Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Dasineura pyri pærebladgallmygg

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Tovinger og er terrestrisk.

Pærebladgallmygg Dasineura pyri er en meget vanlig og utbredt gallmygg - også i Norge. Arter lever utelukkende på pære der den fører til bladrulling. Larvene, som er hvite eller rødlige, finnes ofte i stort antall inne i disse bladrullene. Noen forpupper seg i gallene andre i jorden. Pærebladgallmygg kan gjøre stor skade på unge trær, særlig i planteskoler.

Arten er utbredt i Sør-Norge.

Arten sprer seg til Norge via internasjonal handel med infiserte pæretrær. Det samme forekommer innad i Norge. I tillegg spres arten fra plantefelt/plantasjer til omkringliggende pæretrær.

Arten har et middels stort invasjonspotensial, særlig når den først har fått fotfeste i nye bestand av plantetrær. Arten kan vanskelig spre seg over større distanser uten menneskelig hjelp i form av utilsiktet transport av arten mellom vertsplantene.

Pærebladgallmygg kan gjøre stor skade på unge pæretrær, særlig i planteskoler.

Konklusjon

Pærebladgallmygg, Dasineura pyri, har sin naturlige opprinnelse i Sør-Europa og Asia. Arten ser ut til å være godt etablert i Norge, og ingenting tyder på at arten vil forsvinne fra norsk natur. Den lever utelukkende på pære. Det er ikke forventet at arten vil ha noen stor økologisk effekt. Pærebladgallmygg vurderes i kategori "lav risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er antatt å ha begrenset forekomstareal. Arten ansees som fragmentert og at der er nedgang i forekomstareal, kvalitet på artens habitat, antall lokaliteter og antall reproduserende individ.
Gjeldende rødlistekriterium
B2a,b
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
10
Beskriv underliggende antakelser og data
Det er antatt at arter sprer seg til nye avlinger av pære hvert år.
Ekspansjonshastighet i m/år
158.89

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten lever kun på pære og artens evne til reproduksjon/spredning er således begrenset til de klimasoner hvor dyrking av pære er mulig.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 80 2 4 10 160 320 800
Utbredelsesområde (km2) 32000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Det er knyttet stor usikkerhet til tallene benyttet her og de er i all hovedsak basert på skjønn.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 16000 32000 100000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er utbredt i Sør-Norge.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2017 Sør-Norge 80
( 80   *  4) 		Det er knyttet stor usikkerhet til tallene benyttet her og de er i all hovedsak basert på skjønn.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten er vidt utbredt i Europa og finnes også i store deler av verden.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
  • Asia
Arten har sin naturlige opprinnelse i Sør-Europa og Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
Temperert - Tørt
  • Europa
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Subtropisk - Fuktig
  • Europa
Ukjent -
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Arten er vidt utbredt i det meste av verden.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Det er ukjent hvordan arten kom til Norge, men trolig ble den introdusert via internasjonal handel med infiserte pæretrær.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - Vet ikke

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) Ukjent Sør-Norge Ukjent Sør-Norge Ukjent Sør-Norge
Norsk natur Ukjent Sør-Norge Ukjent Sør-Norge Ukjent Sør-Norge

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T38 Treplantasje
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Arten blir trolig introdusert i norsk natur via internasjonal handel med infiserte pæretrær.
som parasitter på/i planter Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 0.33

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Pærebladgallmygg kan gjøre stor skade på unge trær, særlig i planteskoler.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Skuhrava, M. et al. 2010. Diptera. Chapter 10. In: Roques, A. et al. (Eds.) Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4 (2): 553-602.
  • Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i Norge - med svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim

Siden siteres som:

Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Dasineura pyri, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. September) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/526