Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | [43] | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 3D
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Skogskjegg Aruncus dioicus er en moderat langlevd, flerårig urt med regelmessig blomstring og frøsetting og med spredning av fruktene (smånøtter) passivt, med vind og med dyr over korte til middels distanser. Arten er særbu, dvs. med egne hann- og hunnplanter, og frøformering skjer rimeligvis bare i bestander der begge kjønn er til stede. Arten er en populær hagestaude som dyrkes i stort omfang. Den er herdig til og med nordboreal. Den er i rask spredning og naturalisering i skog, kratt og på mer åpen mark i størstedelen av landet til og med mellomboreal, lokalt også i nordboreal.
Arten ble registrert forvillet første gang i 1923 ved Bærums Verk i Ak Bærum, allerede da naturalisert i skog. Siden da har arten økt voldsomt, med 50-100 % økning per tiår, og spesielt fra 1980 og utover. Arten er nå etablert i alle fylker nord til og med Troms, og fyller nesten sitt potensielle utbredelsesområde (polygon), men med stort potensial for videre fortetning (økning i forekomstareal). Hovedetableringen skjer i skog og skogkanter, med meget effektiv frøreproduksjon og mellomdistansespredning av frukter.
Arten er innført som hageplante og blir spredt ut fra hager med frø og med hageutkast.
Invasjonspotensialet er stort, med maksimum skår på både median levetid og ekspansjonshastighet (850-920 m/år). Arten har et stort invasjonspotensial i en lang rekke middels til meget næringsrike skogtyper.
Arten vurderes til middels økologisk effekt. Skogskjegg fortrenger andre planter der den danner massebestand. I næringsrike og spesielt i kalkrike skogtyper gjelder dette også sårbare planter.
Skogskjegg vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels stor økologisk effekt. Arten naturaliseres i stort omfang i nesten alle friske til fuktige, middels til meget næringsrike skogtyper (både lauvskog og barskog) og er meget ekspansiv, med effektiv fortrengning av stedegne arter. Arten har bare vært i rask ekspansjon i 30-40 år (lite for en flerårig art), men er allerede en alvorlig forurensning i norsk natur.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 3 Middels effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T4-C-3 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T4-C-7 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T4-C-18 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T4-C-4 | Ja | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T4-C-8 | Ja | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 1 | |||||||
Forekomstareal (km2) | 2160 | 3 | 5 | 8 | 6480 | 10800 | 17280 | |
Utbredelsesområde (km2) | 330000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 12000 | 20000 | 35000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | ✘ | ✘ | |
Tr | Troms | ✘ | ✘ | |
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Arten ble registrert forvillet første gang i 1923 ved Bærums Verk i Ak Bærum, allerede da naturalisert i skog. Siden da har arten økt voldsomt, med 50-100 % økning per tiår, og spesielt fra 1980 og utover. Arten er nå etablert i alle fylker nord til og med Troms, og fyller nesten sitt potensielle utbredelsesområde (polygon), men med stort potensial for videre fortetning (økning i forekomstareal). Hovedetableringen skjer i skog og skogkanter, med meget effektiv frøreproduksjon og mellomdistansespredning av frukter.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1921 | 1940 | Ak Bærum: Bærum verk fra 1923; ST Trondheim: Grilstad fra 1939 |
8
( 8 * 1) |
OsA,St | |||
1941 | 1960 |
20
( 20 * 1) |
OsA,Te,Ho | ||||
1961 | 1980 |
44
( 44 * 1) |
OsA,Te,Va,Ro,Ho | ||||
1981 | 2000 |
324
( 324 * 1) |
OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,Nt,Tr | ||||
2001 | 2016 |
1848
( 1848 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr | ||||
1923 | 2016 |
2160
( 2160 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1923 | Ak Bærum: Bærums Verk |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4-C-3 | lågurtskog |
|
2.0-4.9 |
|
2.0-4.9 | |
T4-C-4 | kalklågurtskog |
|
2.0-4.9 |
|
2.0-4.9 | |
T4-C-7 | bærlyng-lågurtskog |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 | |
T4-C-8 | bærlyng-kalklågurtskog |
|
2.0-4.9 |
|
2.0-4.9 | |
T4-C-17 | storbregneskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-18 | høgstaudeskog |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | ||
privatpersoners egenimport | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Utkast fra hager. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Aruncus dioicus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/479