Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater
Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Ingen kjent risiko NK
Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
| Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
| 13 | 23 | 33 | 43 | |
| 12 | 22 | 32 | 42 | |
| [11] | 21 | 31 | 41 | |
| Invasjonspotensial | ||||
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 1
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Bløtdyr og er terrestrisk.
Vollsnegl, Xerolenta obvia (Hygromiidae), er kjent som "heath snail" og forekommer typisk i kalkrik gressmark og lynghei. Arten kommer fra sørøstlige deler av Europa og regnes som en dørstokkart i Norge.
Fra Norge er kun denne ene forkomsten i Stavern, Vestfold, kjent, og det ble da funnet mange levende eksemplarer (Westerlund 1873), men det er ikke kjent om lokaliteten ble oppsøkt i tiden etter 1841. Det er heller ikke skrevet noe om aldersfordeling blant de observerte/belagte individene.
Vollsnegl spres med organisk materiale og annen last.
Arten har kun blitt registrert en gang i Norge, men kan tenkes å etablere seg i Sør-Norge og særlig langs kysten i fremtiden.
Vollsnegl er vektor for plante-patogener som Fusarium sp. og Phytophtora sp. Den overfører også parasittene Protostrongylus rufescens, Davainea proglottina and Dicrocoelium dendriticum til sau og geit.
I Norge har vi kun hatt en temporær populasjon av vollsnegl, og ingenting tyder på at arten fremdeles finnes her. Nye populasjoner kan tenkes å oppstå i forbindelse med legging av Sedum-matter, jf. tilfeller i Sverige. Arten er vurdert til "ingen kjent risiko".
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 1 < 10 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 1 < 50 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
| Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
| Bestandsstørrelse | 20 | 1 | 20 | 20 | 20 | |||
| Forekomstareal (km2) | 4 | 1 | 4 | 4 | 4 | |||
| Utbredelsesområde (km2) | ||||||||
| Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
|---|---|---|---|
| Potensielt forekomstareal (km²) | 10 | 50 | 100 |
| Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
|---|---|---|---|---|
| Øs | Østfold | ✘ | ||
| OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
| He | Hedmark | |||
| Op | Oppland | |||
| Bu | Buskerud | ✘ | ||
| Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
| Te | Telemark | ✘ | ||
| Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
| Va | Vest-Agder | ✘ | ||
| Ro | Rogaland | ✘ | ||
| Ho | Hordaland | ✘ | ||
| Sf | Sogn og Fjordane | |||
| Mr | Møre og Romsdal | |||
| St | Sør-Trøndelag | |||
| Nt | Nord-Trøndelag | |||
| No | Nordland | |||
| Tr | Troms | |||
| Fi | Finnmark | |||
| Sv | Svalbard med sjøområder | |||
| Jm | Jan Mayen |
Fra Norge er kun denne ene forkomsten i Stavern, Vestfold, kjent, og det ble da funnet mange levende eksemplarer (Westerlund 1873), men det er ikke kjent om lokaliteten ble oppsøkt i tiden etter 1841. Det er heller ikke skrevet noe om aldersfordeling blant de observerte/belagte individene.
| Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1841 | 1841 | Ved zirkonbruddet i Stavern (daværende Fredriksværn). |
4
( 4 * 1) |
Mange levende eksemplarer funnet av C.M. Poulsen i 1841. | Ve |
Arten er vanlig fra Tyrkia i øst til sentral-Europa i Vest. I Sverige er arten kjent fra et gammelt funn i 1906 (d'Ailly 1907) og en stor bestand på Helgö i Mälaren, etablert i forbindelse med legging av en Sedum-matte i 1998, og som i hvert fall overlevde to vintre (von Proschwitz 2001). Forekomst av mange ungdyr i ulike stadier tydet på god reproduksjon. Denne populasjonen er ikke fulgt opp siden, men det har tilkommet opplysninger om fire andre populasjoner under liknende omstendigheter: Öland, Vickleby 2002, Skåne, Malmö 2003, Småland, Tutaryd 2003, Östergötland, Linköping 2005 (T. von Proschwitz in litt.).
| Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
| Innendørs | ||||||||
| Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
| Norsk natur | ||||||||
| Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|
| Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
|---|---|---|---|---|---|---|
| T2-C-7 | åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T34 | Kystlynghei |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
| T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
| Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
|---|---|---|---|---|---|
| som parasitter på/i planter | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Ukjent | |
| med container/last | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Ukjent | |
| med organisk emballasje | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Ukjent |
Hatteland BA, Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Ottesen P, Søli G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Xerolenta obvia, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. October) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/525