Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Helicella itala stripesnegl

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er terrestrisk.

Stripesnegl, Helicella itala (Helicidae), er kjent som "heath snail" og forekommer ofte i kalkrik gressmark og lynghei. Den kommer trolig opprinnelig fra vestlige deler av Europa.

Arten har kun blitt funnet en gang i Norge. Dette skjedde en gang på midten av 1800-tallet og var kun et tomt skall, antatt innkommet med ballastsand. Til tross for flere besøk i det samme området i tiden rundt og etter det første funnet er arten aldri blitt gjenfunnet i Norge (Martens 1857, Esmark 1886, Økland 1925). Michael Sars, som gjorde funnet, flyttet til Oslo i 1854. Det er per 2017 ingenting som tyder på at arten fremdeles finnes i landet, og derfor ei heller noen fare for spredning. Dyret er belagt i NHM Oslo med j.nr. D3846.

Stripesnegl spres med organisk materiale og annen last.

Arten er vanlig i Vest-Europa inkludert Storbrittania og har etablert seg på en lokalitet i Sverige.Stripesnegl kan derfor tenkes å kunne etablere seg i Sør-Norge i fremtiden, og særlig langs kysten.

Den kan ha negativ effekt på jordbruket der den opptrer i store mengder, men ellers er lite kjent.

Konklusjon

Stripesnegl har bare blitt regisrert en gang i Norge, men arten kan potensielt etablere seg i fremtiden. Arten er vurdert til "ingen kjent risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1 1 1 1 1
Forekomstareal (km2) 4 1 4 4 4
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Basert på funnet fra Bygdøy, Oslo, på 1800-tallet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 10 50 100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten har kun blitt funnet en gang i Norge. Dette skjedde en gang på midten av 1800-tallet og var kun et tomt skall, antatt innkommet med ballastsand. Til tross for flere besøk i det samme området i tiden rundt og etter det første funnet er arten aldri blitt gjenfunnet i Norge (Martens 1857, Esmark 1886, Økland 1925). Michael Sars, som gjorde funnet, flyttet til Oslo i 1854. Det er per 2017 ingenting som tyder på at arten fremdeles finnes i landet, og derfor ei heller noen fare for spredning. Dyret er belagt i NHM Oslo med j.nr. D3846.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1857 1857 Bygdøy, Oslo, i en skog Kun ett, tomt skall er funnet, leg. M. Sars

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten er vanlig i Vest-Europa og registrert i sørlige deler av Skandinavia. I Sverige er arten funnet ved minst tre anledninger (von Proschwitz og Svensson 1998, von Proschwitz 2000). De to første i 1887 og 1934, men begge disse var temporære. I 1999 ble det oppdaget en stor og tilsynelatende livskraftig populasjon på Aspö, Blekinge, og i juli 2000 ble det her observert mer enn 2000 levende eksemplarer i ulike aldre. Det ble derfor konkludert med at arten har hatt tilhold her i lang tid. Også i Danmark er det flere funn, delvis som har forsvunnet igjen og delvis bestående (von Proschwitz og Svensson 1998). Disse funnene viser at arten også har potensial for å etablere seg på gunstige steder i Norge.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - Mellom 1854 og 1857

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T34 Kystlynghei
0.0-1.9
0.0
T21 Sanddynemark
0.0-1.9
0.0
T17 Aktiv skredmark
0.0-1.9
0.0
T2-C-7 åpen sterkt kalkrik grunnlendt lyngmark
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Overfører parasitter til sau og geit
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Martens E. von. 1857. Über die Binnenmollusken des mittleren und südlichen Norwegens. Malakozoologische Blätter. 3: 69-117
  • Økland, F. 1925. Die Verbreitung der Landgastropoden Norwegens. Jacob Dybvad. Oslo. 168+XII+1
  • Proschwitz T.v. og Svensson U. 1998. Faunistiskt nytt från Göteborgs Naturhistoriska Museum 1997 Göteborgs Naturhistoriska Museums Årstryck 1998: 15–20
  • Esmark B. 1886. On the land and freshwater Mollusca of Norway. Journal of Conchology. V: 90-131
  • Proschwitz T.v. 2000. Faunistiskt nytt 1999 – snäckor, sniglar och musslor Göteborgs Naturhistoriska Museum Årstryck 2000: 21–40

Siden siteres som:

Hatteland BA, Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Ottesen P, Søli G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Helicella itala, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/457