Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Braula coeca

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 (22) 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Tovinger og er terrestrisk,parasitt.

Bilus er en art i familien bilusfluer (Braulidae) i ordenen tovinger (Diptera). Arten er en fremmed art i Norge. Den er utbredt over hele verden hvor det drives birøkt. Arten lever som ektoparasitt på honningbier (Apis mellifera Linnaeus, 1758). Hunnene legger egg i cellelokkene på vokskakene i bikubene og larvene gnager på vokskakene og livnærer seg på voks og pollen. Larvene forpupper seg i gangene. De voksne bilusene fester seg til biene og livnærer seg på nektar og pollen som den stjeler fra fra biens munn. Bilusene har preferanse for dronningene da disse fôres ofte og har lengre levetid. Som oftest finnes de på arbeidsbier, sjeldnere på droner. Dersom bilusene ikke får festet seg på en bie vil de dø i løpet av noen timer. I områder med kaldt klima dør bilusene i løpet av vinteren eller overvintrer som egg eller pupper.

Ifølge Norges Birøkterlag (pers. com.) er arten utbredt i Sør-Norge, men er i dag svært sjelden. I en rask rundspørring i 2011 kunne arten bare med sikkerhet påvises fra én kube i Møre og Romsdal. Grundig kontroll og behandling mot Varroa-midd, er også med på å holde bestanden av bilus tilbake.

Arten har trolig spredt seg til Norge ved at infiserte kolonier, eller dronninger, har blitt importert til landet og derfra kommet i kontakt med bier i Norge.

Arten gjør relativt liten skade der den opptrer, og bestanden reguleres naturlig så lenge det sankes honning fra kubene. Vurderes til å ha liten sjanse for spredning i Norge.

Arten ansees å ha liten økologisk effekt og ser ikke ut til å plage biene spesielt mye.

Konklusjon

Bilus, Braula coeca, er utbredt over hele verden hvor det drives birøkt. I Norge synes arten å være på tilbakegang, og kun én sikker observasjon kunne dokumenteres. Arten gjør relativt liten skade der den opptrer, og bestanden reguleres naturlig så lenge det sankes honning fra kubene. Bilus har lav risiko (LO) i Norge.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kvalifisert gjetning
Gjeldende rødlistekriterium
LC
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Kvalifisert gjetning
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Apis mellifera NA Nei Svak Nei Parasittering Nei Ja True

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten lever som ektoparasitt på honningbier.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 4 4 50 100 16 200 400
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

I en rask rundspørring i 2011 kunne arten bare med sikkerhet påvises fra en kube i Møre og Romsdal. Potensielt kan arten spre seg til hele landet der hvor det drives birøkt.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 15000 45000 100000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder ✘
Jm Jan Mayen ✘

Utbredelseshistorikk i Norge

Ifølge Norges Birøkterlag (pers. com.) er arten utbredt i Sør-Norge, men er i dag svært sjelden. I en rask rundspørring i 2011 kunne arten bare med sikkerhet påvises fra én kube i Møre og Romsdal. Grundig kontroll og behandling mot Varroa-midd, er også med på å holde bestanden av bilus tilbake.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2017

Utbredelseshistorikk i utlandet

Bilus forekommer over hele verden. Forekomsten er størst i områder med mildt middelhavsklima.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Bilus (Braula coeca) er utbredt over hele verden hvor det drives birøkt.

Nåværende utbredelse

Ukjent -
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Bilus (Braula coeca) er utbredt over hele verden hvor det drives birøkt. Forekomsten er størst i områder med mildt middelhavsklima. I områder med kaldt klima dør bilusene i løpet av vinteren eller overvintrer som egg eller pupper.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Det er ukjent når og hvordan arten kom til vurderingsområdet.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - Vet ikke

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent Ukjent

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
TS-T9_23 årevinger (veps)
0.1-1.9
TS-T9_23 årevinger (veps)
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i dyr Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Ukjent Arten spres via andre infiserte bikuber/bier.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Arten lever som ektoparasitt på honningbier, men den er nok mer til irritasjon enn skade. Tavlehonning vil kunne bli usalgbar fordi larvene gnager ganger i celleforseglingene.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Norges Birøkterlag. Bilus
  • Arnhart, L. 1923. Zur Entwicklungsgeschichte der Braula coeca Nitzsch. Zool. Anz. 56: 193-197
  • Atakishiev, T.A. 1971. The bee louse (Braula coeca Nitzsch). Pchelovodstvo 2: 16-17
  • Bradbear, N. 1988. World distribution of major honeybee diseases and pests. Bee World 69: 15-39
  • Imms, A.D. 1942. On Braula coeca Nitsch and its affinities. Parasitology 34: 88-100
  • Phillips, E.F. 1925. The bee-louse Braula coeca in the United States. Department of Agriculture Circular 334
  • Smith, I.B. & Caron, D.M. 1984. Distribution of the bee louse Braula coeca Nitzsch in honey bee colonies and its preference among workers, queens and drones. Journal of Apicultural Research 23: 171-176
  • ArtDatabanken. Braula coeca - Artfakta

Siden siteres som:

Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Hatteland BA, Ottesen P, Søli G, Velle G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Braula coeca, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 7. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/491