Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Anemonidium canadense kanadasymre

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kanadasymre Anemonidium canadense er en langlevd flerårig urt fra østre og nordre Nord-Amerika, med frøreproduksjon og med stort potensial for å spres. Den er utmerket tilpasset norske klima fra Sørlandet nord til Finnmark, og den vokser både lokalt med jordstengler og sprer seg mer vidt med frø. Dens eneste hinder i norsk natur er at den ikke er så attraktiv som mange andre anemoner i hagene.

Den første opplysningen fra Norge antyder begynnende spredning, i No Bodø: Grønnåsen, "Koch-hagen. Cult. beg. forvillet" 2000. Ved de to andre angivelsene er det allerede klar forvilling med etablering i skog og skogkanter: Øf Eidsberg: Høytorp fort 2002 og Oslo: Bygdøy 2007. Det eneste som hindrer denne arten fra rask spredning ut i norsk natur er at den dyrkes lite. De enkelte forvillete forekomstene av kanadasymre er trolig alle enkeltkloner, noe som kan begrense seksuell reproduksjon. Den naturaliseres lett i middelsrik, noe skyggefull skog og har et stort spenn i fuktighets- og næringstoleranse. Dersom arten blir vanligere i dyrkning kan ekspansjonen i norsk natur bli raskere enn dagens data antyder.

Arten er innført som hageplante, trolig spredt ut i norsk natur ved utkast og frøspredning fra hager. Fruktene er noe hårete og kan spres med dyr, men ikke med vind. Arten synes ikke sette god frukt i Norden (Uotila 2001).

Invasjonspotensialet er begrenset, en kombinasjon av begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten kan danne store og nokså tette bestander der den etablerer seg, men den dyrkes og forvilles for sjelden i Norge til at den kan ha stort invasjonspotensial.

Den økologiske effekten vil også begrenses av at arten ikke spres ofte og langt. Vi vurderer at arten ikke har noen negativ økologisk effekt.

Konklusjon

Kanadasymre vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig under 250 reproduserende individer (ramets), men vi mangler individtall fra alle de tre forekomstene. Dette tilsier median levetid på godt over 10 år for denne langlevde arten. Vi angir EN.
Gjeldende rødlistekriterium
D1 D2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
2
Beskriv underliggende antakelser og data
To nye forekomster de siste 16 årene (mørketall = 4) gir 2 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
82.27

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 12 2 4 6 24 48 72
Utbredelsesområde (km2) 15000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Vi regner med en viss økning i forekomstareal de neste 50 årene, ca 50 %. Arten er hardfør, men ikke spesielt dekorativ og sjelden å se i hager. Det er ikke mulig å anslå hvor i landet den kan dukke opp; den er hardfør til og med Finnmark.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 36 72 108

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Den første opplysningen fra Norge antyder begynnende spredning, i No Bodø: Grønnåsen, "Koch-hagen. Cult. beg. forvillet" 2000. Ved de to andre angivelsene er det allerede klar forvilling med etablering i skog og skogkanter: Øf Eidsberg: Høytorp fort 2002 og Oslo: Bygdøy 2007. Det eneste som hindrer denne arten fra rask spredning ut i norsk natur er at den dyrkes lite. De enkelte forvillete forekomstene av kanadasymre er trolig alle enkeltkloner, noe som kan begrense seksuell reproduksjon. Den naturaliseres lett i middelsrik, noe skyggefull skog og har et stort spenn i fuktighets- og næringstoleranse. Dersom arten blir vanligere i dyrkning kan ekspansjonen i norsk natur bli raskere enn dagens data antyder.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1981 2000 No Bodø: Grønnåsen fra 2000 4
( 4   *  1) 		No
2001 2016 Øf Eidsberg: Høytorp fort 2002; Oslo: Bygdøy Langvik 2007 12
( 12   *  1) 		Vi har inkludert No Bodø, sjøl om det ikke er noen rapport etter 2000. Øs,OsA

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Polart -
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Østlige og midtre Nord-Amerika, fra nemoral gjennom boreal til sørarktisk sone.

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2000

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2000 No Bodø: Grønnåsen, Kochhagen Sommerro, "har börjat sprida sej"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Uotila, P. 2001. Anemonidium (Spach) Holub. - I: Jonsell, B. (utg.). 2001. Flora Nordica, 2. Chenopodiaceae - Fumariaceae. The Bergius Foundation, The Royal Swedish Academy: 310

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Anemone canadensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. May) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/423