Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Beckmannia syzigachne radgras

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Radgras Beckmannia syzigachne er en ettårig, hardfør grasart med frøreproduksjon, utbredt fra Nordøst-Russland gjennom Sibir, Øst-Asia og Russisk fjerne østen til større deler av Nord-Amerika. En hoveddel av dens hjemlige utbredelse ligger i de boreale beltene, helt nord til og over grensa til Arktis, og radgras vil ha potensielt areal i Norge opp til skoggrensa og kanskje helt nord til Finnmark.

Arten synes å ha kommet inn til Norge i to omganger, på to ulike måter. Den første puljen fra 1916 til 1990 kom med korn til møller og havnesiloer, med forekomster i Oslo, Ro Stavanger, Ho Osterøy og Vaksdal, og ST Skaun og Trondheim. Alle funn før 1980 hører til denne puljen. Ingen av dem ble permanente, sjøl om arten er funnet en årrekke ved enkelte møller, spesielt i ST Skaun der undersøkelsene har vært særlig intense. Den andre puljen, fra 1980 fram til nå, kom med såfrø, trolig amerikansk (kanadisk såfrø er spesifikt opplyst for en forekomst i Nord-Trøndelag), og har ført til etablering i fuktige enger noen steder i innlandet, spesielt i He Åmot (Rena) og Op Lillehammer og Ringebu. I motsetning til de tørre mølle- og havneområdene, er arten her kommet til sitt rette element og kan etablere seg effektivt og starte spredning. Videre utvikling av den norske populasjonen vil være mer avhengig av innførsel enn av klima.

Arten ble fra først av innført som forurensning med korn (uten effektiv etablering), senere som og/eller med grasfrø (effektiv etablering). Det er ingen dokumentert videre spredning foreløpig fra etablerte forekomster.

Invasjonspotensialet vurdferes til moderat, med begrenset median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten har et stort teoretisk invasjonspotensial, men begrenset av sjelden innførsel. Der arten innføres med grasfrø, har den en tendens til å etablere seg permanent, foreløpig med liten videre ekspansjon.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Det er lite trolig at denne arten vil ha noen målbar fortrengningseffekt.

Konklusjon

Radgras vurderes til låg økologisk risiko, og foreløpig utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er i ferd med å bli en permanent del av norsk flora.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Mellom to og fem nokså permanente bestander med et stort antall fertile skudd (ramets), sikkert over 250. Estimert forekomstareal på 40 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
4
Beskriv underliggende antakelser og data
Sju nye forekomster de siste 35 år, med mørketall på 5, gir 4 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
183.05

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Noe uvisst, men arten synes å bli begrenset til boreale soner og noe kontinentale seksjoner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 8 3 5 10 24 40 80
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Radgras er under etablering i Norge, trolig med økning de nærmeste 50 årene (vi anslår dobling) og med potensial for etablering i østlige, boreale områder på indre Østlandet og i Trøndelag.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 48 80 160

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten synes å ha kommet inn til Norge i to omganger, på to ulike måter. Den første puljen fra 1916 til 1990 kom med korn til møller og havnesiloer, med forekomster i Oslo, Ro Stavanger, Ho Osterøy og Vaksdal, og ST Skaun og Trondheim. Alle funn før 1980 hører til denne puljen. Ingen av dem ble permanente, sjøl om arten er funnet en årrekke ved enkelte møller, spesielt i ST Skaun der undersøkelsene har vært særlig intense. Den andre puljen, fra 1980 fram til nå, kom med såfrø, trolig amerikansk (kanadisk såfrø er spesifikt opplyst for en forekomst i Nord-Trøndelag), og har ført til etablering i fuktige enger noen steder i innlandet, spesielt i He Åmot (Rena) og Op Lillehammer og Ringebu. I motsetning til de tørre mølle- og havneområdene, er arten her kommet til sitt rette element og kan etablere seg effektivt og starte spredning. Videre utvikling av den norske populasjonen vil være mer avhengig av innførsel enn av klima.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1901 1920 Oslo: Torshov (mølle) 4
( 4   *  1)
OsA
1921 1940 20
( 20   *  1)
OsA,Te,Ho,St
1961 1980 16
( 16   *  1)
OsA,Ro,Ho,St
1981 2000 40
( 40   *  1)
Stabil i Op Ringebu fra 1984, i He Åmot fra 1996 He,Op,Aa,Ro,Sf,Mr,Nt
2001 2016 He Åmot: Renabakkene; Op Ringebu: Berge 8
( 8   *  1)
He,Op

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Nord- og Øst-Asia, Nord-Amerika, med en nært beslektet art eller rase i Nordøst-Russland (Europa).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Opplagt kommet inn på to vis, som forurensning med korn og som grasfrø eller forurensning i grasfrø, i begge tilfeller mest trolig fra Nord-Amerika (naturlig utbredelsesområde).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1906

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1906 Oslo: Torshovløkka 1984 Op Ringebu: Berge

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
V10 Semi-naturlig våteng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til jordbruk (planteproduksjon) Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Som forurensning av korn (historisk) og grasfrø (pågående).

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Beckmannia syzigachne, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/530