfor sannsynlig at den rødbladete utgaven har en noe lavere spredningsevne og dermed også noe lavere ekspansjonshastighet og invasjonspotensial enn arten. ‘Atropurpurea’ kan derfor ha en lavere risiko enn arten slik den er vurdert. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer eller former av Berberis thunbergii har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt, slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Godt over 400 forekomster (estimert areal med mørketall over 8000 km2) fordelt på alle fylker nord til Sør-Trøndelag gjør denne arten trygg i Norge ut fra B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
1063
Nedre kvartil
957
Øvre kvartil
1182

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   >= 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt       ⇓


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T30-C-2 Nei Moderat Nei Andre Nei Nei
T4-C-3 Nei Svak Nei Andre Nei Nei
T4-C-4 Ja Svak Nei Andre Nei Nei
T4-C-12 Ja Svak Nei Andre Nei Nei
T30-C-2 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 1696 2 5 8 3392 8480 13568
Utbredelsesområde (km2) 169000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Arten synes å ha hele landet nord til og med Nordland som potensielt utbredelsesområde. Ut fra den store ekspansjonshastigheten (over 1000 m/år) anslår vi en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 12000 26000 40000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Høstberberis ble populær i hager på 1960-, 1970- og 1980-tallet, særlig etter forbud mot planting av berberis B. vulgaris i kornområder (berberis er mellomvert for svartrust på korn). Arten hadde litt tilfeldige spredninger ut fra hager (fuglespredte, saftige frukter) fra 1967 og fram til 1980 da den regelrett eksploderte, med økning fra 7 til 100 dokumenterte forekomster på ett tiår. Prosessen har fortsatt i akselererende takt, og arten er nå så vanlig i skog nær boligområder at den knapt noteres lengre. Den er foreløpig funnet nord til Trøndelag, men har fortsatt stort potensial for spredning og fortetning i boreonemoral og sørboreal sone, trolig nord til Nordland.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1967 1980 Første funn i VA Kristiansand: Nedre Kongsgård 1967. 20
( 20   *  1)
Va,Ro
1981 2000 420
( 420   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf
2001 2016 1304
( 1304   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St
1967 2016 1696
( 1696   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
Øst-Asia: Japan.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Oseania
Ifølge Global Invasive Species Database (http://www.iucngisd.org/gisd/species.php?sc=592) har Berberis thunbergii fremmed utbredelse i Australia, Canada, USA, og i Østerrike, Finland, Tyskland, Nederland, Danmark, Georgia, Italia og Polen. Denne oversikten er trolig ikke komplett; Norge er eksempelvis ikke nevnt (og heller ikke New Zealand der den er noe utbredt).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1967

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1967 VA Kristiansand: Nedre Kongsgård

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Kystlynghei EN 0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-1 blåbærskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-2 svak lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-3 lågurtskog
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T4-C-4 kalklågurtskog
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-11 lyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-12 lyng-kalklågurtskog
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T1 Nakent berg
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T34 Kystlynghei
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T30-C-2 flomskogsmarker på finmateriale
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Vila, M. & D'Antonio, C.M. 1998. Fruit choice and seed dispersal of invasive vs. noninvasive Carpobrotus (Aizoaceae) in coastal California Ecology 79(3): 1053-1060
  • Drummond, B.A. 2005. The Selection of Native and Invasive Plants by Frugivorous Birds in Maine Northeastern Naturalist 12(1): 33-44
  • Spotswood, E.N., Meyer, J.-Y., & Bartolome, J.W. 2012. Preference for an invasive fruit trumps fruit abundance in selection by an introduced bird in the Society Islands, French Polynesia Biol. Invasions 15(10): 2147-2156
  • Aslan, C. og Rejmánek, M. 2012. Native fruit traits may mediate dispersal competition between native and non-native plants NeoBiota 12: 1-24
  • Mokotjomela, T.M., Musli, C.F., og Esler, K.J. 2013. Do frugivorous birds concentrate their foraging activities on those alien plants with the most abundant and nutritious fruits in the South African Mediterranean-climate region? Plant Ecology 214: 49-59
  • Lubell, J.D., Brand, M.H., Lehrer, J.M. og Holsinger, K.E. 2008. Detecting the influence of ornamental Berberis thunbergii var. atropurpurea in invasive populations of Berberis thunbergii (Berberidaceae) using AFLP1 American Journal of Botany 95(6): 700-705
  • Det Norske Hageselskap 2005. Hageselskapets sortsliste ISBN 82-994640-2-1: 284 pp

URI

  • Artsdatabankens faktaark: Høstberberis Berberis thunbergii

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Berberis thunbergii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 21. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/532