Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Cornu aspersum flekkbåndsnegl

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er terrestrisk.

Flekkbåndsnegl, Cornu aspersum (Helicidae), forekommer i store deler av verden og vurderes som invaderende i alle kontinent bortsett fra Europa. Det har vært en del taksonomiske kontroverser rundt arten og den har også blitt omtalt under følgende navn; Helix aspersa, Cantareus aspersus. Arten forekommer i forskjellige former basert på genetiske og morfologiske studier, og bare en av disse formene regnes som invaderende. Det er særlig denne som har blitt spredt til Nord- Mellom- og Sør-Amerika. I likhet med vinbergsneglen brukes flekkbåndsnegl også i gastronomi som "escargot".

Kun et par tilfeldige funn i Norge på 1800-tallet og et funn i 1932 i Steinkjer, Nord-Trøndelag.

Arten importeres til matlaging og blir spredt via plantemateriale, jord og diverse last tilsvarende andre landlevende snegler. Arten forekommer ofte i importerte plantevarer (Staverløkk 2006). Flekkbåndsnegl holdes også i terrarier som kjæledyr.

Flekkbåndsnegl har spredt seg i sørlige deler av Sverige i de senere år (von Proschwitz 2016), og man kan derfor forvente at arten kan etablere flerårige populasjoner også i sørlige deler av Norge.

Arten kan gjøre skade på en rekke forskjellige planter og er kjent som en skadegjører i jordbrukskulturer som frukt og grønnsaker, særlig i Nord-Amerika (Sakovich 2002) og Australia (Sanderson og Sirgel 2002). Lite er kjent om negative effekter på ville vekster.

Konklusjon

Flekkbåndsnegl kan forventes å etablere seg i sørlige deler av Norge, særlig med et potensielt varmere klima. Den vil kunne gjøre skade på hage og jordbruksvekster, men usikkert om den ville ha noen betydning for norsk natur. Arten er derfor vurdert til "ingen kjent risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten har kun blitt registrert noen få ganger i Norge så langt.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Siden Flekkbåndsnegl har sin naturlige utbredelse i Middelhavs-området så kan man anta at et varmere klima vil øke sannsynligheten for at arten etablerer seg i Norge.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 4 1 50 100 4 200 400
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Flekkbåndsnegl har spredt seg i sørlige deler av Sverige i de senere år (von Proschwitz 2016), og man kan derfor forvente at arten kan etablere flerårige populasjoner også i sørlige deler av Norge.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 10 50 100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Kun et par tilfeldige funn i Norge på 1800-tallet og et funn i 1932 i Steinkjer, Nord-Trøndelag.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1950 2017

Utbredelseshistorikk i utlandet

Spredning av flekkbåndsnegl har en lang historie og har særlig blitt registrert i nye land og kontinent på 1800-tallet og frem til i dag. Arten er i dag relativt vanlig i store deler av Europa inkludert Storbritannia (Kerney 1999).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Flekkbåndsnegl har sin naturlige utbredelse i middelhavsområdet (Spania, Portugal, Italia, Malta, Hellas) og Frankrike.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
  • Oseania
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Tropisk -
  • Oseania
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - <1886

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T42-C-1 blomsterbed og liknende
0.0-1.9
0.0
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0
TS-T4 Levende planter på land
0.0
T41-C-1 eng-aktig oppdyrket mark
0.0-1.9
0.0
T32-C-10 kalkrik fukteng med klart hevdpreg og svakt preg av gjødsling
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med organisk emballasje Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
med container/last Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Skadegjører i grønnsaker, frukt og hageplanter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • von Proschwitz, T. 2016. Faunistical news from the Göteborg Natural History Museum 2015 - snails, slugs and mussels - with some notes on Leptinaria unilamellata (d´Orbigny) - a land snail species new to Sweden Göteborgs Naturhistorika Museum Årstryck 2016: 33-51
  • Sanderson, G. & Sirgel, W. 2002. Helicidae as pests in Australian and South African grapevines. In: Molluscs as crop pests (ed. Barker, G.M.) 255-270. CABI Publishing
  • Sakovich, N.J. 2002. Integrated management of Cantareus aspersus (Müller) (Helicidae) as a pest of citrus in California. In: Molluscs as crop pests (ed. Barker, G.M.) 353-360. CABI Publishing
  • Staverløkk, A. 2006. Fremmede arter og andre uønskede blindpassasjerer i import av grøntanleggsplanter. (Occurrence of alien species and other unwanted stowaways in imported horticultural plants.) M.Sc. University of Life Sciences (UMB) 111pp.
  • Kerney, Michael 1999. Atlas of the Land and Freshwater Molluscs of Britain and Ireland. Harley Books, Colchester, UK.

Siden siteres som:

Hatteland BA, Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Ottesen P, Søli G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Cornu aspersum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/528